De gode gamle dager

Kanskje mottok Heradstveit penger for TV-råd til et politisk parti. Det ble jo vanlig praksis i NRK.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1965 tok NRKs revolverjournalist Per Øyvind Heradstveit på seg å oversette Labour-partiets guide til TV-oppførsel, samt å gi Arbeiderpartiets ledelse råd og medietrening. For dette ble han tilbudt et honorar, selv om det ikke går fram av Henrik G. Bastiansens artikkel Arbeiderbevegelsens Årbok om han noensinne fikk pengene.

Det skjedde rett før en valgkamp, og ser med dagens øyne underlig ut: Hvordan kunne NRKs ledende journalist ta på seg et slik oppdrag? Men i 1965 var verden annerledes. Norsk TV var bare fem år gammel. All kompetanse om denne magiske og farlige nye skjermen befant seg på Marienlyst. Rådgivningen var mer grunnleggende enn dagens medietrening. Det dreide seg mer om å lære å slappe av i studio, enn trening i å takle journalisters vanskelige spørsmål.

For i 1965 var partiutspørringene ennå partidebatter: Journalistene stilte ikke spørsmålene, de var redusert til stoppeklokkeholdere som skulle passe på at alle fikk sin korrekte kvote tid, mens politikerne diskuterte seg imellom. Det var den virkeligheten Heradstveit ga råd til Ap om.

Hallvard Notaker gir i sin doktoravhandling «Coming across» blant mye annet en god innsikt i forholdene mellom NRKs journalister og våre politiske partier fra denne tida og fram til 1990. Han kan fortelle at den første medierådgiveren sannsynligvis var Rolf Kirkvaag, som ga råd til sin venn Finn Gustavsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For norsk medierådgivning startet som vennetjenester. Partimedlemmer og sympatisører ga gjerne råd til de partiene de sto nær. Seinere, på syttitallet, kom det penger med i spillet – og salg av medieråd ble en innbringende bigeskjeft for riktig mange av de godt kjente, men lavt lønnede journalistene i Dagsrevyen. Lars-Jacob Krogh lærte opp Høyre, siden andre partier. Fra 1981 tilbød Arbeidsgiverforeningen, Rederiforbundet og Industriforbundet gratis mediekurs til Høyrepolitikere. Mens arbeidsgiverne betalte regningen, underviste NRK-journalister som Per Jarle Hellevik, Nils Gunnar Lie, Steinar Mediaas og Kalle Lisberg politikerne.

Praksisen avtok først når NRK fikk konkurranse av TV2, samtidig med at medierådgivning ble profesjonalisert som en egen bransje. Den økte bevissthet om integritet kom med profesjonaliseringen av rollene. 1965 var virkelig en annen tid. 1985 også.

Det spesielle med Per Øyvind Heradstveit er ikke betalingen, det var engasjementet: «Jeg håper inderlig at DNA kan føre en perfekt valgkamp… Dette valget må vi vinne!» er sterke ord, særlig når de er skrevet på NRKs offisielle brevpapir. Men Heradstveit var samtidig journalisten som skrev «Einar Gerhardsen og hans menn», den første kritiske biografien om landsfaderen. Han opplevde seg kanskje primært som profesjonell journalist, sekundært og privat som AP-mann – men kom til å velge feil brevark.