SNAKKER UT: - Vi stappet likdeler opp i sekkene og det stakk bein, knokler, ribbein opp over alt. Kroppsdelene tilhørte ofte ikke samme person, og det var tifeldig hva som endte opp i de forskjellige sekkene. Likene var fulle av mark og stanken var helt jævlig, sier Tor Steffensen (80). Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADET
SNAKKER UT: - Vi stappet likdeler opp i sekkene og det stakk bein, knokler, ribbein opp over alt. Kroppsdelene tilhørte ofte ikke samme person, og det var tifeldig hva som endte opp i de forskjellige sekkene. Likene var fulle av mark og stanken var helt jævlig, sier Tor Steffensen (80). Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADETVis mer

- De kalte oss likrøvere

- Det stakk bein, knokler og ribbein opp over alt, forteller Tor Steffensen (80), som for første gang snakker ut om «Operasjon Asfalt».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| KRISTIANSAND (Dagbladet): «Mannskapene var (...) nervøse på grunn av den uhyggelige lasten og hadde øyensynlig hisset hverandre opp i en stemning så de var lite mottakelig for fornuft», står det i loggen til D/S «Raftsund» 26. Oktober 1951.

- De kalte oss likrøvere, sier Tor Steffensen (80) til Dagbladet. For første gang velger han å fortelle historien om da han deltok i «Operasjon Asfalt», som 21 år gammel sjømann i 1951.

Les også: «Sovjetiske minnesmerker ble sprengt, vandalisert og flyttet»

100.000 krigsfangerUnder andre verdenskrig ble om lag 100.000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge. 13 700 av dem døde på norsk jord. Til sammenlikning var det 10 260 norske krigsdødsfall (sivile og militære i inn- og utland), mens tyskerne hadde 11 500 falne i Norge. De sovjetiske fangene som døde ble gravlagt på krigskirkegårder, kirkegårder og ved militære og sivile anlegg i utmark, myrlendt terreng og utilgjengelige fjellområder.

DØDE PÅ NORSK JORD: Under andre verdenskrig ble om lag 100.000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge. 13 700 av dem døde på norsk jord. Foto: SCANPIX
DØDE PÅ NORSK JORD: Under andre verdenskrig ble om lag 100.000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge. 13 700 av dem døde på norsk jord. Foto: SCANPIX Vis mer

Norge fryktet at Sovjetunionen skulle bruke gravene som påskudd for spionasje, og 1951 igangsatte Forsvarsdepartementet «Operasjon Asfalt». Navnet ble brukt siden sekkene likene skulle fraktes i var impregnert med asfalt.

Steffensen forteller Dagbladet at han var med på å grave opp og frakte lik langs norskekysten under en av Norges mest hemmelige operasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SKRIVER BOK: Det er forfatter Halvor Fjermeros (t.v.) som har gått gjennom arkivet, og han skriver nå bok om «Operasjon Asfalt».  Etter å ha gått gjennom skipsloggene har Fjermeros funnet flere oppsiktsvekkende funn. I tilegg har forfatteren intervjuet en rekke kilder som deltok i operasjonen og Tor Steffensen (t.h.) er hans primærkilde. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADET
SKRIVER BOK: Det er forfatter Halvor Fjermeros (t.v.) som har gått gjennom arkivet, og han skriver nå bok om «Operasjon Asfalt». Etter å ha gått gjennom skipsloggene har Fjermeros funnet flere oppsiktsvekkende funn. I tilegg har forfatteren intervjuet en rekke kilder som deltok i operasjonen og Tor Steffensen (t.h.) er hans primærkilde. Foto: ØISTEIN NORUM MONSEN/DAGBLADET Vis mer

Stappet likdeler i sekker- Vi stappet likdeler opp i sekkene og det stakk bein, knokler og ribbein opp over alt. Kroppsdelene tilhørte ofte ikke samme person, og det var tilfeldig hva som endte opp i de forskjellige sekkene. Likene var fulle av mark og stanken var helt jævlig, sier Steffensen. Han forteller at mange sleit psykisk etter arbeidet.

- Selv har jeg ikke hatt mareritt, men det har vært mange tunge stunder siden, sier Steffensen.

GRAVLAGT PÅ NORSK JORD: De sovjetiske fangene som døde ble gravlagt på krigskirkegårder, kirkegårder og ved militære og sivile anlegg i utmark, myrlendt terreng og utilgjengelige fjellområder. Foto: SCANPIX
GRAVLAGT PÅ NORSK JORD: De sovjetiske fangene som døde ble gravlagt på krigskirkegårder, kirkegårder og ved militære og sivile anlegg i utmark, myrlendt terreng og utilgjengelige fjellområder. Foto: SCANPIX Vis mer

Gravde opp 4.500 likI første omgang gravde de opp cirka 4.500 lik i Nord-Norge for å flytte dem til en kjempestor kirkegård i Tjøtta, sør for Sandnessjøen.

Kirkegården ble innviet 8. juli 1953 og har i en inngjerding en fellesgrav mot nord med 6725 døde og 826 enkeltgraver mot sør. Flyttingen innebar at mange minnesmerker ble revet ned, og enkelte steder valgte man å sprenge monumentene vekk. Arbeidet med å frakte likene ble utført ved hjelp av Vesteraalske Dampskibselskap (VDS), hvor Steffensen den tiden jobbet som fyrbøter. Den pensjonerte sjømannen, som opprinnelig er fra Stamsund i Lofoten, forteller at han aldri har glemt synet som møtte han da han hjalp til å grave opp krigslikene.

SPRENGT I STYKKER: En anleggsarbeider opplevde høsten 1950 at et gravmonument ved Bjørnelvea ble sprengt i stykker. På spørsmål om hvorfor dette ble gjort, fikk han til svar at «det er så uhyggelig for turistene å se disse russiske gravmonumentene stå omkring». Her fra et ødelagt monument på Saltfjellet. Foto: HARRY BJERKLI
SPRENGT I STYKKER: En anleggsarbeider opplevde høsten 1950 at et gravmonument ved Bjørnelvea ble sprengt i stykker. På spørsmål om hvorfor dette ble gjort, fikk han til svar at «det er så uhyggelig for turistene å se disse russiske gravmonumentene stå omkring». Her fra et ødelagt monument på Saltfjellet. Foto: HARRY BJERKLI Vis mer

- Jeg ville aldri sagt ja hvis jeg visste hva arbeidet gikk ut på, sier 80-åringen. Han forteller at de fikk fem kroner per sekk med lik.

«Mannskapet hevdet ellers at de var «lurt» til å være med på liktransporten», står det i loggen.

MANGE DØDE: De sovjetiske tapene i Norge oversteg de samlede norske tap under hele krigen. Foto: SCANPIX
MANGE DØDE: De sovjetiske tapene i Norge oversteg de samlede norske tap under hele krigen. Foto: SCANPIX Vis mer

Femmeren for lik-sekkenI dokumenter fra Krigsgravetjenestens arkiv framgår det at to navngitte skip i utgangspunktet var tiltenkt dette oppdraget, nemlig D/S «Raftsund» og Finmark Fylkesrederis D/S «Tanahorn».

Ifølge Steffensen ble også D/S «Hestmanden» brukt under operasjonen. Dokumenter viser at mannskapet i utgangspunktet fikk betalt to kroner per sekk, men etter at mannskapet gjorde opprør og nektet å jobbe ble beløpet hevet til fem kroner.

MASSEGRAV BLE PARKERINGSPLASS: - Det er trist å ikke ha noen steder å legge blomster, sier Gunnar Foldvik (81). Her står han der hvor massegraven i Stavern lå. Foto: JACQUES HVISTENDAHL/DAGBLADET
MASSEGRAV BLE PARKERINGSPLASS: - Det er trist å ikke ha noen steder å legge blomster, sier Gunnar Foldvik (81). Her står han der hvor massegraven i Stavern lå. Foto: JACQUES HVISTENDAHL/DAGBLADET Vis mer

- Det var mye penger den gangen, sier Steffensen.

Skriver bok om Operasjon AsfaltDet er forfatter Halvor Fjermeros som har gått gjennom arkivet, og han skriver nå bok om «Operasjon Asfalt».  Etter å ha gått gjennom skipsloggene har Fjermeros funnet flere oppsiktsvekkende funn. I tilegg har forfatteren intervjuet en rekke kilder som deltok i operasjonen og Steffensen er hans primærkilde.

- Dessverre er Steffensen kanskje en av de få gjenlevende som husket hva som skjedde, for mens denne generasjonen dør ut haster det med å få vite sannheten om dette mørke kapitelet i norsk historie, sier Fjermeros, som nå oppfordrer flere til å fortelle sin historie.

SLIK SÅ DET UT: Dette bildet viser at det sto et hvitt ortodoks trekors på massegraven i Stavern før det ble fjernet. Foto: PRIVAT
SLIK SÅ DET UT: Dette bildet viser at det sto et hvitt ortodoks trekors på massegraven i Stavern før det ble fjernet. Foto: PRIVAT Vis mer

Skipsloggen til båtene forteller hvor dramatisk likflyttingen var. Her står det at man måtte sementere hullene ned til lasterommet da man kom til Tromsø, for å unngå at liklukten skulle vekke oppsikt i byen:

«På grunn av liklukten må en del gatt plumberes med sement», står det i loggen 20. oktober 1951.

ØDELAGT MINNESMERKE: Original russisk minnestøtte på Eiteråga i Dunderlandsdalen. - Ingen vet sikkert, men det antas at det var gravlagt omkring fem, åtte russere her, sier lokalhistoriker Harry Bjerklie. Foto: HARRY BJERKLI
ØDELAGT MINNESMERKE: Original russisk minnestøtte på Eiteråga i Dunderlandsdalen. - Ingen vet sikkert, men det antas at det var gravlagt omkring fem, åtte russere her, sier lokalhistoriker Harry Bjerklie. Foto: HARRY BJERKLI Vis mer

Steffensen hadde i 1951 hyre på D/S "Risøsund", men ble ifølge eget utsagn lånt ut til VDS-skipet "Hestmanden", som på seinhøsten 1951 ble satt inn da de manglet fraktekapasitet. Han forteller at de gjorde arbeidet i tidsperioden oktober — desember, noe som stemmer overens med at "Hestmandens" dekksdagbok er blank under den samme perioden.

Kunne ikke snakke om lasten- Vi skrev aldri destinasjoner og posisjoner i maskindagboka, noe vi ellers alltid gjorde. I tillegg fikk vi ikke landlov og det var ikke lov til å le eller krangle om bord, forteller Steffensen.

BLE FLYTTET HIT: I første omgang gravde de opp cirka 4.500 lik i Nord-Norge for å flytte dem til en kjempestor kirkegård i Tjøtta, sør for Sandnessjøen. 
Her legger Kong Harald ned en krans på krigskirkegården på Tjøtta 1992. Foto: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX
BLE FLYTTET HIT: I første omgang gravde de opp cirka 4.500 lik i Nord-Norge for å flytte dem til en kjempestor kirkegård i Tjøtta, sør for Sandnessjøen. Her legger Kong Harald ned en krans på krigskirkegården på Tjøtta 1992. Foto: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX Vis mer

I krigsgravetjenestens arkiv har Fjermeros funnet en instruks som blant annet pålegger mannskapet å ikke snakke om frakten:

«Alle som er om bord i skipet, så vel besetning som fremmede, arbeidere og andre, skal opptre rolig og sømmelige, og det må ikke forekomme hendelser av noe arte som kan påkalle interesse for publisitet, rykter og snakk (...) skjenning, munnhuggeri, fyll, slagsmål, høyrøstet snakk og latter må ikke forekomme».

BEVEGET: - Her på norsk jord ble mange fanger og soldater stedt til hvile. Minnet om de falne er hellig for oss, sa en beveget Dimitrij Medvedev, da han fikk se en utsilling som viste historien til de sovjetiske krigsfangene i Norge. Foto: SCANPIX
BEVEGET: - Her på norsk jord ble mange fanger og soldater stedt til hvile. Minnet om de falne er hellig for oss, sa en beveget Dimitrij Medvedev, da han fikk se en utsilling som viste historien til de sovjetiske krigsfangene i Norge. Foto: SCANPIX Vis mer

Noe av grunnen til at ingen har villet fortelle om operasjonen tidligere, var at de var redd for represalier.

- Det var ikke så lett å gjøre opprør på den tiden. Vi var redd for å bli svartelista, sier Steffensen.

FINNER NYE NAVN: Av de 13 700 som døde under krigen har inntil nå bare 2700 av ofrene blitt identifisert. Marianne Neerland Soleim (t.h.) leder nå arbeidet med å få identifisert flere, og siden i fjor sommer har hun klart å identifisere 2800 nye ved hjelp av det tyske arkivet som i dag befinner seg i Russland. Foto: OLE MORTEN MELGÅRD/DAGBLADET
FINNER NYE NAVN: Av de 13 700 som døde under krigen har inntil nå bare 2700 av ofrene blitt identifisert. Marianne Neerland Soleim (t.h.) leder nå arbeidet med å få identifisert flere, og siden i fjor sommer har hun klart å identifisere 2800 nye ved hjelp av det tyske arkivet som i dag befinner seg i Russland. Foto: OLE MORTEN MELGÅRD/DAGBLADET Vis mer

- Der kjæm likrøveranDa Steffensen kom fram til Tjøtta ble sjøguttene «desinfisert» i et rensende bad på Sandnessjøen sykehus. Men da de senere på kvelden skulle ut på dans ble de lite populære da de fortalte hvilket skip de hadde mønstret av på.

- «Der kjæm likrøveran», sa de. Det var ingen damer som ville danse med oss den kvelden, forteller Steffensen. Han forteller at flere slet tung etter å ha vært med på liktransporten.

VANSKJØTTET: - Fjerningen og vanskjøttelsen av minnesmerkene etter de sovjetiske krigsfangene har bidratt til å fjerne denne delen av historien fra vår nasjonale hukommelse, sier forsker ved Falstadsenteret, Marianne Neerland Soleim. Her i Falstadskogen hvor mange av de russiske fangene ble skutt. Foto: OLE MORTEN MELGÅRD/DAGBLADET
VANSKJØTTET: - Fjerningen og vanskjøttelsen av minnesmerkene etter de sovjetiske krigsfangene har bidratt til å fjerne denne delen av historien fra vår nasjonale hukommelse, sier forsker ved Falstadsenteret, Marianne Neerland Soleim. Her i Falstadskogen hvor mange av de russiske fangene ble skutt. Foto: OLE MORTEN MELGÅRD/DAGBLADET Vis mer

- Et av mannskapene fikk flere sekker med likdeler over seg da de revnet under lossing. Det var et forferdelig syn og rett etter mønstret han av. Han ble aldri den samme, forteller Steffensen.

- Steffensen historie virker svært troverdig. Det har vært veldig vanskelig å få folk til å snakke om operasjonen, særlig på grunn av de dramatiske opplevelsene, sier Marianne Soleim, post.doc ved NTNU og forsker ved Fallstadsenteret. Hun mener det nå er viktig at flere står fram med sin historie.

- Det er svært viktig å få samlet informasjon fra de som opplevde dette, sier hun.