Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- De fleste drap oppklares

Fungerende Kripos-sjef Håkon Skulstad understreker at oppklaringsprosenten i drapssaker i Norge er høy.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens Dagbladet tar utgangspunkt i 14 uoppklarte drapssaker på fem år, forholder Kripos seg til en annen statistikk. Dagbladet regner de 14 drapssakene som uoppklart, selv om det i seks av sakene er en siktelse. De siktede erkjenner nemlig ikke straffskyld.

Kripos opererer med 15 uoppklarte drapssaker siden 1975. Tallet blir totalt sett mindre fordi Kripos bare betegner en sak som uoppklart når det ikke foreligger siktelse, eller at saken er henlagt.

- En sak er strengt tatt ikke oppklart før det foreligger en rettskraftig dom. Det er saker hvor det ikke foreligger en siktelse, eller at saken er henlagt, som gir grunn til bekymring. Siden 1975 er det 15 saker hvor det ikke foreligger en siktelse, eller saken er henlagt. Ni av sakene er fra 1991, eller seinere, seks av sakene er fra 1995 eller seinere. Ved årsskiftet 1999/2000 var det fortsatt ingen siktelse i seks av sakene fra 1999. Dette tallet er nå redusert til bare to saker uten siktelse. Hittil i år er det begått 27 drap. I alle sakene bortsett fra Baneheia-saken foreligger det nå siktelse, sier Skulstad.

Han mener det er for tidlig å trekke en endelig konklusjon om det er en trend at færre saker oppklares.