DRAPSDØMT: Det er sjelden noen blir tatt for miljøverndrapene. Men Alberto Lopes do Nascimento (t.v.) og Lindonjonson Silva Rocha ble i 2013 dømt til strenge fengselsstraffer for drap på to miljøvernere i Brasil. Foto: Reuters / NTB scanpix
DRAPSDØMT: Det er sjelden noen blir tatt for miljøverndrapene. Men Alberto Lopes do Nascimento (t.v.) og Lindonjonson Silva Rocha ble i 2013 dømt til strenge fengselsstraffer for drap på to miljøvernere i Brasil. Foto: Reuters / NTB scanpixVis mer

MILJØVERN

De kom ut av mørket og drepte ham med machete og tolv skudd: - Dette er en ukjent, global krise

Hundrevis av ildsjeler er drept fordi de kjempet for bevaring av regnskogen i Brasil og Colombia. - En global krise, advarer FN-talsmann på Norges-besøk.

(Dagbladet): Uten forsvarsel kom angriperne ut av mørket.

Raimundo dos Santos Rodrigues var sammen med kona si, på vei tilbake til hjemmet sitt i Bom Jardim i den brasillianske regnskogstaten Maranhão, da de ble angrepet.

Tolv skudd og flere hogg med machetekniv, ble Raimundo tildelt. Han døde av de omfattende skadene. Kona ble også skutt – men overlevde etter behandling på et lokalt sykehus.

Hvorfor måtte Raimundo dos Santos Rodrigues dø?

DREPT: Raimundo dos Santos Rodrigues måtte bøte med livet for sitt arbeid for regnskogen. Foto: Global Witness
DREPT: Raimundo dos Santos Rodrigues måtte bøte med livet for sitt arbeid for regnskogen. Foto: Global Witness Vis mer

Fordi han engasjerte seg for bevaring av regnskogen. Personer tilknyttet den massive ulovlige hogsten av regnskog i Brasil ønsket dem døde. I mange måneder hadde både han og kolleger av ham mottatt drapstrusler, som han også hadde meldt fra om til lokale myndigheter – uten at noen fulgte dem opp.

Miljøvernere drepes fortsatt for fote – og ifølge en pressemelding fra Regnskogfondet og Amnesty søndag kveld har det aldri vært farligere å kjempe for miljøet. I fjor ble minst 201 mennesker drept fordi de kjempet for miljøet – og så langt i 2017 er tallet 158.

Norsk samarbeidspartner

Raimundo dos Santos Rodrigues’ arbeid har også forbindelser til Norge.

Han jobbet blant annet for Chico Mendes-instituttet, som ble åpnet i 2007 og skal ivareta naturen i 300 naturreservater over hele Brasil – og som har samarbeidet med det norske Miljøverndirektoratet, samt forvaltet midler fra Norge.

Chico Mendes selv led samme skjebne som Raimundo dos Santos Rodrigues. Om kvelden den 22. desember 1988 ble Mendes skutt og drept i sitt eget hjem i landsbyen Xapuri.

- Det var her i denne lille hytta at kampen for regnskogen startet, og jeg er dypt rørt av å være her, sa daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Ny Tid da han besøkte Mendes’ hjem under en reise i Brasil.

LEGENDARISK: Francisco «Chico» Mendes måtte bøte med livet for sin innsats for regnskogen. Han har heltestatus også blant mange engasjerte nordmenn. Foto: AP / NTB scanpix
LEGENDARISK: Francisco «Chico» Mendes måtte bøte med livet for sin innsats for regnskogen. Han har heltestatus også blant mange engasjerte nordmenn. Foto: AP / NTB scanpix Vis mer

Global krise

Brasil og Colombia er verdens farligste miljøvernland, ifølge organisasjonen Global Witness og den britiske avisa The Guardian.

FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere, Michel Forst, mener situasjonen med trusler, trakassering og drap på forkjempere for miljø og landrettigheter forsvarer betegnelsen «global krise», og kommer nå til Oslo for å ta opp problematikken.

- Ingen er mer utsatt enn urfolk. 40 prosent av de drepte de siste tre årene er urfolk. En av de viktigste tiltakene for å beskytte miljøforkjempere er derfor å sikre urfolks internasjonalt anerkjente rettigheter til land og naturressurser, og til medbestemmelse når næringsvirksomhet og infrastrukturprosjekter påvirker deres leveområder, sier leder for Regnskogfondet, Lars Løvold.

ADVARER: Regnskogfondets daglige leder Lars Løvold, her fotografert på reise i 2015. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
ADVARER: Regnskogfondets daglige leder Lars Løvold, her fotografert på reise i 2015. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer

Gjemte seg i morgengryen

Det er svært sjelden noen blir tatt for forbrytelsene - men i 2013 måtte to menn innse at de måtte tilbringe henholdsvis 45 og 42 år i fengsel for to drap på miljøvernere.

Ekteparet Jose Claudio Ribeiro og Maria do Espirito Santo da Silva bodde i regnskogstaten Para, der de lenge hadde jobbet mot ulovlig hogst. Drapsmennene gjemte seg i skogen grytidlig på morgenen, en dag i mai 2011. Alberto Lopes do Nascimento og Lindonjonson Silva Rocha kastet seg så på motorsyklene sine da miljøvernerne kom gående mot dem - og skjøt ifølge BBC ekteparet da de forsøkte å ta seg over ei bru.

Politiet mente at en lokal bonde hadde bestilt og betalt for drapene, og mente at bonden hadde åpenbare penger å tjene på at miljøvernerne ble tatt av dage. Han ble imidlertid frifunnet i retten fordi det ikke fantes tilstrekkelig bevis. Bonden skal ha planlagt å drive kvegdrift i områder som miljøvernerparet beskyttet.

ULOVLIG HOGST: Det er store penger å tjene på illegal tømmerhogst i regnskogen. Foto: Reuters / NTB scanpix
ULOVLIG HOGST: Det er store penger å tjene på illegal tømmerhogst i regnskogen. Foto: Reuters / NTB scanpix Vis mer

- Se på pengene

Det er imidlertid ikke bare småkonger på bakken som kan knyttes til drapene, mener Global Witness.

Ofte er selskaper ansvarlige for, eller medvirkende til, brudd på menneskerettighetene, hevder organisasjonen.

Global Witness påpeker at i de aller fleste tilfeller blir forkjempere for miljø og landrettigheter utsatt for trusler og overgrep fordi de stiller spørsmål ved kommersielle prosjekter.

- Amnesty har flere ganger vist hvordan næringslivet direkte eller indirekte forårsaker brudd på menneskerettighetene. Antallet drepte miljøforkjempere bør være en alvorlig vekker også for norsk næringsliv. De har et selvstendig ansvar for å redusere disse tallene, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

APPELL: - Antallet drepte miljøforkjempere bør være en alvorlig vekker også for norsk næringsliv. De har et selvstendig ansvar for å redusere disse tallene, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
APPELL: - Antallet drepte miljøforkjempere bør være en alvorlig vekker også for norsk næringsliv. De har et selvstendig ansvar for å redusere disse tallene, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

Riktig vei

Der situasjonen for miljøvernere på bakken ofte er livsfarlig, viser ferske tall fra det brasilianske romsenteret (INPE) for skogåret 2017 ifølge Bistandsaktuelt at selve avskogingen i brasiliansk Amazonas går riktig vei.

De foreløpige tallene tyder på at 6624 kvadratkilometer naturskog forsvant, noe som er 16 prosent lavere enn foregående periode, ifølge avisa.

- Dersom disse tallene bekreftes, vil det gi grunnlag for å øke utbetalingen igjen neste år. Dette er lovende, og Brasils miljøvernminister har uttalt at han vil fortsette å styrke innsatsen mot avskoging, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen på fredag.

I perioden 2008-2016 har Norge bidratt med 7,4 milliarder kroner i støtte til Amazonas-fondet. Fondet forvaltes av den brasilianske utviklingsbanken BNDES.