- De hadde fått panikk om de hadde mistanke om en slik finansiering

Kampen om norsk EU-medlemskap har splittet partier og familier gjennom femti år. Ifølge Mitrokhin-arkivet deltok KGB i finansieringen av nei-siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Sentrale personer i Nei til EU reagerer sterkt på Dagbladets avsløring av at dokumenter i Mitrokhin-arkivet forteller hvordan KGB skal ha bidratt til å bygge opp motstand mot norsk EF-medlemskap.

- For meg høres dette ut som en røverhistorie, sier Heming Olaussen, leder av dagens Nei til EU.

Også veteraner på nei-siden reagerer med vantro.

- Dette virker nokså usannsynlig. Midt under den kalde krigen ville det gjort all EU-motstand umulig, hvis det ble mistanke om noe slikt. Det gjør at jeg er sikker på at dette ikke kan være tilfelle, sier nei-veteran Dag Seierstad i Nei til EU, til Dagbladet.

- De hadde fått panikk om de hadde mistanke om en slik finansiering, sier Seiersted.
 
Aktiv Bøe I KGB-rapporten som er gjengitt i arkivet, står det at tidligere pris- og lønnsminister Gunnar Bøe (Ap) var med på å starte en av de første Nei-gruppene i Norge som kjempet mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet, i dag kjent som EU.

Dagbladet avslørte forrige uke at Bøe, ifølge Mitrokhins egne nedtegnelser fra arkivet, skal ha mottatt store beløp fra KGB i bytte mot hemmelige norske regjeringsdokumenter og fortrolig informasjon.

Gruppen, som het «Aksjon mot Fellesmarkedet - de 143», skal videre ha mottatt pengestøtte av KGB, står det i arkivet. Verken summen, eller hvordan KGB angivelig skal ha gitt penger til gruppen, er beskrevet i arkivet.

- Mange agendaer Til tross for at både etteretningsorganisasjoner og en rekke historikere  fremholder at Mitrokhin-arkivet er det mest pålitelige som finnes fra Sovjet, tviler Seierstad på ektheten i opplysningene.

1972: Folkeavstemningen om medlemskap i De europeiske fellesskap (EF). Her fra valgvaken i  NRK studio med barometeret som viser hvoran Ja og Nei siden står.  Pilen tipper mot flertall for Nei. De endelige tallene ble 53.49 prosent for Nei og 46.51 prosent for Ja. Programlederne i midten er Lars Jacob Krogh (th) og Geir Helljesen. Foto: NTB / SCANPIX
1972: Folkeavstemningen om medlemskap i De europeiske fellesskap (EF). Her fra valgvaken i NRK studio med barometeret som viser hvoran Ja og Nei siden står. Pilen tipper mot flertall for Nei. De endelige tallene ble 53.49 prosent for Nei og 46.51 prosent for Ja. Programlederne i midten er Lars Jacob Krogh (th) og Geir Helljesen. Foto: NTB / SCANPIX Vis mer

- De gamle arkivene fra øst har mange funksjoner, også etter at Sovjetunionen falt sammen. Det er gamle kamper som føres. Opplysninger hentet fra dette arkivet, må vurderes av uavhengige historikere og arkiveksperter. Det var mange agendaer blant de som var i KGB, blant annet karrieremessige. De som hadde Norge, måtte vise til at de hadde oppnådd noe. Det spillet der er det vanskelig å finne den historiske sannheten i. De hadde heller ikke mye penger i Komité 143, og ikke store utgifter, sier Dag Seierstad.

  To folkeavstemninger Norges tilknytning til Europa vært etterkrigstidas største politiske spørsmål i Norge. Tre ganger har medlemskap vært på dagsorden, men Norge står fremdeles utenfor Europas største politiske og økonomiske fellesskap, Den europeiske union.

Norge har hatt to folkeavstemninger om norsk EU-medlemskap. I forkant av begge avstemningene var uenigheten mellom tilhengere og motstandere så sterkt sterk at den splittet både politiske partier, familier og vennskap.

- Debattene om EEC, EF og EU har vært polarisert. Særlig 1972-avstemningen splittet familier og var traumatisk for hele det politiske systemet i Norge, sier professor John Erik Fossum ved Senter for europeiske studier ved Universitet i Oslo.

- RØVERHISTORIE: Leder Heming Olaussen i Nei til EU kaller KGBs egne nedtegnelser om at de har finansiert oppstarten av den norske neisiden for en røverhistorie. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
- RØVERHISTORIE: Leder Heming Olaussen i Nei til EU kaller KGBs egne nedtegnelser om at de har finansiert oppstarten av den norske neisiden for en røverhistorie. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX Vis mer

Kampen om et norsk medlemskap i det europeiske politiske fellesskapet har vært en vedvarende styrkeprøve i det norske demokratiet mellom to steile fløyer de siste femti årene. Mange titalls millioner kroner er pløyd inn hos både ja- og neisiden fra aktører i næringslivet, landbruket og gjennom rause støtteordninger hos statlige myndigheter.

Gerhardsens nyttårstale Forløperen til dagens EU, Det Europeiske Økonomiske Fellesskap (EEC, senere EF), ble dannet i 1958. Medlemslandene var Italia, Frankrike, Vest-Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg. Alle landene var Nato-medlemmer og dermed allierte av Norge. Allerede på begynnelsen av 60-tallet sonderte den norske regjeringen om det var muligheter for medlemskap.

I 1962 brukte daværende statsminister Einar Gerhardsen (Ap) hele sin nyttårstale til det norske folk på å argumentere for at Norge skulle bli med i Fellesmarkedet, forløperen til Den europeiske Union (EU):

«De land som deltar, skal samordne sin økonomiske politikk for å oppnå - som det står i Roma-traktaten - «en stadig sterkere stigning i levestandarden» i hele fellesskapet og særlig i tilbakeliggende områder. Sosialpolitikken skal fremme arbeids- og levevilkårene for lønnstakerne med sikte på en utjevning på et stigende nivå. Norge kan, ut fra sine tradisjoner og interesser ikke stille seg likegyldig til det som her skjer.»

- VILLE FÅTT PANIKK: Dag Seierstad i Nei til EU mener aktivistene på 60-tallet ville fått panikk om de hadde kunnskap om at KGB finansierte oppstarten av nei-kampen. Foto: Krister Sørbø / Dagbladet
- VILLE FÅTT PANIKK: Dag Seierstad i Nei til EU mener aktivistene på 60-tallet ville fått panikk om de hadde kunnskap om at KGB finansierte oppstarten av nei-kampen. Foto: Krister Sørbø / Dagbladet Vis mer

- På 60-tallet var debatten først og fremst om økonomi og frihandel i Europa, sier professor Erik Oddvar Eriksen, direktør ved Arena Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.

«Elverum 1940: nei - Stortinget 1962:?» Statsråd Gunnar Bø (Ap) protesterte sterkt mot at regjeringen ville forhandle om medlemskap og trakk seg kort tid etterpå fra regjeringen i 1962.

Samme år startet aktivister to nasjonale organisasjoner for å hindre at Norge ble med i Fellesmarkedet. Den ene var tilknyttet venstresida i Arbeiderpartiet og het Aksjon mot Fellesmarkedet - de 143. 143 intellektuelle, kunstnere og politiske profiler skrev under på oppropet.

«Ved et demonstrasjonstog de 143 arrangerte 6. mars samme år bar en av plakatene teksten «Elverum 1940: nei - Stortinget 1962:?». Dette var en utilslørt sammenkobling mellom et ja til EEC og landsforræderi.», skriver Lars Kjetil Köber i sin hovedfagsoppgave ved historisk universitet i Oslo.

KOPIERTE OG SMUGLET: Den tidligere KGB-sjefarkivaren Vasilij Mitrokhin kopierte og smuglet ut topphemmelige KGB-dokumenter i 12 år, før han til slutt smuglet de ut av Russland og til England. Foto: Privat
KOPIERTE OG SMUGLET: Den tidligere KGB-sjefarkivaren Vasilij Mitrokhin kopierte og smuglet ut topphemmelige KGB-dokumenter i 12 år, før han til slutt smuglet de ut av Russland og til England. Foto: Privat Vis mer

Den andre organisasjonen som ble startet i 1962, Norge og Fellesmarkedet. Opplysningsutvalget av 1962, hadde røtter i landbruksorganisasjonene.

Frankrikes «non» Det ble aldri noen søknad eller avstemning. Frankrikes mektige president Charles de Gaulle avviste kontant å øke antallet medlemsland i 1963. De Gaulle var spesielt redd for at Storbritannias medlemskap skulle ødelegge maktbalansen i EEC og Frankrikes posisjon.

Et nytt forsøk på søknad i 1967 led samme skjebne, da de Gaulle igjen gjorde det klart at nye medlemsland ikke kom på tale.

Neisiden nedsatte da et utvalg som skulle ta opp igjen arbeidet dersom det ble aktuelt med en ny søknad. Debatten om Norges tilknytning til Europa ble lagt i dvale flere år.

Ny søknad De Gaulle gikk av som president i 1969. Året etter vedtok Stortinget med 172 mot 17 stemmer å sende en søknad om medlemskap i De europeiske fellesskapene (EF).

Samme år startet Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet, ofte bare kalt «Folkebevegelsen». Organisasjonen hadde 110 000 medlemmer da folkeavstemningen gikk av stabelen to år senere.

1972: Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet trålet kysten med fiskeskøyte for å spre materiell om hvorfor Norgebør si nei til EF i 1972. Her er Arne Haugestad, daglig leder i Folkebevegelsen, som tar sin tørn om bord. Foto Jarle Bruvik / AKTUELL / SCANPIX
1972: Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i Fellesmarkedet trålet kysten med fiskeskøyte for å spre materiell om hvorfor Norgebør si nei til EF i 1972. Her er Arne Haugestad, daglig leder i Folkebevegelsen, som tar sin tørn om bord. Foto Jarle Bruvik / AKTUELL / SCANPIX Vis mer

- På 70-tallet handlet debatten mer om EF som et kapitalistisk instrument og debatten var farget av en mer radikal stemning. EF fikk kritikk for å være et markedsprosjekt for å øke frihandel og avregulere samfunnet. Og den diskursen eksisterer fortsatt. Mange på høyresida har støttet EU-medlemskap av samme årsak, sier Eriksen ved Arena.

Mange av samfunnstoppene som engasjerte seg i 1962, hadde sentrale roller i Folkebevegelsen.

Blant dem var Gunnar Bø, som hadde omfattende bidrag til Folkebevegelsens melding om Norges forhold til De europeiske fellesskap, en «motmelding» og svar til Stortingets egen utredning om medlemskap. Han var også en aktiv bidragsyter i den løpende EF-debatten.

MÅTTE GÅ: EF-kampen på 70-tallet kostet både Per Borten (t.v.) og Trygve Bratteli (t.h.) statsministerjobben. Foto: Scanpix
MÅTTE GÅ: EF-kampen på 70-tallet kostet både Per Borten (t.v.) og Trygve Bratteli (t.h.) statsministerjobben. Foto: Scanpix Vis mer

Ja-siden organiserte seg i Ja til EF, en mindre organisasjon som også manglet det grasrotengasjementet neisiden kunne vise til. EF-kampen førte også til debatt i flere av de politiske partiene. Ja-siden i Venstre brøt ut før avstemningen i 1972 og dannet Det liberale folkepartiet.

To statsministere gikk Forhandlingene med EF rammet statsminister Per Borten (Sp), som måtte fratre da det ble avslørt at han hadde vist fram fortrolig informasjon fra forhandlingene med EEC til daglig leder i Folkebevegelsen, Arne Haugestad, under en flyreise i 1971.

Trygve Bratteli fra Arbeiderpartiet fikk i oppgave å lage en ny regjering. Han lovet å gå av, dersom ikke folket stemte for en norsk søknad om medlemskap.

Norge sa nei til EF- medlemskap i folkeavstemningen høsten 1972 .

BRATTELI: Valgkamp foran folkeavstemingen om EF: Ja til EF-plakat med statsminister Trygve Bratteli. Foto: NTB / Scanpix
BRATTELI: Valgkamp foran folkeavstemingen om EF: Ja til EF-plakat med statsminister Trygve Bratteli. Foto: NTB / Scanpix Vis mer

Bratteli-regjeringen hadde ikke noe annet valg enn å trekke seg fra makta og den borgerlige Korvald-regjeringen kom til makten.

Ny søknad- nytt nei På 90-tallet var det duket for en ny debatt og folkeavstemning, etter at Arbeiderpartiet, Høyre og Frp i 1992 vedtok å søke om norsk medlemskap i Den europeiske union (EU).

På samme måte som EU beveget seg fra å være et handelssamarbeid til å bli en omfattende politisk union, handlet  debatten i Norge også stadig mer om politikk på en rekke samfunnsområder, blant annet EUs militære ambisjoner.

Organisasjonen Nei til EU var allerede etablert i 1990. På ja-siden var det Europabevegelsen som ble den største kampanjeorganisasjonen.

EU-kampen endte igjen med nei-flertall i folkeavstemningen i november 1994. Lik Dagbladet på Facebook.

KAMPANJE: Valgkamp foran Folkeavstemningen om EF: 
Ja til EF-stand på Majorstua i Oslo. FOTO: Henrik Laurvik / NTB /  SCANPIX
KAMPANJE: Valgkamp foran Folkeavstemningen om EF: Ja til EF-stand på Majorstua i Oslo. FOTO: Henrik Laurvik / NTB / SCANPIX Vis mer
NEI-DEMONSTRASJON I TROMSØ: 
Nei til EU demonstrerte i Tromsø. I toget var det en enslig EU-tilhenger som markerte seg. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
NEI-DEMONSTRASJON I TROMSØ: Nei til EU demonstrerte i Tromsø. I toget var det en enslig EU-tilhenger som markerte seg. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX Vis mer
DEBATTENS DRONNINGER: Sp-leder, stortingsrepresentant og Nei-dronning Anne Enger Lahnstein (t.v.) og Ja-dronning, statsminister Gro Harlem Brundtland, under en partilederdebatt i NRK-studio  i 1994. Foto: Scanpix
DEBATTENS DRONNINGER: Sp-leder, stortingsrepresentant og Nei-dronning Anne Enger Lahnstein (t.v.) og Ja-dronning, statsminister Gro Harlem Brundtland, under en partilederdebatt i NRK-studio i 1994. Foto: Scanpix Vis mer