SKJEBNEUKE: En greker protesterer ved inngangen til parlamentet i Aten under en demonstrasjon i forrige uke. Både statsbankerott og exit fra eurosamarbeidet er helt reelle muligheter for Hellas denne uka. Foto: REUTERS/Yannis Behrakis/Files
SKJEBNEUKE: En greker protesterer ved inngangen til parlamentet i Aten under en demonstrasjon i forrige uke. Både statsbankerott og exit fra eurosamarbeidet er helt reelle muligheter for Hellas denne uka. Foto: REUTERS/Yannis Behrakis/FilesVis mer

- De har sendt landet på kanten av stupet

Økonomer mener Hellas har spilt altfor høyt i den tro at kreditorene ville bøye av.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den greske statsministeren overrasket en hel verden da han fredag brøt forhandlingene og erklærte at Hellas vil holde folkeavstemning for å vite om grekerne vil godta kreditorenes reformkrav.

Men EU og kreditorene vil strekke seg svært langt for å beholde grekerne i eurosamarbeidet, og meldte i dag at Hellas får en ny sjanse til å komme EU i møte, etter at stasminister Alexis Tspiras og hans folk forlot forhandlingsbordet fredag.

- Alle fortjener en ny sjanse, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank til Dagbladet.

- Utspillet om folkeavstemning kom som et sjokk på forhandlerne, for de som forhandlet var nær en avtale. Så kom det en twittermelding på at det var annonsert valg, sier Andreassen.

Han mener protestpartiet Syriza befinner seg i en uløselig skvis i forhold til løftene de gikk til valg på.

- De gikk til valg på to ting: At det ikke skulle bli flere innstramminger, og at Hellas skulle beholde euroen. Men det henger ikke sammen, sier Andreassen.

- Kan ikke fortsette Sjefsøkonom Steinar Juel i Nordea mener folkeavstemningen kan bli en nesestyver for Syriza-regjeringen.

KLOKKA TIKKER: 30. juni fofaller fire låneavdrag på til sammen 1,5 milliarder euro. Statsminister Alexis Tsipras har bedt om nok en utsettelse. Foto: REUTERS/Alkis Konstantinidis
KLOKKA TIKKER: 30. juni fofaller fire låneavdrag på til sammen 1,5 milliarder euro. Statsminister Alexis Tsipras har bedt om nok en utsettelse. Foto: REUTERS/Alkis Konstantinidis Vis mer

- Det folket skal stemme over er jo en pakke som kanskje ikke lenger er et tilbud. Likevel vil det være en skikkelig nedtur for regjeringen om folket sier ja til kreditorenes reformkrav, sier Juel.

- Jeg har vanskelig for å se at denne politikken kan fortsette. De har sendt landet på kanten av stupet, sier Juel.

- Jeg tror ikke de greske velgerne tenkte seg at dette skulle bli utfallet de de ga så stor oppslutning til Syriza nå i januar. Folk støtter fortsatt euromedlemskapet, hvis vi skal tro meningsmålingene, sier Juel.

Folkeavstemningen søndag om seks dager kommer etter at tilbudet fra kreditorene har utløpt, og etter to skjebnedatoer for Hellas:

30. juni forfaller fire avdrag på gjelden til IMF med til sammen vel 1,5 milliarder euro.

Dagen etter, 1. juli, møtes styret i den europeiske sentralbanken (ESB) for sin ukentlige vurdering av om de skal fortsette å tillate at greske banker får likviditetslån i et omfang på rundt 90 milliarder euro.

Centimeter fra avtale Kreditorene i EU og IMF har tilbudt Hellas en fem måneders forlengelse av låneprogrammet og mer bistand, men Hellas' statsminister Alexis Tsipras har avvist kravene om blant annet kutt i lønninger og pensjoner.

VIL UT: Venstreradikale protesterte for at Hellas skal gå ut av eurosamarbeidet i Aten i går. Foto: Socrates Baltagiannis
VIL UT: Venstreradikale protesterte for at Hellas skal gå ut av eurosamarbeidet i Aten i går. Foto: Socrates Baltagiannis Vis mer

- Jeg tror ikke det vil være store endringer i det nye tilbudet som legges fram for Hellas, sier Andreassen.

Ifølge EU-kommissær Pierre Moscovici er det ikke stor avstand mellom partene.

- Vi er noen få centimeter fra en avtale, sier han ifølge Dow Jones.

Andreassen mener den plutselige annonseringen av folkeavstemning må være begrunnet i intern uro i Syriza.

- Jeg ble veldig overrasket, og kan ikke forstå annet enn at det var et opprør som skal fungere som indremedisin i fraksjonen, sier Andreassen.

- Har aldri betalt mindre Harald Magnus Andreassen mener at Hellas er tilbudt vilkår det skal være mulig å leve med.

- De gode nyhetene er at de fleste innstrammingene er tatt allerede. De har mye gjeld på papiret, men de har aldri betalt mindre i moderne tid, fordi renta er lavere. De har snille naboer som har tatt store tap på gresk statsgjeld, sier Andreassen.

TOMT: Grekere møter tomme minibanker. Allerede i helga var 60 prosent av minibankene i landet tomme for penger, og bankfillialene er stengt hele uka.  Foto: AFP PHOTO / LOUISA GOULIAMAKI
TOMT: Grekere møter tomme minibanker. Allerede i helga var 60 prosent av minibankene i landet tomme for penger, og bankfillialene er stengt hele uka. Foto: AFP PHOTO / LOUISA GOULIAMAKI Vis mer

Han mener at det nå er betydelig risiko for at Hellas forlater Eurosamarbeidet.

- Risikoen er større enn før helga. Jeg vil si det er 50/50, sier Andreassen.

Men Europa og IMF vil strekke seg svært langt for å holde Hellas i eurosonen.

- Det er sterke politiske, økonomiske og strategiske grunner til at man strekker seg lenger enn langt for å beholde dem i Eurosonen. For det første vil man vise at man mener alvor med samling i Europa. Blir Hellas med på en løsning kan man
fortsatt late som man får pengene tilbake fra Hellas. Kommer man ikke til enighet vil det bli en uro for at angsten kan spre seg til andre land, og at andre vil kunne velge samme løsning, sier Andreassen.

- Krise med vilje Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen sa til NTB lørdag at han mener grekerne har gjort krisen verre med vilje.

- Det er veldig kritisk dersom regjeringen sier nei til tilbudet, eller at grekerne sier nei i folkeavstemningen. Da er de i ferd med å melde seg ut av EU. Det er helt irrasjonelt å velge en sånn vei, sier Andreassen.

Andreassen mener samtidig det er bemerkelsesverdig at greske myndigheter ikke har gått hardere ut mot den til dels svært rike eliten som ikke betaler skatt.

- Dette har ikke grekerne greid å rydde opp i. Det irriterer mange i EU. Hellas er ikke blant de fattigste landene i Europa, men det med skjevest inntektsfordeling, påpeker Andreassen.

Han mener Tsipras og regjeringen har spilt altfor høyt.

- Økonomien har sluttet å vokse. De har satt alle fornuftige tiltak på vent for å krisemaksimere situasjonen og slik oppnå gjeldslettelse, sier han.