De jevnlige lærer-sukk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Helt siden de gamle grekere har lærere klaget over ungdoms latskap og synkende prestasjonsnivå. I våre dager kommer sukkene jevnlig og i takt med at stadig større elevkull sluses gjennom stadig lengre utdanningsløp. Lærere på høyere nivåer opplever at elever og studenter er dårligere enn tidligere og forlanger høyere studentstandard. Sist ut er professor i informatikk Kai A. Olsen som har laget en rapport for tankesmia Civita.
  •  Olsens opplevelse er utvilsomt dypfølt og ekte. Hadde hans rapport bygd på vitenskapelige fakta, ville vi tro han hadde hatt belegg for sine påstander. Det er nemlig logisk at ferdigheter og motivasjon er lavere når nesten alle i et ungdomskull tar høyere utdanning, enn når bare et finsiktet utvalg gjør det, slik situasjonen var i Olsens begynnende karriere.
  •  Han har sikkert også et poeng når han krever at både lærere og studenter må skjerpe seg. Det er alltid rom for forbedringer. At studenter i dag, dels av økonomisk nød, dels av latskap, ikke følger studiene like intenst som de burde, er sannsynlig. De fleste av dem må tjene penger til et forbrukskrevende liv. Studielån og stipender strekker ikke til. Dessuten griper arbeidsmarkedet begjærlig etter studenter som kan jobbe seint og tidlig for en billig penge uten å stille særlige krav. Dagens studenter er faktisk en betydelig og nødvendig arbeidskraftreserve i samfunnet. Hadde betingelsene for å jobbe heltid med studiene vært bedre, ville flere gjort det.
  •  Problemene Olsen peker på har derfor flere og mer strukturelle forklaringer enn latskap. Å stille strengere krav til lærere og studenter blir dessuten munnsvær i en situasjon hvor utdanningsinstitusjonene konkurrerer om studentene. Riset bak speilet er der allerede. Studenter som ikke fullfører på normert tid, taper verdifulle stipendkroner. Skrale karakterer gir dårligere framtidsutsikter. Skal problemet løses, må studentenes betingelser bedres. Det bør være en utfordring og en viktig oppgave for en regjering som ønsker å bygge et samfunn på kunnskap.