De grå pantere

Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa la i går fram tall som viser at kommunene er godt i gang med å realisere Stortingets handlingsplan for eldreomsorgen. Men skal dagens 50-åringer være fornøyde med omsorgstilbudene når de blir hjelpetrengende, må det nok skje en mer radikal omlegging enn den som nå er på gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Historien om «Handlingsplan for eldreomsorgen» er en studie i symbolpolitikk. Om hvordan det går når det formuleres politiske mål uten basis i virkeligheten, om hvordan virkeligheten framstår mer komplisert i posisjon enn i opposisjon, og om hvordan politikere og planleggere strever med å skjønne hva den kommende eldrebølgen egentlig representerer.

  • Enerom til alle sykehjemsbeboere ble for noen år siden symbolet på politikernes vilje til å prioritere de eldste velgerne. Det startet med en kraftig markering fra den daværende opposisjon på Stortinget høsten 1996. I to vedtak ble Arbeiderpartiets regjering pålagt å lage en plan for full sykehjemsdekning med enerom for alle som ønsket det, og å beregne hva det ville koste å gjennomføre planen innen år 2001.
  • Sosialminister Hill-Marta Solberg gjorde ikke som hun var bedt om, men kom tilbake med en handlingsplan som riktignok inneholdt en omlegging til bare enerom, men med flere nye plasser i omsorgsboliger enn i sykehjem, og en kraftig utbygging av hjemmetjenestene. Nå mener sentrumsregjeringen at kommunene trenger lengre tid på å gjennomføre handlingplanen enn partiene bak regjeringen mente da Stortinget vedtok planen, og har forlenget fristen til år 2003. Men tar kommunene hensyn til at de planlegger for en generasjon gamle som vil ha andre forventninger og stille helt andre krav enn dagens pensjonister?
  • Antall eldre over 80 år vil mer en fordobles i løpet av de neste tiårene, fra 175000 i dag til 425000 i år 2050. Dette vil så visst ikke være en ensartet gruppe som alle før eller seinere trenger sykehjemsplass, og som da vil være fornøyde bare de får eget rom. De fleste gamle vil være relativt spreke, men mange vil være storforbrukere av helsetjenester. Det betyr like mye for de kommende kullene med 80- og 90-åringer hvordan det går med sykehusene og primærhelsetjenesten, som hvor mange sykehjemplasser som blir bygd.
  • Morgendagens gamle vil ønske å få bestemme over egen hverdag, også om de på grunn av sviktende helse må flytte på institusjon. Jeg vil f.eks. velge hvem jeg vil bo sammen med. Forutsetningen for å få plass i omsorgsbolig eller sykehjem kan da ikke være å dele middagsbord og fritid med dem kommunen har bestemt. Vi vil ønske at vi sammen med venner eller naboer som også trenger hjelp og pleie, kan få tildelt et bokollektiv eller en sykehjemspost. Her vil vi bestemme at frokosten skal være mellom 9 og 11, at fritidstilbudet skal være fritt for bingo og håndarbeid og rikt på rock og gourmetopplevelser, til tider det passer oss, ikke personalets vaktplan. Og vi vil ikke finne oss i at stadig nye 20-åringer tar vakter på posten vår.
  • Mange vil ha råd til å betale det ekstra en slik kvalitet og smidighet vil koste. Dagens alderspensjonister har gjennomsnittlig 250000 kroner i banken ved siden av en formue i gjeldfri bolig. De bruker ikke av formuen sin, men fortsetter tvert imot å spare av pensjonen. Morgendagens pensjonister vil ha minst like god råd, og et annet forhold til penger og personlig forbruk. Vi vil bruke av formuen, dersom det kan gjøre alderdommen vår bedre. Denne endringen i pensjonistenes forbruksmønster vil skape nye markeder for private institusjoner, tjenester og aktivitetstilbud.
  • Det offentlige kan svare på de grå panteres forventninger på to måter: Planlegge en eldreomsorg i hovedsak like ensartet og rigid i systemene som dagens. Da går vi trolig mot et større klasseskille i alderdommen, ved at private omsorgsløsninger blomstrer opp. Et bedre svar må være at den offentlige omsorgen gir rom for stor fleksibilitet og tilpasning til brukernes ønsker, mot at vi betaler for det som ikke er nødvendig helsestell, men knyttet til personlig livsutfoldelse.