De første britiske bosetterne i Amerika måtte ty til kannibalisme for å overleve

Avslørt av hodeskallen til 14 år gamle «Jane».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Nye funn av beinrester etter de første britiske bosettere i Amerika avslører hvor tøft det var å overleve for de første europeerne som slo seg ned på den andre siden av Atlanterhavet.

Arkeologer og rettsmedisinere har studert de nye beinfunnene og konkluderer entydig med at beboerne i Jamestown ble tvunget til kannnibalisme gjennom den harde vinteren i 1609-10.

Jamestown ble etablert i 1607, 13 år før pilgrimene kom til Plymouth Rock, og er regnet for å være den første britiske kolonien i Amerika.

- Hensikten var å spise hjernen Det har tidligere vært støtte i skriftlige kilder for at europeiske bosettere spiste kjøtt fra døde mennesker, men det er hodeskallen til en 14 år gammel jente som har gitt de første sikre bevisene. Det kommer fram i forskning lagt fram av stiftelsen Historic Jamestowne.

- Det er mange, dype kutt i hodeskallen. Kutt i pannen, kutt i bakhodet og også stikkhull på venstre side av hodeskallen. Dette ble gjort for å fjerne huden fra hodeskallen, forklarer rettsmedisiner Doug Owsley ved Smithsonian National Museum of Natural History i Washington DC, til BBC.

- Hensikten var å ta ut hjernen av hodeskallen for å spise den. Disse menneskene opplevde ekstrem hungersnød, så alt tilgjengelig kjøtt ville bli brukt.

«Jane» overbeviste forskerne Jamestown ligger i den nåværende staten Virginia, det var Virginia Company of London som grunnla Jamestown, sør for Washington i dagens USA.

Forskerne har gjenskapt hvordan den 14 år gamle jenta så ut og gitt henne navnet «Jane» (etter Jane Doe, journ.anm.), for å gjøre historien mer levende.

Det er ikke klart hva «Jane» døde av, men forskerne kan slå fast at hjernen hennes ble fjernet raskt etter at hun døde, siden hjerner fort blir uspiselige, og at den som skar ut hjernen hennes ikke var en trent slakter og sannsynligvis hadde hastverk.

Et tilsvarende kjøttstykke fra et dyr ville blitt regnet for å være en delikatesse på 1600-tallet, sier forskerne videre.

Beleiret i seks måneder Vinteren 1609-10 omtales som den store hungersnøden i skriftlige historiske kilder og regnes for å være blant de mest grusomme tidene for de tidlige bosetterne i Amerika. James Fort, den første delen av det som seinere ble Jamestown, var beleiret av de innfødte indianerne og hadde ikke nok mat gjennom vinteren.

Først spiste de utvandrede britene hestene, så ble hunder, katter, rotter, mus og slanger spist. Noen spiste til og med læret på skoene sine for å stille sulten.

Hvor mange av de døde bosetterne som ble spist er ikke klart, men etter seks måneder med beleiring og hungersnød, levde kun 60 av 300 personer som opprinnelig levde der.

MERKER I HODESKALLEN: Merkene i «Janes» hodeskalle er av samme type som oppstår når man skjærer kjøtt av bein. Forskerne tror en av de desperate settlerne spiste hjernen til «Jane» kort tid etter at hun døde.
MERKER I HODESKALLEN: Merkene i «Janes» hodeskalle er av samme type som oppstår når man skjærer kjøtt av bein. Forskerne tror en av de desperate settlerne spiste hjernen til «Jane» kort tid etter at hun døde. Vis mer

- De gjorde kun det de måtte gjøre for å overleve, sier Owsley om kannibalismen.

JAMES FORT: Her i James Fort holdt settlerne unna for kulda og indianere som beleiret dem gjennom en hard vinter.
JAMES FORT: Her i James Fort holdt settlerne unna for kulda og indianere som beleiret dem gjennom en hard vinter. Vis mer