De festlige verdier

Noen verdier kommer gratis, andre verdier må du betale dyrt for. Bluesverdien er alltid festlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DAG igjen skulle hele den vestlige verden ha ment noe substansielt om Irak-krigen, og da mener jeg både religions- og borgerkrigen satt i scene av De Forente Stater med kristlige venner. Nei, forresten. Jeg skulle ha kastet seg inn som en akademisk kulturtorpedo i debatten, Linn Ullmann vs Trond Giske, der førstnevnte leder klart på poeng. Nei, forresten. Jeg skulle ha forsket på nordlyset eller tegnet Allah Baba og Jesus fra Nazareth (bassist) sammen på en strand før tidevannet kom og visket ut alle spor etter de troende, og deretter søkt om eksil i en uutgitt diktsamling. Nei, fanker\'n. Sigurd Allern skulle sjølsagt ment noe mer om Memo, Klassekampen, DN, VG, Nationen, Dagbladet, Ny Tid og Memo igjen, mens Rigmor Mortis (søster) synger Elvis-klassikeren «Moody Blue». Jeg mener, vestlige verdier handler jo om den lønna vi ikke får i himmelen.

FESTLIGE VERDIER er en mer farbar gate. Festlige verdier er uavhengig av religiøs overbevisning, kjønn, rase, profesjon og minstelønn. De fleste tenkende mennesker har et sett med festlige verdier som tidvis er mer vesentlige enn de vestlige verdier. Har de forresten vestlige verdier i Østerrike?

PYTT, lørdag kveld var det fordervet flatfyll Norge rundt, også kalt urfestlige verdier. Mange lokale velhus, kafeer og klubbhus inviterte til musikk, blåveis og dans. Et sted i spekepølsenasjonen var bortimot 500 personer samlet for å ønske en gammel kulthelt velkommen. Velkommen til bygda, Chris Farlowe fra nord-Londonstrøket Islington, døpenavn John Henry Deighton. Chris Farlowe? Ja, den hese stemmen fra London. Bluesrøsten fra helvete (unnskyld alle dere som mener det bannes for mye på trykk i norsk presse). For jeg gjentar, bluesrøsten fra helvete som sist hadde en hit i 1966 med låta «Out of time».

CHRIS FARLOWE er fortsatt vår mann. Vi som brukte lørdagskvelden på en reise til en lokal kro. Til Eidsvoll Rock- og Bluesklubb (landets eldste/25 år i år) som hadde klart det kunststykket å lure Chris til Norge. Selveste Farlowe, med et utseende som minner om Ringeren fra Notre Dame og Freddy Kreuger, men som fortstatt i en alder av 65 synger svart. Nebbenes kafeteria var kledd i grått hår, pardans, halvlitere, barter, hvite strømper, trange jeans, oppsatt hår, svarte skinnvester og Peeters, kongen av bluesklubben. Den eneste vi savnet var Smith.Chris Farlowe kom på scena. Under jungelskjorta bar han ei t-skjorte, donert av lokale hvitvinsrotter (ja, det er bare å tilstå) der påskriften lød «Chris: You\'re not OUT OF TIME/Ole Skuta Bluesband- og Dria Soulorkester med venner». Farlowe smilte ondt og sang så det knaket i Grunnloven. Til høsten skal The Voice ut på turne igjen, med det dinosauriske progrockbandet Colosseum. En aften for de få det også. Heldigvis at Out Of Time-generasjonen slapp idolitiet. PS: Festlige verdier på åtte bokstaver? Hva er det? Send inn.