De glemte FN-soldatene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En av tjue soldater som har deltatt i FN-tjeneste for Norge, har fått psykiske seinskader. I kjølvannet av dette følger tragedier, både for soldatene selv og familiene deres. Enkelte går så langt at de tar sitt eget liv. Dagbladet har de siste dagene rettet søkelyset mot FN-veteranenes problemer. En gruppe idealister har opprettet en egen kontakttelefon for soldatene. De blir nedringt av folk med pyskiske problemer.
  • Forsvaret har vært lite flinke til å ta seg av hjemvendte FN-soldater. Veteranene selv har hele tida vært nødt til å ta initiativet. For ti år siden ble FN-soldatenes hjelpefond opprettet - fordi det offentlige sviktet. Den gang sammenliknet daværende forsvarsminister Johan Jørgen Holst FN-soldatene med krigsseilerne fra 2. verdenskrig. Han lovte å gjøre noe med saken, men lite skjedde. I 1993 ble det gjennom en undersøkelse avdekket en rekke selvmord og et skrikende behov for hjelp. Fremdeles fikk ikke saken den prioritet den fortjente.
  • Tidligere forsvarsminister Jørgen Kosmo har sørget for at det på statsbudsjettet for 1998 er bevilget en million kroner til støttetiltak. Det er bra, men det må mer enn bare penger til. Forsvaret og de sivile myndigheter må samarbeide mye bedre enn tilfellet er i dag.
  • De første åra var det stort sett FN-soldater fra Libanon som fikk problemer etter avsluttet tjeneste for freden. Etter hvert har Norges engasjement økt i flere deler av verden. Norske soldater er ikke lenger bare på oppdrag for FN, men også for NATO, som i det tidligere Jugoslavia. Myndighetene ivrer for slike engasjementer, og det kan bli flere i åra som kommer.
  • Det er for tida problemer med rekruttering, blant annet til styrkene i Libanon. Derfor hender det også at det sendes ut folk som hadde hatt bedre av å være hjemme. Norske myndigheter har lagt seg på et høyt internasjonalt ambisjonsnivå. Det krever at de klarer å ta skikkelig vare på sine fredssoldater.