De fattige der, og her

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  På Kristelig Folkepartis strategikonferanse i helga lekket statsminister Kjell Magne Bondevik at regjeringen i budsjettet foreslår en ekstra milliard til verdens fattige. Den forestillingen blir helt surrealistisk når du i avisa dagen etter kan lese om 19-årige Yawar fra Pakistan som fikk avslag på sin søknad om opphold, ble fratatt all offentlig støtte og sultet i en måned før han druknet seg.
  •  Forklaringen ligger selvsagt i at bistanden til verdens fattige utenfor Norges grenser er Kristelig Folkepartis ansvar i regjeringen, mens jernnevepolitikken mot de fattige som dukker opp ved våre grenser, er Høyres og Erna Solbergs ansvar. Høyre må demme opp for flukten av velgere til Fremskrittspartiet. Derfor har kommunalminister Solberg i regjeringen som ledes av Kjell Magne Bondevik med landets største hjerte for de fattige i verden, nå i tre år ført et stadig mer brutalt språk og regime rettet mot mennesker som er brune i huden og har håp i hjertet om et bedre liv enn det de flyktet fra. Direktivet som trolig drev 19-årige Yawar i døden, forbyr offentlig ansatte å yte hjelp med offentlige midler til et menneske som har fått endelig avslag. Yawar gikk i søppelkassene om natta mens han ble mer og mer innesluttet og utsultet.
  •  Det kan gå kaldt nedover ryggen på noen hver når kommunalminister Erna Solberg dukker opp i radio og TV og i avisintervjuer og forsvarer sine ymse regelverk. Hun lener seg tungt på papirlogikken i at skattebetalerne ikke skal fø på mennesker som ikke har fått opphold her. Problemet oppstår når hun og vi konfronteres med at søkeren med avslaget ikke bare er en søknad på et papir, men et levende menneske med krav på menneskeverdig behandling. Da burde selv Høyres konkurranse med Fremskrittspartiet om hvem som er mest innvandrerfiendtlig, vike for alminnelig medmenneskelighet.
  •  Inntil statsministeren gjeninnfører nestekjærligheten i behandlingen av de fattige som er kommet til Norge, framstår ekstramilliarden til de fattige langt borte som hyklersk ansvarsfraskrivelse.