GUTTA PÅ ISEN:  På femtitallet var heltenes tid over, sier Harald Dag Jølle. Bildet er fra noen tiår tidligere, da Oscar Wisting (bildet) var med på Amundsens ekspedisjon til Sydpolen i 1911. Foto: NTB / Scanpix
GUTTA PÅ ISEN: På femtitallet var heltenes tid over, sier Harald Dag Jølle. Bildet er fra noen tiår tidligere, da Oscar Wisting (bildet) var med på Amundsens ekspedisjon til Sydpolen i 1911. Foto: NTB / ScanpixVis mer

«De fleste mannfolk som reiser til sydpolen, gjør det fordi de er lei av sure hustruer»

Avisartikkel fra 1959 om polfarere har kanskje fortsatt noe for seg?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Polfarerne har alltid fascinert nordmenn, med sine farlige reiser inn i isødet, langt fra sivilisasjonen. Og langt fra familiene.

Polarhistorie.no (et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt, Troms fylkeskommune og Universitetet i Tromsø) la i går ut en avisartikkel fra 1959 med overskriften «Hvorfor mannfolk drar til sydpolen» fra Morgenposten (som ble nedlagt i 1971).

Lykkelige i sorgløse omgivelser Philip Law, en britisk lege, fulgte polekspedisjoner i 12 år, og skrev en rapport, som han la fram på en konferanse i Buenos Aires, og som det refereres fra i artikkelen.

Det står blant annet: «De fleste mannfolk søker isørkenen fordi de er lei av sure hustruer og den desperate sosiale striden for hele tiden å stå på høyde med naboen».

Morgenposten skriver også at Law «fremholder at menn som ikke har klart å tilpasse seg det moderne samfunn ofte føler seg både lykkelige og sikre når de kommer til Antarktis der det eksisterer et fullstendig klasseløst samfunn uten sorger og bekymringer av det slag man finner i siviliserte samfunn».

Men han konkluderer med at menn som rømmer fra ulykkelige ekteskap aldri blir gode arbeidere.

- Ei skattkiste - Hvor fant dere dette?

- Vi har et vanvittig svært klipparkiv med polarsaker fra 1928 til 2000-tallet. Det er ei skattkiste. Jeg jobber med et prosjekt om polarpolitikk og aktiviteten i Antarktis på slutten av 1950-tallet. Jeg lette gjennom mange konvolutter med avisklipp, og da fant jeg det, sier Harald Dag Jølle, historiker og forsker ved Norsk Polarinstitutt og redaktør for Norsk polarhistorie.
 
Saken var en NTB-melding og sto i flere aviser, forteller Jølle, deriblant VG, Vårt Land, Arbeiderbladet og Friheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De valgte litt ulike overskrifter. VG hadde «Når menn blir lei av sure hustruer». I Vårt Land var tittelen «Vår egen skyld at mennene drar til Sydpolen», det ser ut som det er skrevet fra hustruens ståsted. I Arbeiderbladet sto det «Ektemenn til Antarktis for å slipp fra sine sure koner. Men snart følger kvinner etter!»

Borte i et år - Å måle seg med naboen er jo et evig problem. Er det fortsatt dette som kjennetegner de som drar tror du?

- Dette er slutten av femtitallet, når den heroiske perioden er over. Dette er ikke folk som går en skitur over sørpolen. Dette er folk som overvintrer, som er borte ett år.

Jølle har også lagt ut en sak på polarhistorie.no om setesdølen Sigurd Helle, som er litt relatert, men med annen begrunnelse.

- Han ledet en ekspedisjon som skulle være to år. Så ville norske myndigheter ha han der et år til. Han svarte ubetinget ja. Seinere uttrykte han at han hadde blitt så forferdelig sjøsjuk på vei nedover, så han ville utsette båtturen hjem igjen lengst mulig.
 
- Har det blitt gjort noe mer forskning på sånt som du kjenner til?

- Jeg vet ikke hvordan dette ble gjort. Mange har skrevet  om hvilke dragninger som gjør at folk drar til polene. Men så rene ord for pengene er det ikke så ofte man ser.
 
Nå går kvinnene - Polfarerne var vel ikke så enkle å leve med selv?

- Det er jo så mangt. Den gang som nå var det nok mye forskjellige folk. Spørsmålet er hvilken tid og hva slags prosjekt man viser til. Det er skrevet på femtitallet, det var en overgangstid. De klassiske ekspedisjonene med Nansen og Amundsen hadde hatt en annen tidshorisont, de kunne vare opp til flere år. Nå kan man skype hjem til familien og være tilgjengelig, det er mer i samsvar med vanlig familieliv. Det ikke like fjernt, selv om du er like langt unna.
 
- Og nå, Liv Arnesen skal til Himalaya og flere andre kvinner går til polene?

- Det har skjedd fryktelig mye siden da. Men det er jo det morsomme med å lese gamle aviser.
 
Jølle har selvsagt vært på sydpolen selv, men avviser at det på noen måte var familierelatert.

- Jeg har gått på ski til Sørpolen selv, men det er ikke fordi jeg hadde sur kjerring!