- De hadde ikke tid til å pleie mamma

Slik ble de siste døgnene i Gudrun Bäckströms liv: Familien måtte kjempe for å få henne på enerom. De måtte løpe i korridorene for å finne hjelp da den gamle led. Dødsattest ble ikke utstedt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå sørger familien over en mor og mormor som de opplever ikke fikk en verdig avskjed med livet. Sist fredag døde Gudrun Bäckström (91) på det privatdrevne St. Hanshjemmet i Oslo. Det ble en tøff opplevelse for de pårørende.

- Jeg skjelver når jeg skal fortelle mors historie. Den handler, slik vi opplevde det, om manglende respekt for menneskeverdet. Er dette Norge verdig? Er dette verdens beste land å bo i? undres Lill Rasmussen (52), datter av den avdøde.

Hadde ikke tid

Gudrun Bäckströms opphold på St. Hanshjemmet, som drives av firmaet Kommunal konkurranse, opplevde de pårørende som en kamp for å sikre den gamle kvinnen en verdig avslutning på et arbeidsomt liv.

- Personalet hadde ikke tid, og uttrykte lettelse når vi kom og kunne ta over stellet av henne. Mor pleide å si når vi kom: - Endelig får jeg hjelp. Hun maste hele tida på at hun ville hjem, men dessverre var det ikke forsvarlig å gjøre det, sier Lill Rasmussen.

Hun og datteren, Mette Bäckström (30), opplevde at det ble deres ansvar å få gitt den gamle kvinnen mat og medisiner.

- I midten av forrige uke fikk bestemor lungebetennelse og ble raskt dårligere. Vi skjønte at det bar mot slutten. Hun delte værelse med en annen, og det var ingen som ville flytte henne på enerom. Vi måtte trygle og be. Til slutt gikk vi til oversykepleieren. Hun svarte at hun ikke visste hvem pasienten var. Heldigvis dukket primærkontakten for mor opp. Hun skaffet oss et enerom, sier Mette Bäckström.

- Fikk ikke hjelp

- Dagen mor døde plagdes hun veldig av slim hun ikke klarte å hoste opp. Gjentatte ganger løp vi febrilsk ut etter personalet som kunne betjene sugeapparatet. Den siste halvtimen hun levde, skjedde dette fem ganger. Vi fikk bare beskjed om at vi måtte få henne til å spytte. De skulle komme når de fikk tid. Den siste gangen måtte vi hente de ansatte ut av røykerommet, men det var for seint. Mor døde, og vi spør oss om hun ble kvalt av sitt eget slim, sier Lill Rasmussen.

Heller ikke etter at Gudrun Bäckström var død, mener familien de fikk den hjelpen de trengte.

- Det kom en utenlandsk pleier som ikke forsto hva vi sa. Hun hadde ikke utstyret som måtte til for å stelle den avdøde. Jeg ble stående og holde mors kjever sammen, mens pleieren prøvde å finne et hakebind. To ganger prøvde pleieren å feste hakebindet, men forgjeves. Det var utrolig tøft, sier Lill Rasmussen.

Ingen av de ansatte var ifølge de etterlatte sammen med dem på den eldre kvinnens dødsleie.

- I flere timer ble vi sittende og vente på legen som skulle skrive ut dødsattesten. Rett før klokka 23 fikk vi beskjed om at det ikke ville komme noen lege fra Legevakta. Sykehjemmet hadde en turnuskandidat som ville gjøre det, sier Lill og legger til:

- Men da jeg kom neste dag for å hente mors dødsattest, var den ikke å finne. Det førte til at jeg måtte avbestille timen hos begravelsesbyrået, og vi fikk heller ikke bestilt noen dødsannonse. I går fikk jeg mast meg til en bekreftelse på dødsfallet. Hva har skjedd? undres datteren til den avdøde.

Begge reagerer på det de opplever som kritikkverdige forhold på sykehjemmet.

- Vi var på sykehjemmet hver dag, fordi vi ikke var sikre på at mor fikk det stellet hun hadde krav på. Store deler av personalet var av utenlandsk opprinnelse og vi opplevde store språkproblemer. Forespørsler om enkle ting som toalettbesøk og hjelp til å skifte stilling i senga, ble ikke forstått av flere av de ansatte. De slo bare ut med armene, sier Lill Rasmussen.

Hardt

Den avdødes barnebarn supplerer:

_Vi ble to ganger avvist av personalet, med begrunnelsen at de hadde spisepause. Vi ble bedt om å komme tilbake om en halv time, forteller Mette Bäckström.

De understreker begge at moren ønsket å dø, men med verdighet.

- For oss er det hardt å leve videre med vissheten om at hennes siste reise ble en tøff seilas. Vi står fram for at andre forhåpentligvis skal slippe noe slikt. Vi vil klage saken inn for Fylkeslegen i Oslo, sier Lill Rasmussen.

SØRGER: Mette Bäckström (30) mistet sin mormor og Lill Rasmussen (52) sin mor på St. Hanshjemmet i Oslo sist fredag. Nå klager de behandlingen av den gamle kvinnen inn for Fylkeslegen.