De gir seg visst aldri

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Helt siden juryordningen ble innført i 1887 er den blitt motarbeidet av embetsmenn, jurister og politikere. Kampen pågår generasjon etter generasjon og det er derfor ikke til å undres over at et nytt framstøt mot juryen er i emning. Justisdepartementet utreder nå et forslag som vil innsnevre antall saker som skal behandles med jury. Ifølge Aftenposten kan forslaget medføre at antall jurysaker halveres. Slike saker er det årlig ca. 300 av, men det er de mest alvorlige fordi bruken av jury bare utløses når strafferammen er på seks år eller mer.

• Juryreformen for snart 120 år siden handlet om å utvide folkestyret, men også om å sikre domstolene legitimitet i befolkningen. Behovet for å få skyldspørsmålet avgjort av likemenn og i en rettsforhandling hvor bevis og argumenter framlegges på en forståelig måte, er minst like sterkt i dag som den gang. Det kan argumenteres med at det folkelige innslaget i rettspleien er blitt viktigere fordi politi, domstoler og staten har fått mer makt. Aldri har avstanden i kunnskap mellom jurister og lekdommere vært mindre.

• Dagens motstandere av ordningen argumenterer ikke lenger med jurymedlemmenes angivelige kunnskapsmangel. De har valgt seg et annet argument i tida: Saker som settes med jury er dyrere og tar noe lengre tid. Kritikerne har helt rett. Prosessene folkestyret bygger på er generelt mer omstendelige og koster mer enn autoritære løsninger. Rettssikkerhet er ikke gratis, og det er grenser for hvor billig den kan bli.

• Hvor løst juryordningen sitter, illustreres av Frp\'s hallingkast. Partiets justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen er nå mot juryordningen fordi lekfolkene hele tida setter straffen ned, de lar seg påvirke av gråt og tenners gnissel, for å bruke hans egne ord. Lenger strekker ikke Frp\'s tillit til «folk flest».

• I denne saken kan justisminister Knut Storberget med fordel lytte til seg selv. I 2002 ga stortingsrepresentant Storberget den beste begrunnelse for juryen: «Tilliten til strafferetten er avhengig av økt folkelig deltakelse, engasjement og kontroll».

Tiltredes.