«Øystein-ungan»

- De ga faen i oss

Ronald Johansen er bitter på lokalsamfunnet. - Nå i ettertid, er det verste at alle lukket øynene, sier han.

- DE VISSTE: - Alle på Værøy visste hvordan vi – «Øystein-ungan» – hadde det. Men ingen gjorde noe. De ga rett og slett faen i oss, sier Ronald Johansen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
- DE VISSTE: - Alle på Værøy visste hvordan vi – «Øystein-ungan» – hadde det. Men ingen gjorde noe. De ga rett og slett faen i oss, sier Ronald Johansen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer
Publisert

STANGE (Dagbladet): Ronald Johansen (57) er nest yngst av «Øystein-ungan», som de ble kalt i lokalsamfunnet - de seks barna som vokste opp på øya Værøy i havgapet utenfor Bodø på seksti- og syttitallet.

Brødrene Ståle (61) og Bjørn (66) har fortalt sine historier til Dagbladet. De har beskrevet en barndom preget av sult, grov vold, psykisk terror, omsorgssvikt, seksuelt misbruk og fyll.

Nå snakker Ronald Johansen for første gang ut om oppveksten på Værøy.

- Foreldrene våre var ikke til stede. Vi måtte klare oss selv. Jeg vil ikke svartmale foreldrene mine. Jeg var jo glad i dem, men det var sånn livene våre var, sier Ronald til Dagbladet.

Begge foreldrene er døde.

Sammen med brødrene, har han saksøkt Værøy kommune, og krever erstatning. I slutten av september møter brødrene, Værøy kommune i Salten tingrett. Søstera Wanja vurderer om hun også skal saksøke kommunen. Brødrene Inge og Geir er døde.

Værøy kommune ønsker ikke å kommentere søksmålet. Kommunens advokat mener saken er foreldet, og at søksmålet må avvises.

«Ga faen i oss»

Ronald Johansen bekrefter det brødrene har fortalt om oppveksten på Værøy.

- Nå i ettertid, er det verste at alle lukket øynene. Jeg er sikker på at alle på Værøy visste hvordan vi – «Øystein-ungan» – hadde det. Men ingen gjorde noe. De ga rett og slett faen i oss, sier Ronald.

Dokumentene Dagbladet har fått innsyn i, viser at det ble sendt bekymringsmeldinger om forholdene hjemme hos familien Johansen.

I stevningen til brødrene heter det:

«Dokumentene viser at barnevernet helt fra 1964 hadde mistanke om at hjemmeforholdene ikke var bra uten at dette ble fulgt opp med ytterlige undersøkelser. Samlet sett finner Bufdir (Barne-, ungdoms- og Familiedirektoratet, red.anm.) det kritikkverdig at barnevernet ikke gjorde mer for å undersøke oppvekstforholdene til søker utfra den kunnskap og de meldingene de hadde fått gjennom lang tid. Bufdir finner derved å kunne kritisere barnevernet for manglende inngripen».

- UTEN MAT: - Vi ble innelåst på loftet i flere dager, forteller Ronald Johansen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
- UTEN MAT: - Vi ble innelåst på loftet i flere dager, forteller Ronald Johansen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Ble låst inne

Han forteller om de mange gangene han besvimte på skolen, og sier at lærerne bare sendte ham hjem.

- Det var ikke mat hjemme. Det ble ikke bedre av å gå hjem. Det hendte jeg fant noe tørrfisk jeg kunne spise, for å stagge sulten.

- Jeg var jo minst av oss fem gutta, og fikk mye juling. Vi visste ikke bedre, det var bare sånn det var.

Da det ble slutt mellom foreldrene, tok moren med seg de fire yngste barna, og reiste fra Værøy til Lofoten. Han beskriver en epsiode etter at de flyttet:

- Vi –Wanja, Ståle, Inge og meg – ble låst inn på loftet. I flere dager var vi innelåst uten mat. Vi måtte gjøre fra oss på gulvet, forteller Ronald.

Da de små barna reiste på ferie hjem til faren på Værøy, ble de aldri hentet av moren, forklarer han.

- Jeg lærte ingenting på skolen. Det eneste jeg gjorde var å sitte på plassen min ved vinduet, og se ut mot havet. Far var ute og fisket, og jeg var alltid redd for at han ikke skulle komme tilbake.

Det har brent seg inn i hukommelsen til Ronald, da faren og broren Geir forliste på havet.

- Moren vår bodde da i Lofoten, jeg var alene hjemme da beskjeden om forliset kom. Ingen brydde seg. Jeg husker noen voksne snakke, og fra skolen fikk jeg bare beskjed om å ta fri i 14 dager.

- Jeg ble bare overlatt til meg selv. Jeg var et barn – 14 år gammel. Ingen brydde seg, sier han.

TILBAKE: Brødrene Ståle og Bjørn beskriver en forferdelig oppvekst. Nå er de tilbake i barndomshjemmet. Vis mer

«Et fryktelig sinne»

Ronald blir tydelig rørt, og har det vondt, når han forteller om tiden etter forliset, hvor faren og broren Geir mistet livet.

- Da klassekameratene mine skulle konfirmeres, stod jeg et stykke i fra, og måtte se på dem. Det er vondt å tenke på, sier han.

«Øystein-ungan» ble ikke konfirmert sammen med de andre på Værøy.

Forholdet til faren husker Ronald som godt. Han var nært knyttet til faren. Relasjonen til moren var vanskeligere.

- Hun hadde et fryktelig sinne. Men da hun havnet på sykehjem var jeg der, og forsøkte å hjelpe henne. Hun var tross alt det vonde, moren min.

Ronald forteller også at moren ba ham om unnskyldning, mens hun var på sykehjemmet. Moren døde i 2012.

«Angst og redsel»

Sinne og bitterhet for en tapt barndom, er det han beskriver.

- Jeg ble ødelagt. Redselen og angsten må jeg leve med. Jeg tror det er årsaken til at det har vært vanskelig for meg å knytte tette bånd til andre. Roen, den finner jeg bare når jeg jobber, forteller Ronald.

Brødrene vil ha en unnskyldning, og at Værøy kommune vedgår at de sviktet barna.

- Jeg er bitter, fryktelig bitter på Værøy kommune. Alle, det bodde ikke mer enn vel tusen mennesker på øya da, visste hvordan vi hadde det. Hverken slekt, naboer, venner eller noen gjorde noe for å hjelpe oss barna. Skolen, barnevernet og kommunen brydde seg ikke.

BITTER: Ronald Johansen er bitter. - Det er vondt å tenke på, alle visste, men ingen gjorde noe for å hjelpe oss. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
BITTER: Ronald Johansen er bitter. - Det er vondt å tenke på, alle visste, men ingen gjorde noe for å hjelpe oss. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

I dokumentasjonen Dagbladet har fått tilgang til, kommer det fram at barnevernet på Værøy visste at barna ikke hadde det bra hjemme. Ingen av dem som i dag er i posisjon, hadde ansvaret for det søsknene skal ha blitt utsatt for.

Statens Sivilrettsforvaltning utbetalte i 2020 et rettsvederlag på 160 000 kroner til Ronald Johansen. Begrunnelsen for billighetserstatningen var at brødrene hadde vært utsatt for overgrep.

- Først etter at de ansvarlige var døde, orket jeg å anmelde voldtektene til politiet, forteller Ronald.

Ronald og brødrene Ståle og Bjørn har alle anmeldt flere av forholdene til politiet. Anmeldelsene har blitt henlagt, fordi sakene har vært foreldet.

«En mur av taushet»

Ronald Johansen forteller at det minste han hadde forventet seg, når han og brødrene begynte å grave i saken, var at kommunen hadde vært behjelpelig.

- Selv om de som hadde ansvaret på seksti- og syttitallet nå er døde, har vi blitt møtt med en mur av taushet fra kommunen. Det kan for oss – «Øystein-ungan» – ikke forstås på noen annen måte, enn at de som i dag styrer Værøy kommune, ønsker å beskytte de som ikke gjorde jobben sin, da vi var små.

- Når broren min, Ståle, til slutt fikk ut dokumenter fra kommunen, var papirene forsøkt sladdet. Vi har blitt møtt med en mur av taushet. Det virker som at Værøy kommune forsøker å tie oss i hjel. De later som det ikke har skjedd.

- Når folk på Værøy i dag sier at det var en annen tid, eller at de ikke husker, burde de skamme seg. De var med på å ødelegge livene våre, sier Ronald Johansen.

Dagbladet har vært i kontakt med flere personer på Værøy. Få ønsker å snakke om saken.

En tidligere lærer sier:

- Husk det var en annen tid, dette ønsker jeg ikke å snakke om.

VÆRØY: Ståle Johansen beskriver en barndom full av grov vold, psykisk terror, omsorgssvikt, seksuelt misbruk og fyll. Likevel har han kjøpt barndomshuset hvor mye skjedde. Reporter: Gunnar Hultgreen. VIdeo: Henning Lillegård. Vis mer

Avviser søksmålet

Værøy kommune avviser søksmålet, og vil prosedere på at sakene er foreldet. Advokat Thomas Benson i Angell Advokatfirma representerer Værøy kommune. Han ønsker ikke å kommentere søksmålet.

Ordfører Susan Berg og rådmann Erling Sandnes vil ikke ta stilling til om «Øystein-ungan» skal få en erstatning, og en unnskyldning fra Værøy kommune.

- Vi er kjent med søksmålet mot kommunen. Dette behandles nå av våre advokater, sier ordfører Susan Berg.

Ordføreren gikk i samme klasse som Ronalds bror, Ståle, og bodde bare noen få meter fra huset hvor «Øystein-ungan» vokste opp. Hun sier at hun var helt ukjent med saken.

- På seksti- og syttitallet var vi barn. Først da jeg ble ordfører fikk jeg vite om søksmålet, og da ble jeg kjent med saken. Det er lenge siden, og vanskelig for meg å mene noe om, sier Berg.

De tre brødrene har tidligere fått innvilget billighetserstatning fra staten.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer