De forsømte barna

En mørk tråd går gjennom barnevernets mer enn 100 år lange historie: Det klarer dårlig å hjelpe ungdom med store problemer vekk fra veien mot rus, vold og kriminalitet. De forsømte barna. I dag møter fem somaliske gutter mellom 15 og 18 år i Oslo byrett tiltalt for ran, ransforsøk, trusler og tyverier. Jeg kjenner ikke historiene til guttene som nå skal straffes for å ha ranet andre barn. Men jeg kjenner historien til en annen somalisk unggutt som har tilhørt Oslos gjengmiljø.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Faren hans var i krigen på Afrikas horn. Moren sendte ham til Etiopia da han var seks år, som åtteåring flyktet han til Kenya. Da han elleve år gammel kom til Norge uten mor eller far, sendte innvandringsmyndighetene og barnevernet ham fra Asker til Hønefoss, til Drevjsø, til Elverum, til Oslo, til Gausdal og tilbake til Oslo. «Jeg syklet rundt i Oslo for å finne ut hvor ungdommen holdt til,» uttalte landsmannen til de fem som nå sitter på tiltalebenken i Oslo byrett nylig til VG. Slik satte 19-åringen ord på én side ved overgangen fra et fattig land i krig, men med små forhold og tette sosiale bånd, til livet som ung og ensom i en rik storby. Det er ikke rart at det går riktig galt med noen av de unge asylsøkerne som har kommet til Norge. Særlig ikke når vi er så dårlige til å hjelpe dem.

  • I fjor rapporterte skolesjefen i Oslo at ingen visste hvilke problemer de 1300 grunnskolebarna som inntil da hadde kommet hit fra krigsområder bar på, og at det ikke fantes noe opplegg for å hjelpe dem til å bearbeide opplevelsene og takle det nye livet i Norge. Når deres traumatiske bakgrunn kom til uttrykk i atferdsproblemer, ble de unge flyktningene kasteballer mellom skole, psykiatri og barnevern.
  • For fire uker siden kom rapporten fra et utvalg ledet av professor Edvard Befring som har vurdert barnevernets status og framtid. På enkelte punkter er utvalgets rapport brutalt ærlig og svært deprimerende. Om barnevernets tiltak overfor barn og unge med atferdsproblemer skriver Befring-utvalget: «Men ett hundre år etter denne reformen (vergemålsloven, red.anm.) må vi konstatere at vi fremdeles står praktisk talt uten troverdige virkemidler i arbeidet med disse problemene.» Utvalget beskriver fravær av forebyggende ungdomsarbeid, mangel på samarbeid mellom ulike hjelpeinstanser, et institusjonsapparat med dårlige resultater, sprikende og manglende faglig innhold og med mange ansatte uten kompetanse.
  • Mens vi i vergemålslovens og den første barnevernslovens tid sendte slemme unggutter til spesialskoler på landet, sender vi dem i dag til dårlige institusjoner eller skiftende fosterhjem, med like dårlige resultater og like langt fra guttenes hjemmemiljø. I november i fjor var 53 ungdommer plassert på private barnevernstiltak i Aust-Agder. Ingen av disse var fra fylket, men kom fra Oslo, Akershus og Hordaland. Forskjellen er at ungdommene i dag ikke får bank mens de er under barnevernets omsorg, men får ride, dykke og hoppe i strikk.
  • Sist onsdag kom en rapport fra Oslo kommune om krysningsfeltet mellom barnevern og barne- og ungdomspsykiatri som gjør bildet enda mer nedslående. Kort fortalt er brorparten av de mest behandlingstrengende ungdommene klienter hos barnevernet, mens psykiatrien behandler de friskeste. Innvandrerungdom med psykiske problemer er underrepresentert i barne- og ungdomspsykiatrien. Barnevernet søker ikke behandling for ungdom som trenger det, og psykiatrien stenger døra for de vanskeligste ungdommene.
  • Hvorfor står det så dårlig til? Én forklaring er åpenbar: Barnevernet har tradisjonelt rettet seg mot omsorgssvikt i hjemmet. I dag er samfunnet rundt en like viktig faktor når ungdom får problemer: Et arbeidsmarked som stiller høye krav, sterkt kommersielt press, lett tilgang på narkotika, utbredt voldskultur, kulturkonflikter knyttet til innvandringen. I dagens samfunn kreves en annen tilnærming og et annet sett av tiltak enn enda flere barnevernspedagoger som er trenet i vanskelige samtaler med uansvarlige foreldre. Det kreves først og fremst forebyggende ungdomsarbeid over et bredt spekter. For én ting vet barnevernet: Når en 17 åring står til knes i rus, kriminalitet eller andre atferdsproblemer, er det ofte for seint å hjelpe.