De glemte krigshelter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KRIGSHISTORIE: Historien om Pellegruppa har blitt aktuell etter at boka «Menn i Mørket» av Tor Arne Barstad nå skal utgis påny. Pellegruppa var ei frittstående sabotasjegruppe med Ragnar Sollie som leder, og utførte blant annet 16 omfattende sabotasjevirksomheter fra ettersommeren 1944 og til ut i 1945. Den største og viktigste sabotasjeaksjonen var senkingen av tre skip i Oslo havn, og i tillegg ble tre ble sterkt skadet. Sprengingen vakte oppsikt både i London og i Stockholm. Barstad skriver at «ingen annen sabotasje, med unntak av kanskje tungtvannsaksjonen ved Vemork, har avstedkommet så mye uro i de tyske maktsentra». De norske militære myndigheter i Stockholm uttalte at de betraktet sprengingen som «et lærebokeksempel i skipssabotasje».

Vi skal her merke oss at Max Manus hadde fått opplæring i skipssabotasje i Skottland og senere hadde fått hjelp fra London til å sprenge skip i Oslo havn. Manus lyktes ikke med det. Bare ett skip ble sprengt og det var i Drøbakksundet. Sollies mente var at det var umulig å sprenge skip i Oslo havn med det sterke vakthold som tyskerne hadde etablert. I stedet mente Sollie at en måtte bruke arbeiderne ved Nyland og Aker som sabotører. De var jo lovlig til stede innenfor skipsvirksomheten. Sollies filosofi og praksis var overlegen i forhold til den praksis som var lagt opp av Manus med støtte fra ledelsen i London. Sollie var bare bilmekaniker og hadde ingen annen å støtte seg til enn seg selv. Det ble diskutert i ledelsen i London om gruppa skulle dekoreres, men det ble med tanken, skriver Barstad.

Det var også forhandlinger om samarbeid mellom Pellegruppa og Hjemmefrontens ledelse, men det skar seg da Sollie ikke ville underordne seg Hjemmefronten. Han ville selv vurdere hvilke aksjoner som skulle verksettes.

Boka fikk en beskjeden omtale da den kom i 1987 og siden har det vært stilt om gruppas virksomhet. At Sollie er en av de glemte krigshelter er sikkert nok, men hva er grunnen? Trolig er det den kalde krigen. Jens Chr. Hauge ville ikke ha noe med de frittstående gruppene og kommunistene å gjøre, med mindre de fullstendig underordnet seg Hjemmefrontens ledelse. Hauge var jo også en av drivkreftene for overvåking av kommunistene etter krigen. Sollie var kommunist, men ingen andre i gruppa var det. De hadde bare det til felles at de skulle sabotere tyskernes virksomhet i Norge. Det er uforståelig at gruppa ikke har fått den anerkjennelse den fortjener.