De har skylda for streiken

Toppledere i norsk næringsliv må ta en stor del av ansvaret for streiken. Gjennom skyhøye lønnstillegg og gullkantede fallskjermavtaler er tusenvis av arbeidstakere blitt provosert til å stemme nei.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Knapt en uke har gått det siste året uten en avsløring om toppledernes evne til å fylle egen lommebok med opsjonsavtaler, pensjonspakker, sluttvederlag og saftige lønnshopp. Gavmilde styrerepresentanter og kravstore ledere har provosert de ansatte. - Når vi arbeidstakere blir knuget i år etter år, mens andre tydeligvis kan gjøre som de vil, så blir vi forbanna, sier Torbjørn Kristoffersen, leder i Oslo Transportarbeiderforening. Han er overbevist om at det store nei- flertallet blant annet skyldes at sjefene har karret til seg fordeler.

Også statsminister Jens Stoltenberg kritiserer topplønningene. - Kraftige økninger i lederlønningene har gjort det vanskeligere å få et ja- flertall, er hans konklusjon.

Det er lederne i landets største bedrifter som har fått de største lønnsøkningene det siste året. I NHO- bedrifter med mer enn 250 ansatte, var sjefenes gjennomsnittlige tillegg i fjor 16,5 prosent. Til høyre er noen eksempler på gavepakker som har bidratt til at Norge kastes ut i storstreik.

Tom Ruud Konsernsjefen i Kreditkassen fikk en lønnsøkning på 21% i fjor og økte dermed lønna til 2,2 millioner kroner. I tillegg mottok konsernsjefen en bonus på 300000 kroner. - Jeg har ingen dårlig samvittighet. Lønna ligger på nivå med sammenliknbare stillinger, sa Ruud om tillegget.

Jens P. Heyerdahl Orkla-sjefens samlede utbetalinger økte med om lag 1,2 millioner kroner, eller nærmere 50 prosent, til 3,5 millioner kroner i fjor. Orkla har i tillegg sørget for å belønne sine ledere rikt gjennom et omfattende og (selvsagt) hemmelig opsjonsprogram.

Erik Thorsen Konsernsjefen i Tomra tar kaka. Med fastlønn, resultatlønn og aksjebasert kontantbonus fikk Thorsen økt sine utbetalinger med mer enn 250 prosent. I alt mottok han drøyt 5 millioner kroner fra Tomra i fjor.

Harald Norvik «Uklokt,» sa statsminister Jens Stoltenberg om Norviks fallskjerm fra Statoil som inkluderte en «førtidspensjon» verdt over ti millioner. Norvik sa fra seg avtalen. - Jeg vil ikke virke grådig, sa han. I stedet fikk han 4,4 millioner kroner i sluttvederlag, samt 1,4 millioner i årlig pensjon fra fylte 60 år.

Egil Myklebust Hydro-sjefen har en sluttpakke verdt 35 millioner kroner. Fallskjermen er på tre årslønner, totalt 10,2 millioner kroner. I tillegg får han ca. 2,2 millioner i årlig pensjon etter fylte 65 år. Pensjonsavtalen har en anslått verdi på 25 millioner kroner.

Kjell E. Almskog Har femårskontrakt med Kværner, som gir ham drøyt åtte millioner kroner i året. Gir han seg før perioden utløper, får han full lønn ut perioden - og tre år til. Almskog har også en hemmelig pensjonsavtale.

Jan Reinås Konsernsjefen i Norske Skog har en fallskjerm på ni millioner kroner, samt en pensjonsordning verdsatt til 24 millioner kroner. Han fikk et lønnstillegg på 20 prosent i 1999.

Tom Adolfsen Toppsjefen i Merkantildata tjente 5,4 millioner på lønn og opsjoner i 1999. I år har styret i dataselskapet gitt Adolfsen ytterligere 600000 gratisopsjoner, med en markedsverdi på 13,4 millioner kroner.

Arne A. Jensen Jensen utløste en fallskjerm verdt inntil fem millioner kroner, da han frivillig sa opp jobben som TV 2-sjef i fjor. - Et nytt eksempel på at et sjikt av norske ledere sørger for å sy puter under armene på hverandre, sa klubbleder Davy Wathne i TV-kanalen.

Bernt Olufsen Sjefredaktøren i VG sa ja til en bonus på 620000, som avisas adm. dir. Aslak Ona, takket nei til. Ona mente fjorårsresultatet ikke var godt nok til å forsvare bonusen. Olufsen har en årslønn på 1,24 millioner, marginalt mer enn kollega Harald Stanghelle i Dagbladet, og 18 måneders etterlønn.