STO I VRAKRESTENE:  Allerede 30 minutter etter at de hadde fått melding om helikopterstyrten, var 90 prosent av mannskapene til Sivilforsvaret i Hordaland ute. Nå får Sivilforsvaret ros for jobben de gjorde. Det setter fungerende distriktssjef Eivind Hovden pris på. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
STO I VRAKRESTENE: Allerede 30 minutter etter at de hadde fått melding om helikopterstyrten, var 90 prosent av mannskapene til Sivilforsvaret i Hordaland ute. Nå får Sivilforsvaret ros for jobben de gjorde. Det setter fungerende distriktssjef Eivind Hovden pris på. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

De glemte heltene sto i vrakrester i 1428 timer. Nå snakker de ut om ulykka

De blir roset av alle, men ingen har hørt fra dem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ØYGARDEN (Dagbladet): De fikk melding klokka 12.03, tolv minutter før Forsvaret, og rykket ut umiddelbart.

De tjenestepliktige ble varslet over telefon: det som viste seg å være en katastrofe hadde inntruffet ved Turøy i Hordaland.

Allerede 30 minutter senere, var 90 prosent av mannskapene i fredsinnsatsgruppene i Fjell ute. De neste dagene, var de helt prekære i redning-, bergings- og søkearbeidet som fulgte etter at Super Puma-helikopter med 13 personer om bord styrtet fredag.

I alt 101 personer fra Sivilforsvaret har bidratt med 1428 timer i søket etter vrakrester og dermed svar på hvordan ulykka som kostet 13 menneskeliv kunne skje.

1428 timer I 1428 timer har Sivilforsvaret, ryggraden i beredskaps-Norge, støttet de lokale nødetatene med å utføre sitt arbeid.

- Det brant fremdeles på øya da de første mannskapene kom ut til stedet, sier fungerende distriktssjef for Sivilforsvaret i Hordaland, Eivind Hovden, til Dagbladet.

Han og en rekke andre tjenestepliktige fra Sivilforsvaret kom like etter de første bakkemannskapene på holmen der helikopteret hadde styrtet. For å komme seg ut dit raskt nok, fikk de politieskorte.

- Det andre som slo meg var at det var ufattelige mye mannskap der ute, på land og til sjøs. Da tenkte jeg: «Vi har nok ressurser til å håndtere dette».

Hva «dette» var, ble ikke klart for resten av Norge før det hadde gått litt tid. For Sivilforsvaret ute på Turøy, ble de smertefullt klar over konsekvensene kort tid etter at de ankom.

 REDNINGSARBEIDERNE:  De lette etter overlevende, men fant ingen. Her står representanter for de ulike aktørene som bidro med redningsarbeidet etter helikopterstyrten ved Turøy. Foran i midten står ordførerne fra de tre kommunene tettest på ulykken. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
REDNINGSARBEIDERNE: De lette etter overlevende, men fant ingen. Her står representanter for de ulike aktørene som bidro med redningsarbeidet etter helikopterstyrten ved Turøy. Foran i midten står ordførerne fra de tre kommunene tettest på ulykken. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

- Vårt tredje oppdrag etter at vi kom var å opprette en samlingsplass for de døde, sier Hovden.

Får ros Alle andre aktørene, fra politi og brannvesen til Forsvaret og ambulansepersonell, har fått sin fortjente ros for det krevende arbeidet de gjorde etter ulykka.

Nå roser alle de overnevnte aktørene Sivilforsvaret - den største enkeltaktøren som medvirket i arbeidet etter katastrofen var et faktum.

- Som sjef for denne avdelinga, gjør det meg stolt. Jeg er stolt av arbeidet vi har gjort og som vi har håndtert på en god måte, sier Hovden.

- Sterke inntrykk Samtlige involverte fra Sivilforsvaret er preget av hendelsen, også Hovden selv.

Åtte av dem sitter igjen med særlig sterke synsinntrykk, etter å ha bistått politiet med søket etter menneskelevninger som skulle identifiseres etter den voldsomme styrten.

- Disse åtte var våre mest erfarne. Mange av dem har erfaring med denne type arbeid, sier Hovden om de åtte personene han og resten av avdelingen hans Sivilforsvaret skal følge spesielt opp den kommende tida.

Å bearbeide inntrykkene man sitter igjen med etter en slik hendelse, er det aller viktigste for samtlige aktører som deltok i redningsarbeidet.

For de sivile frivillige som tok seg til området for å bistå, blir det særlig viktig.

På en pressekonferanse på Øygarden rådhus i dag, lovte kommunene rundt det aktuelle ulykkesstedet at det ikke skal stå på ressursene - alle skal få hjelp hvis det er behov for det.

Skal ha utholdenhet I Sivilforsvaret gjør man det likt som politiet gjør det. Ved behov skal de også koble seg på Senteret for krisepsykologi i Bergen, et senter som i tida framover blir særlig viktig for mange i distriktet.

Likevel er det på grunn av akkurat slike hendelser at Norge har et Sivilforsvar, mener Hovden.

- Vi er en statlig forsterkningsressurs som kan bistå når politiets, brannvesenets eller helsevesenets ressurser er uttømt eller lave. Grunntanken bak Sivilforsvaret er at hvis det skjer en stor, kompleks hendelse, skal vi ha utholdenhet og ressurser for å støtte beredskapen over lengre tid.

Derfor er også Sivilforsvaret representert i hele landet. Nasjonalt teller Sivilforsvaret  i underkant av 8000 personer. Fylkesgrensene er imidlertid hindring. Dersom ulykken er stor nok, kan de flytte mannskap og materiell på tvers av fylkesgrensene.

 VRAKRESTENE:  Sivilforsvaret var særdeles aktiv i innsamlingen av vrakrester. Her ligger de inne i en hall på Haakonsvern marinebase i Bergen og blir nøye studert. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
VRAKRESTENE: Sivilforsvaret var særdeles aktiv i innsamlingen av vrakrester. Her ligger de inne i en hall på Haakonsvern marinebase i Bergen og blir nøye studert. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer