De har ett av verdens farligste yrker

Millioner av kinesiske gruvearbeidere risikerer livet på jakt etter det svarte gullet. Vi ble med dem på jobb.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
VERDENS FARLIGSTE JOBB: Gruvearbeidere i Kina løper 40 ganger støre risiko for å bli drept på jobb enn en amerikansk soldat i Afghanistan. Karene ved Wuhushan-gruva gleder seg over at det er vel over 1000 dager siden den forrige dødsulykka i gruva. Foto: Kristoffer Egeberg
PÅ JOBB: Dagbladet fikk bli med gruvearbeiderne på jobb ved Wuhushan-gruva utenfor Wuhai. Foto: Kristoffer Egeberg
SIKKERHET: Zhang Chang Yi (43) viser oss sikkerhetsskjemaet gruvearbeiderne må krysse av på hver gang de skal ned i gruva. Arbeidskameratene Kang Mi Zhu (43) og Feng Qin Bao (40) står i bakgrunnen. Sikkerheten og betingelsene har blitt bedre i Wuhushan-gruva. I 1982 var månedslønna på snaue 80 kroner. I dag er den på omlag 2000 kroner. Foto: Kristoffer Egeberg
TRYGGERE:- Det var ikke sånn i gamledager. Da handlet det bare om produksjonsvolum. I dag handler det om vår sikkerhet. Heldigvis, sier Zhang Chang Yi (43). Foto: Kristoffer Egeberg
HUSK FAMILIEN: Mens transportbåndet fører gruvearbeiderne ned i dypet, forteller skilt og lysplakater at familiene venter på overflaten, så det er best å være forsiktig. Foto: Kristoffer Egeberg
NED I DYPET: Dette transportbåndet tar gruvearbeiderne dypt ned i gruva. Kang Mi Zhu (43) er klar for en ny økt på åtte timer i gruva. Foto: Kristoffer Egeberg
FARVEL: Zhang Chang Yi vinker til kameraet før transportbåndet tar ham nesten tusen meter inn i fjellet. Foto: Kristoffer Egeberg
BEDRE TIDER; Sikkerheten og betingelsene er blitt bedre for arbeiderne ved Wuhushan-gruva. I 1982 var månedslønna på snaue 80 kroner. I dag er den på omlag 2000 kroner. Foto: Kristoffer Egeberg
MÅ IKKE SKJE: Akkurat som sin far er også Ren Guozhong (40) (t.h) gruvearbeider. Han er fast bestemt på at sønnen (14) skal få et annet liv. Foto: Kristoffer Egeberg
USIKKER FRAMTID: Om fem år går Li Cheng Ming (49) av med pensjon. Ennå har ikke eldstesønnen (24) klart å få seg jobb. Foto: Kristoffer Egeberg
UTEN GNIST: På grunn av eksplosjonsfaren i gruva, må alt elektrisk utstyr være isolert. Dette er batteripakken til hodelykta. Bak henger beholderen til oksygenmasken. Foto: Kristoffer Egeberg
BOMULL: Alt tøy må være av bomull for å hindre statisk elektrisitet. Foto: Kristoffer Egeberg
LUFT TIL ALLE: Iført hjelm. spesialklær og oksygenmaske med nok surstoff til en halvtime, ble Dagbladets reportere med ned i gruva. Foto: Kristoffer Egeberg
MØKKEDE JOBB: Karene bærer preg av en lang dag på jobben når utstyret henges tilbake på utstyrsrommet. Foto: Kristoffer Egeberg
MØKKEDE JOBB: Karene bærer preg av en lang dag på jobben når utstyret henges tilbake på utstyrsrommet. Foto: Kristoffer Egeberg
IKKE SOM FOLK FLEST: En god kommunist har høyere moral, jobber hardere og er mer kompetent, forteller skiltet sjefen Wang Yansheng har på pulten. Foto: Kristoffer Egeberg
BLIR TIL STÅL: Kullet som utvinnes ved Wuhushan går videre til stålindustrien, som igjen bidrar til Kinas industrielle vekst. Foto: Kristoffer Egeberg
STOR PRODUKSJON: I år håper sjefene ved Wuhushan-gruva å nå målet på 1,8 millioner tonn utvinnet kull. Det er omtrent like mye som kullproduksjonen på Svalbard. Foto: Kristoffer Egeberg
FARLIG LANDSKAP: Selv om landskapet kan ta pusten fra de fleste, ligger gruva i farlig landskap. Området huser verdens største kullbrann. Foto: Kristoffer Egeberg
MILJØKATASTROFE: Under overflaten på et område som er nesten 280 000 kvadratmeter stort har kullgruvebrannen i Indre Mongolia pågått siden begynnelsen av 60-tallet. Foto: Kristoffer Egeberg
ØDELAGT: Kullbrannene og gruveindustrien har drevet ut både bønder og landsbyer i et stort område som nå ligger øde og ødelagt. På denne landeveien er det kulltransportene som dominerer. Foto: Kristoffer Egeberg
STORE FOREKOMSTER: Det sorte gullet ligger i 17 lag nedover i fjellet ved Wuhushan-gruven. De to øverste lagene ligger nesten helt oppe i dagen, og kan ses som sorte streker på bildet. Foto: Kristoffer Egeberg
PIRATGRUVER: De øverste kullagene er et yndet mål for skurker på jakt etter raske penger. Her har myndighetene stengt av det som var en liten piratgruve. Foto: Kristoffer Egeberg
PÅ VAKT: liu lijun har som deltidsjobb å fange ulovlige kulljegere. Dessuten er området rundt Wuhusan svært farlig på grunn av de mange kullbrannene. Foto: Kristoffer Egeberg
STJELER KULL: Her er to ulovlige kullgravere. De har forsøkt å kamuflere virksomheten med pledd og klær som går i ett med fjellet. Men lyden avslørte dem denne gangen. Ulovlige kullgravere kan få opptil 450 kroner tonnet. Foto: Kristoffer Egeberg
FLYTTER FOLKET: På grunn av kullbrannene og myndighetenes ønske om å utvinne mer kull i området blir en mengde bønder og landsbyer tvangsflyttet ut av området, og inn i nye boligfelt. Foto: Kristoffer Egeberg
KOSTBAR TVANG: Men selv om innbyggerne blir tvangsflyttet må de betale minst 20 000 yuan, drøye 18 000 kroner, for ny leilighet. En hel årslønn for mange i denne regionen. Foto: Kristoffer Egeberg

WUHAI (Dagbladet): Idylliske bilder av en gruvearbeider i kjeledress og hjelm, omfavnet av kone og barn. Slagord som «Pappa, takk for at du jobber så hardt. Mamma og jeg venter på deg hjemme». Dette er hva gruvearbeiderne ser før transportbeltet tar dem ned i gruvedypet. Det er en siste påminnelse om hvor farlig jobben deres er.

Åtte timer om dagen, hver dag, for snaue 2000 kroner i måneden jakter Li Cheng Ming (49) på kull. Det svarte, sotete gullet smører Kinas eventyrlige økonomiske vekst. Landet er verdens største produsent og forbruker. Og mens menneskerettighetsorganisasjoner roper varsku over dårlige arbeidsforhold ved fabrikkene i sør, er det gruvearbeiderne i nord som med livet og helsa betaler for den økonomiske framgangen.

- Jeg har gjort dette i over 30 år, sier Li til Dagbladet.

- Selvsagt er jeg redd. Jobben krever at jeg må være ytterst på vakt når jeg er nede i gruva. Vognene, transportbeltet, alt som kan gå galt. Bare det å gå er annerledes der nede, sier han.

Livsfarlig «Blodkull» er det noen som kaller Kinas kullgruveindustri. Fra 2002 til 2009 krevde Kinas kullgruver 41 064 liv. Til sammenlikning omkom 277 amerikanske gruvearbeidere i den samme perioden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uoffisielt er dødstallene kanskje tre ganger så høye, mener vaktbikkje-organisasjoner som China Labour Bulletin i Hongkong.

Stemmer det, er det nesten like farlig å være gruvearbeider i Kina som å være Nato-soldat i Afghanistan.

Li tenner en røyk og lar det sotete, furete ansiktet myse mot det skarpe dagslyset.

- Kona og barna ber meg alltid være veldig, veldig forsiktig når jeg drar på jobb.

Li er fem år unna pensjonen og eneforsørger for en familie på fire.

Skjult bombe 49-åringen er en av 1200 gruvearbeidere ved Wuhushan-gruva i Kinas Indre Mongolia. Ifølge myndighetenes finnes det over sju millioner gruvearbeidere i Kina. Hver dag dør minst sju av dem på jobb - offisielt.

Wuhushan er blant gruvene som har gjenomgått store sikkerhetsforbedringer de siste årene. Samtidig er risikoen større. Kullet i gruva har et så høyt metaninnhold at gassen ikke bare kan utvinnes, men utgjør en overhengende eksplosjonsfare.

Bedre blir det ikke av at verdens største kullbrann ulmer under det tilsynelatende forblåste landskapet her i Indre Mongolia. Flammene som har brent siden begynnelsen av 60-tallet antas å forbrenne 20 millioner tonn kull hvert år. Det er like mye som Tysklands årlige produksjon. Kullbrannene karakteriseres som en av verdens fem verste pågående miljøkatastrofer. Samtidig gjør brannene hverdagen langt farligere for dem som jobber i de kombinerte gass- og kullgruvene i området.

Farlige gnister - Du burde aldri sluppet ned i en gruve, spøker 26-år gamle Zhang Lei med bossen, som er dobbelt så stor og dobbelt så gammel.

Dagbladet har som første utenlandske journalister fått lov til å bli med ned i gruva. Det tar ti-tolv minutter på det smale transportbåndet. En ny sprengladning går av, og vi venter på at støvet skal legge seg og området bli klarert, slik at vi kan fortsette inn i gruvegangene. Store tjukke biter med glinsende kull fyller enden på gruvegangen. Lukta er stram og kullstøvet fyller porene.

Underlaget er sleipt og smalt ved siden av skinnegangene, og bare lyset fra hodelykten på hjelmen gir sikt.

Her, et par hundre meter under jorda, går praten livlig om spill og penger. Gruvearbeiderne står arm i arm og knuffer kameratslig på hverandre. Dette er scener som ville vært perfekt for et kamera. Men eksplosjonsfaren gjør det umulig for oss å ta bilder. All elektronikk må være spesialisolert. Selv den minste gnist kan bety katastrofe. Derfor må klærne være av bomull, og støvlene av gummi, for å hindre statisk elektrisitet.

Som brødre Ventilasjonsanlegget gir frisk bris i kastene, og gassinnholdet i lufta monitoreres sekund for sekund. Ikke bare av arbeiderne nede i gruva, men også av driftssjefen på overflaten, regionshovedkvarteret i Ordos, og gruveselskapet Shenhuas hovedkontor i Beijing.

- Det var ikke sånn i gamledager. Da handlet det bare om produksjonsvolum. I dag handler det om vår sikkerhet. Heldigvis, sier Zhang Chang Yi (43).

Selv om arbeidet er hardt, og risikoen stor, er tonen lys mellom dem som tilbringer hverdagen i mørket.

- Her nede er vi alle brødre. Eller det vil si, vi er mer enn brødre, fordi vi tilbringer så mye tid her nede sammen, sier Zhang.

Han og arbeidskameratene priser seg lykkelige over at det er over 1200 dager siden forrige ulykke. På overflaten venter familiene på at fedre, sønner og brødre skal vende hjem, i live.