De har ham nå

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stabukken Eivind Reiten er i ferd med å bli et svaiende siv i vinden. Begge deler er lite betryggende. Men han har seg selv å takke. I sin håndtering av sommerens svimlende opsjonsutbetalinger i Hydro, viste han en steilhet og fravær av musikalitet overfor det samfunnet han virker i, som holdt på å koste ham vervet som styreleder i StatoilHydro. Alle de ansattes representanter i Statoils bedriftsforsamling stemte imot at Reiten skulle bli det nye gigantselskapets første styreleder. Og det er ingen tvil om at mange i regjeringsapparatet og i fagbevegelsen sentralt ønsket seg en annen styreleder. Reiten er svekket, og sitter etter alt å dømme på oppsigelse allerede før han for alvor har tiltrådt.

Så fikk Hydro nok en kontroversiell sak i fanget da det ble avslørt at konsernets kommunikasjonsdirektør og Reitens nære medarbeider, Cecilie Ditlev-Simonsen, hadde skjult penger på en konto i Sveits. Hydros første reaksjon var at saken var selskapet uvedkommende, og at den ikke ville få noen konsekvenser for Ditlev-Simonsens stilling. Hun fikk velferdspermisjon med full lønn. Få dager etter sendte LO i Hydro ut en kraftig protest med krav om at Ditlev-Simonsen måtte gå. Dette kravet er blitt gjentatt i flere møter mellom Reiten og LOs hovedtillitsvalgte i Hydro. Og nylig ble det kjent at Ditlev-Simonsen er i dialog med Hydro om sin framtid i bedriften.

Det er selvsagt ikke kritikkverdig at Hydro-sjef Reiten lytter til de ansatte. Det er grunn til å tro at han har fått sterke formaninger fra høyeste hold om å være mer lyttende og trå mer varsomt. Mye tyder på at de har ham nå. Ved å la pendelen svinge så kraftig, fra steilhet i opsjonssaken til å gi etter for press fra LO i Ditlev-Simonsen-saken, har Reiten skaffet seg problemer med troverdigheten. Hans posisjon forut for de mange kontroversielle beslutningene han skal ta som styreleder i StatoilHydro, er ytterligere svekket.