De gales valg

Det er enklere å mene noe i utlandet. Du skjønner mindre og det er flere gærninger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ET NYTT PARLAMENT er nettopp valgt i et av verdens eldste demokratier, et land så sivilisert at selv de råeste tabloidjournalister bruker slips og drikker te. I politikken beviser britene hvor høyt utviklet de er ved å være fullstendig gærne. Ikke bare bues og hoies det i Underhuset fra distingverte konservative og alvorlige sosialdemokrater. De lager partier som du fristes til å stemme på.

BRITENES VALG er enkelt. Det er to store partier, og et mindre som du kan velge hvis du ikke vil at din stemme skal telle. Stolte du på at Labour fortsatt vil levere sterk økonomisk vekst koblet med rettferdig fordeling, kunne du krysse av for Tony Blairs parti. Det gjorde fortsatt mange briter. Var du skeptisk til økte skatter og tror på mer markedsøkonomi, stemte du kanskje på Michael Howards Toryer. Det gjorde noen færre. Og var du veldig provosert av Irak-krigen, protesterte du ved å velge Charles Kennedys Liberaldemokrater, som aldri får makta på grunn av valgsystemet. Som sagt er det enkelt å oppsummere valget når du er utlending. (Seriøse NRK-journalister gjør aldri det når de på halvannet minutt skal rapportere fra en republikk i Kaukasia.)

ET ANNET SYMPATISK TREKK ved britenes galskap er at de bare litt gærne, som roper ukvemsord til hverandre i Parlamentet, stiller til valg på lik linje med dem som raver rundt helgærne.

Da stemmene ble talt opp i valgkretsen Neil Hamilton vant i 1997, var hans største utfordring å unngå å holde seierstalen mens en to meter høy transvestitt med blinkende metallbrystvorter sto like bak. Han førte valgkamp for en nattklubb. Den mest utholdende gærningen tok dessverre livet av seg for seks år siden. Screaming Lord Sutch dannet Monster Raving Loony Party og deltok i over 40 ulike valg. Kampsaker var blant annet å forby januar og februar for å gjøre vinteren kortere. I år fikk den nåværende lederen, Alan Howling Laud Hope, 553 stemmer i valgkretsen Aldershot. På hjemmesida (www.omrlp.com) slår partiet fast at regjeringen har stjålet deres tulle-politikk: For å få bukt med grisefylla, går Labour inn for at pubene skal være åpne 24 timer i døgnet.

HER HJEMME tar vi selvfølgelig demokratiet på alvor. Derfor må de som skal stille til valg samle inn flere tusen underskrifter i god tid på forhånd. Ekte gale kaster ikke bort tida på slikt. Likevel har et merkelig parti klart å klore seg fast. Velgerne deres har lengst utdanning og blant de høyeste inntektene. Derfor er det helt naturlig at navnet er Sosialistisk Venstreparti. De går blant annet inn for å «redusere åpningstidene» i butikkene. Seriøst, svært seriøst.