SNITTEDYR: Borreliasmitte fra flått er fortsatt vanskelig å påvise. Her en flått fra en hund. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.
SNITTEDYR: Borreliasmitte fra flått er fortsatt vanskelig å påvise. Her en flått fra en hund. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet.Vis mer

«De ga Lars Monsen diagnosene borreliose og babesiose, men er nå avslørt etter blindtest»

Mikroskopimetode kan ikke påvise borrelia, konkluderer Folkehelseinstituttet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Humbug og kvakksalveri, sier Preben Aavitsland, lege og daglig leder av forskningsbedriften Epidemi.

Metoden flått-forskerne Ivar Mysterud og Morten Laane mente kunne påvise borrelia-bakterier i blodet, virker ikke. Det konkluderer Folkehelseinstituttet (FHI) etter å ha forsket på metoden i samarbeid med de omstridte biologene i nesten ett år.

- Mikroskopimetode er ikke egnet for å påvise Borrelia og Babesia, konluderer FHI.

Virker ikke Biologene Ivar Mysterud og Morten Laane mente de hadde funnet en metode som påviste borelia-bakterier i blodet etter flåttbitt, ved å undersøke blodet i mikroskop. I mars i fjors stanset Statens Helsetilsyn de pensjonerte forskernes prosjekt. I mai i fjor ble forskningen likevel videreført ved Folkehelseinstituttet, da de startet sitt eget forskningsprosjekt.

Nå er resultatene her - det er ikke mulig å påvise borrelia i blodet.

- Å stille diagnoser er en alvorlig sak, det er ikke noe som egner seg som en pensjonisthobby, sier Aavitsland.

Han synes det er sjokkerende at de to biologene har fått holde på i to år ved Universitet i Oslo, uten at landets største universitet har ettergått deres metoder.

- Dette er en helseskandale av enorme dimensjoner. Opptil 100 pasienter har fått stilt feil diagnose og brukt titusener på antibiotikabehandling i Norge eller Tyskland. Universitet i Oslo må rydde opp, og komme med en ordentlig beklagelse, tilby pasientene erstatning og en ordentlig undersøkelse, sier Aavitsland.

I fjor skrev Aavitsland et brev til Universitetet i Oslo (UiO) og ba dem beklage og tilby erstatning til de berørte pasientene. Aavitsland skrev også en kommentar i Dagbladet om dette. UiO svarte da, for ett år siden i et brev Dagbladet har fått innsyn i, at de merket seg synspunktene, og at de har fulgt opp Helsetilsynets pålegg om å stanse forskningen.

UiO ønsker ikke å svare på om FHIs studie aktualiserer spørsmålet om erstatning til pasienter Mysterud og Laane har undersøkt.

- Jeg har ingen kommentar i denne saken, sier universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe til Dagbladet. Hun forteller saken er avsluttet fra deres side.

Ingen forskjell Den nye studien fra FHI ble utført i samarbeid med Universitet i Oslo, hvor Mysterud og Laane er tilknyttet, og fire mikrobiologiske laboratorier i Norge og utlandet. Blod fra friske personer og blod fra pasienter som hadde fått påvist borrelioseliknende symptomer ble undersøkt i en blindet studie.

- Resultatene viser at mikroskopi utført ved denne metoden ikke finner forskjell i blod fra pasienter med borrelioseliknende plager og blod hos friske kontroller, konkluderer studien.

- Dette tyder på at det man ser i mikroskopet ikke er borrelia eller babesia, skriver FHI.

Babesia er en annen blodparasitt som finnes i flått. I mikroskopiet fant de flere borrelia og babesia-liknende strukturer hos friske kontroller enn hos pasientene.

- Det de pensjonerte biologene så i mikrospopet kan være hva som helst, det kan være forurensning eller rester av blodceller. Borrelia eller babesia er det i hvert fall ikke, sier Aavitsland.

I den nye studien undersøkte Mysterud og Laane blod i sitt mikroskop, og de fire andre laboratoriene undersøkte blodet med andre metoder, som PCR, hvor blodets DNA undersøkes.

- Ingen av bakteriene Mysterud og Laane fant, var mulig å finne igjen med mer pålitelige metoder. Det var altså humbug og kvakksalveri, sier Aavitsland.

Det betyr ikke at borreliose ikke er en sykdom, mange har borreliose, understreker Aavitsland. Men å undersøke blodet i mikroskop er ikke en egnet metode for å påvise sykdommen.

- Bare et hjelpemiddel - Vi har aldri sagt at det er mulig å stille en diagnose ut fra ren mikroskopi. Vi har sagt at det kan være et hjelpemiddel til å påvise smitte i blodet, sier Ivar Mysterud til Dagbladet.

Artikkelen fra studien er ikke publisert ennå, og Mysterud fikk høre om resultatene første gang i går kveld. Han vil derfor vente med å kommentere ytterligere funn fra studien til artikkelen er publisert.

- Dette kommer til å bli en lang diskusjon. Det er andre som har sagt at vi stiller diagnose etter å ha sett på bilder, vi har bare sagt at mikroskopi er et hjelpemiddel for videre behandling, sier Mysterud.

Han legger vekt på at de er svært takknemmelige for at Folkehelseinstituttet og avdelingsdirektør Aaberge tok dem alvorlig og ville undersøke deres funn nærmere.

- Forurenset blod Lars Monsen har stått fram og fortalt at han har fått påvist forurenset blod av borrelia.

Avdelingsdirektør Ingeborg Aaberge for Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi ved FHI sa at de ønsket å se om forskerne hadde rett.

Deres studie tyder på at det hadde de ikke.

«De ga Lars Monsen diagnosene borreliose og babesiose, men er nå avslørt etter blindtest», twitrer lege og smittevernekspert Preben Aavitsland.

- Folk må ikke sende blodprøver til laboratorier som ikke er faglig kvalifisert og bruker metoder som ikke er godkjente. Da kan de få feil diagnose, sier Aavitsland.

Lars Monsen er opptatt med å kjøre Finnmarksløpet, og har ikke besvart Dagbladets henvendelser.