Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

De friskeste først

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I det nåværende finansieringssystem for sykehusene, det såkalte stykkprissystemet, blir pasientene behandlet etter et takstsystem. Men som programmet «Puls» på NRK viste i går, har dette systemet en del utilsiktede, alvorlige bivirkninger. Takstsystemet skiller ikke alltid mellom kompliserte og lettere skader; følgelig får sykehuset samme betaling fra staten enten pasienten må legges inn for noen dager, eller blir utskrevet etter noen timer.

Som det framgikk av programmet, har forsker Pål Martinussen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo funnet ut at de friskeste pasientene, de som slipper innleggelse, har kortest ventetid. De sykeste må derimot vente lenger på behandling - fordi de representerer en utgift og ingen inntekt for sykehuset.

Det nye finansieringssystemet ble imidlertid innført for å få ventelistene bort, og for å effektivisere behandlingen. I utgangspunktet var det hensynet til pasienten som var avgjørende. At pasienten likevel er blitt skadelidende, henger sammen med at helsevesenet er blitt arena for en altfor snever økonomisk tenkning. Det gir ikke samme gevinst å rasjonalisere «produksjonen» av friske mennesker, som det gir å rasjonalisere produksjonen av sko. Behandling og restituering krever sin tid, uansett hvilke kostnader det medfører.

Når derfor sykehusfinansieringen baseres på stykkpris, uten at man i det minste tar hensyn til nyanser i de skadene som skal behandles, er det bare logisk at de friskeste tas først. Slik får man også råd til å ta de mer kompliserte skadene etter hvert. Følgelig kommer systemet alle pasienter til gode i det lange løp, vil noen hevde. Forutsatt at pasienten fortsatt er i live eller ikke har fått varige skader i det samme lange løp.

Faren ved å la pengene følge pasienten er at det oppstår et skille mellom lønnsomme og ulønnsomme pasienter. De som trenger offentlige helsetjenester mest, blir utgiftsposter som bidrar til budsjettsprekk. Dermed bidrar systemet til å undergrave selve velferdstanken som ligger til grunn for et gratis offentlig helsevesen.