BRUKER IKKE «DØD»: I omkring 70 prosent av dødsannonsene som ble analysert, ble ikke ordet «død» brukt. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
BRUKER IKKE «DØD»: I omkring 70 prosent av dødsannonsene som ble analysert, ble ikke ordet «død» brukt. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

- De fleste hadde faktisk ikke dødd, men «sovnet inn», «reist hjem til Jesus» eller «endelig fått hvile»

Dør ikke folk lenger? spør psykologspesialist etter å ha analysert dødsannonser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Spesialpsykolog ved senter Senter for Krisepsykologi, Elin Hordvik, har i mange år lest dødsannonsene i avisa.

Hun jobber mye med krisepsykologi, alvorlig syke og etterlatte etter ulike dødsfall og ønsket å gå nærmere inn på innholdet i dødsannonsene.

Over tre uker gikk hun systematisk gjennom hva som sto i Bergens Tidendes dødsannonser, skriver hun selv på senterets fagblogg.
 
Hordvik undret seg over det hun oppfattet som en tildekking av temaet død. Det viste funnene hennes også, og de færreste brukte ordet «død» i dødsannonser.

- De fleste hadde faktisk ikke dødd, men de hadde «sovnet inn», de hadde «gått bort», blitt «revet bort»,  de hadde «reist hjem til Jesus», eller de har «endelig fått hvile», og noen hadde «tapt kampen mot kreften», skriver hun.

Oppmerksomhet Innlegget og analysen av annonsene har fått mye oppmerksomhet, og er i dag også omtalt i Bergens Tidende.

Over 70 prosent av de 215 dødsannonsene hun analyserte, inneholdt ikke verbet «døde».

- Dette er noe jeg har lagt merke til og tenkt på i flere ord. Jeg har ikke sett systematisk over tid om noe har forandret seg, men jeg er sikker på det har skjedd noen endringer. På den ene siden er man blitt mer åpne om hva døden er, men det foregår også en merkelig tildekning av døden, sier Hordvik til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener samfunnet er mer åpne om døden i dag, men stiller samtidig spørsmål om hvorfor man ikke bruker ordet.

- Over de siste 30 åra har man snakket mer om hva døden er, at noen har dødd, og at man kommer til å dø. Foreldre forteller alvorlig syke barn at de kan dø, og foreldre som mister barn er glade de har vært åpne med dem om døden, sier hun.

Ordbruken er imidlertid ikke nødvendigvis i takt med åpenheten omkring emnet.

- Man bruker andre ord, og pakker dem inn og forskjønner dem. Det er noen formuleringer jeg aldri har sett før, og jeg er veldig opptatt, overfor både voksne og barn, av at vi bruker ordet «død», sier hun.

Formuleringen «sovnet stille inn» har hun sett mye brukt.

- Begravelsesbyråene sier ofte at det er det de pleier å bruke, og etterlatte følger det rådet. Samtidig kan det være nifst for barn, som kan bli redd for å dø mens de sover. Derfor er det viktig å være mer direkte med ordene, sier hun.
 

Sterkt ord I blogginnlegget skriver Hordvik blant annet at hun finner det underlig og fremmed når for eksempel en statsminister bruker andre begreper.

- De snakker om den eller den som er «gått bort» (samtidig som han/hun raskt legger til: «og våre tanker går til de pårørende ...»). Det blir bortsnakk, og litt «teknisk».

- Det er mye mer informativt om man bruker ordet «død». Samtidig er dødsannonser blitt mer åpne, og folk skriver «valgte å ta livet sitt» eller «avslutte livet». Det står altså at noen har begått selvmord. Slik informasjon kan gjøre det lettere å møte folk. Kanskje man ikke har tort eller orket å si det, men dette er i hvert fall en åpenhet som ikke var til stede før, sier hun.

Hun tror noe av grunnen til at folk ikke bruker «død», er fordi det er sterkt.

- Ordet er veldig sterkt og kan være vondt. Jeg er imidlertid veldig bevisst på å bruke det. Når jeg snakker med folk som sier noen har gått bort, svarer jeg: «Hvordan var det etter at hun døde?» Jeg bruker aktivt «død» for å få virkeligheten på bordet, sier hun.

ANALYSERTE: Psyklogosispesialist Elin Hordvik ved Senter for Krisepsykologi. Foto: Senter for Krisepsykologi
ANALYSERTE: Psyklogosispesialist Elin Hordvik ved Senter for Krisepsykologi. Foto: Senter for Krisepsykologi Vis mer