Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Dette bekymrer NATO-sjef Jens Stoltenberg:

De farligste truslene

Bruk av atomvåpen, masseødeleggelsesvåpen kombinert med ny teknologi og global oppvarming. Det er de alvorligste globale truslene, ifølge NATO-sjef Jens Stoltenberg.

ENDREDE TRUSLER: Fra forsvarsministermøtet i NATO, der ulike trusler mot NATO-landenes grenser har vært drøftet, er Jens Stoltenberg i München for den årlige sikkerhetskonferansen. Både Russland og Kina er tilstede på konferansen. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet.
ENDREDE TRUSLER: Fra forsvarsministermøtet i NATO, der ulike trusler mot NATO-landenes grenser har vært drøftet, er Jens Stoltenberg i München for den årlige sikkerhetskonferansen. Både Russland og Kina er tilstede på konferansen. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet. Vis mer

I dag starter sikkerhetskonferansen i München. Der møtes eksperter og verdens mektigste for å drøfte de største truslene og de mest akutte konfliktene i verden. NATO-sjef Jens Stoltenberg er en av hovedtalerne.

USA stiller med utenriksminister Mike Pompeo og forsvarsminister Marc Esper. Frankrikes president Emmanuel Macron kommer. Russland sender utenriksminister Sergei Lavrov. Også Kinas utenriksminister Wang Yi har meldt sin ankomst.

Statsminister Erna Solberg (H) leder den norske delegasjonen.

Truer menneskeheten

På spørsmål fra Dagbladet i forkant av sikkerhetskonferansen svarer Jens Stoltenberg som følger på hva som er de største globale truslene nå:

- Klimatrusselen og atomtrusselen.

- Begge truslene er veldig alvorlige, men på ulike måter. De grunnleggende truslene for oss som menneskehet er jo klimatrusselen og atomtrusselen. Den ene, global oppvarming, er ikke til å unngå. Den skjer. Men vi må jobbe for å begrense skadevirkningene og tilpasse oss.

- Atomtrusselen er helt annerledes. Den må vi unngå at skjer. Det er for sent å tilpasse oss etter at atomvåpen er brukt, sier Stoltenberg til Dagbladet.

- Så er det fattigdom, som ikke er en trussel, men et faktum i verden i dag. Spørsmålet er hvordan vi kan avskaffe fattigdom samtidig som vi løser klimaproblemene og sikrer freden, sier Stoltenberg.

Døde atomavtaler

Som generalsekretær for NATO jobber han med å hindre bruk av atomvåpen, selv om avtalen om forbud mot atomraketter mellom USA og Russland, INF-avtalen, er død.

NATO stilte seg i fjor bak USA og konkluderte med at Russland over lang tid har brutt INF-avtalen. På forsvarsministermøtet denne uka redegjorde Stoltenberg for NATOs svar på Russlands nye rakettsystem.

- Russland har over mange år investert i nye rakettsystemer og nye atomvåpen. Derfor er det et bilde NATO allerede har begynt å svare på. Vi har begynt å tilpasse oss til en ny virkelighet på flere måter: Gjennom vårt eget luftvernsystem, gjennom å investere i nye avanserte våpensystemer, som de nye kampflyene, ved å øke beredskapen til styrkene våre, sier Stoltenberg.

Han viser til at NATOs innsatsstyrke er fordoblet og at NATO-styrker er utplassert i øst.

- Vi kommer ikke til å speile Russlands opprustning rakett for rakett eller stridsvogn for stridsvogn. Men vi har begynt en tilpasning, sier Stoltenberg.

Fryktede raketter

Det er Russlands SSC8-raketter som USA og NATO mener er i strid med INF-avtalen.

- Derfor ser vi på ytterligere tiltak innen luftvern, konvensjonelle våpensystemer, beredskap, øvelser og andre tiltak. USA har begynt å teste nye våpensystemer, også mellomdistansevåpen, og de har også begynt å utplassere nye raketter på sine ubåter. Det er ikke et NATO-vedtak, men det er en del av et større bilde, framholder NATO-sjefen.

Han understreker at det aller viktigste er rustningskontoll. Stoltenberg mener det er alvorlig at avtalene som satte et tak på antall våpen, er i ferd med å forsvinne.

- INF-avtalen finnes ikke lenger, og den andre avtalen, Nye Start-avtalen, utløper neste år, og hvis vi ikke klarer å reforhandle den, er det for første gang siden 70-tallet ingen begrensinger på antall atomvåpen det er tillatt å ha, sier han.

- Alle atomvåpen er farlige, men noen farligere enn andre. Når det gjelder tradisjonelle langdistanseraketter, er det noe varslingstid. Nå finnes det raketter som både kan bære konvensjonelle og kjernefysiske stridshoder, og har ekstremt lav varslingstid, som de russiske SSC8-rakettene. Det skaper rom for misforståelser og gale beslutninger. Det er dette som gjør det så alvorlig, fortsetter han.

Klimatrusselen kan vi begrense skadevirkningene av. Atomtrusselen kan vi unngå. Men hvis atomvåpen blir brukt, er skadevirkningene absolutte, sier Stoltenberg.

«Trussel av eksistensiell karakter»

Terror er også en stor trussel mot mennesker i hele verden. I NATO er kampen mot terroristgrupper som IS og Taliban en hovedsak.

- Terror er en alvorlig trussel, men ikke som klima- og atomtrusselen eksistensiell for hele menneskeheten. Men hvis terrorister får masseødeleggelsesvåpen, da snakker vi om en alvorlig trussel av eksistensiell karakter, påpeker Stoltenberg.

Han åpner for tanken om at en enorm teknologisk utvikling totalt vil endre måten som krig føres på. Stoltenberg trekker parallellen til første verdenskrig:

- En av de sjokkerende tingene jeg har lært fra første verdenskrig, er at de ikke hadde tatt inn over seg konsekvensene av den industrielle revolusjon. De gikk rundt i fargede uniformer og marsjerte over slagmarken mens de ble meid ned av maskingeværer. Hundretusenvis av soldater døde helt unødvendig fordi generalene ikke hadde tatt inn i sin planlegging konsekvensene for krigføring av den industrielle revolusjon.

Russland satser mest

Oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, er enig med Stoltenberg, og legger til at amerikanske og russiske atomvåpen blir stadig mer brukervennlige.

NY KRIGFØRING: Digitalisering øker landenes såbarhet for angrep fra fiender, sier professor, oberstløytnant Tormod Heier. Foto: Forsvarets Høgskole.
NY KRIGFØRING: Digitalisering øker landenes såbarhet for angrep fra fiender, sier professor, oberstløytnant Tormod Heier. Foto: Forsvarets Høgskole. Vis mer

- De går raskere, med større presisjon, og kan avfyres fra lenger hold – med ladninger som er ment å ødelegge uten at de er så kraftige at de fører til en massiv gjengjeldelse. Russland satser mest, fordi det er Russland som er svakest i konvensjonell krigføring, sier Heier.

Han sier at landene som møtes i München, er svært avhengige av et fungerende internett.

- Dette er den nye måten å føre krig på, og gisselet er sivilbefolkningen. Det skal nemlig svært lite til før forstyrrelser i statens tjenestetilbud, innen for eksempel levering av strøm, vann, mat og medisiner, fører til uroligheter. Det er dette som skaper politisk press og som kan påvirke hvilket utfall en sikkerhetspolitisk krise får, sier Heier.

Stormaktsrivalisering

Ifølge Heier er det imidlertid grunn til å frykte den gradvise forvitringen av institutsjoner som FN, EU og NATO. Dette er flernasjonale samarbeidsordninger som binder stormaktene til masta gjennom forpliktende avtaler. For småstater som Norge har internasjonale regler og institusjoner har alltid vært småstatenes førstelinjeforsvar.

- Flere av institusjonene slites nå av interne spenninger. Dette skyldes blant annet at vi i dag lever i en overgangsfase fra et unipolært system med USA i sin midte, til et bipolært system der Kina i økende grad trer frem og utfordrer USAs politiske, økonomiske og sågar militære dominans. Alle ser at USA tidvis fremstår som en vaklende stormakt, noe som gir de regionale rivalene Kina, Russland og Iran blod på tann, sier Heier.

Han peker på at det også i Europa er polarisering og framvekst av høyrepopulistiske krefter.

- Dette fører til at nasjonale prioriteringer blir viktigere enn flernasjonale, overstatlige og kollektive løsninger. Dermed svekkes også det mellomstatlige samholdet på kontinentet, sier Heier.

Et svekket vesten?

Et spørsmål som stilles på årets München-konferanse er om Vesten og vestlige verdier taper terreng. «Westlessness» er et begrep som lanseres i Munich Security Report 2020.

- Vesten blir utfordret både innenfra og utenfra, delvis fordi vi ikke lenger har en felles forståelse for hva det betyr å være en del av vesten. Dette skjer med et bakteppe av en sterkere ikke-vestlig verden og en økning av globale trusler og kriser som vesten burde stå sammen mot, skriver lederen for München-konferansen, Wolfgang Ischinger.

Stoltenberg er ikke enig i at Vesten er svekket.

- Hvis man med Vesten mener Nord-Amerika, Europa og partnerland, og spør om vi er til stede mange steder, om vi er sterke, og om vi er i stand til å forsvare oss og våre verdier, så er svaret ja.

- Det er selvsagt uenighet mellom allierte, for eksempel om handel og om klimaendringer. Men når det gjelder NATO og sikkerhet, er realiteten at Nord-Amerika og Europa gjør mer sammen nå enn vi har på gjort på flere tiår, framholder Stoltenberg.