De korruptes skrekk

PARIS (Dagbladet): Den norske forhørsdommeren Eva Joly er ikke i tvil: - Det må etableres et europeisk organ som kan etterforske og dømme personer som beriker seg på økonomisk kriminalitet. Selv har hun straffeforfulgt 200 franskmenn, de fleste i mektige posisjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mafiabossen Al Capone brukte penger fra kriminelle aktiviteter til å kjøpe seg restauranter og dyre biler under og etter forbudstida i Chicago, men han kjøpte seg ikke inn i store børsselskaper.

- Nå gjør de kriminelle det. Etter å ha vasket svarte penger gjennom stråselskaper i forskjellige skatteparadis noen ganger, kan de kjøpe seg store aksjeposter i databedrifter og andre børsnoterte selskaper. Det er forskjellen på kriminelle organisasjoner før og nå, sier forhørsdommer og korrupsjonsjeger Eva Joly (57).

Hun er mest kjent for å ha avslørt Europas største skandale, den store Elf-saken i Frankrike, men har også etterforsket en rekke forretningsledere i andre selskaper og politikere på høyt nivå. Nå skal den norsk-franske kvinnen hjelpe utenriksminister Thorbjørn Jagland i prosjektet «Global styring - dialogforum». I oktober kommer hun med boka «Korrupsjonsjegeren».

- Ny krig

- Vi har fått en ny form for krig, der kriminelle organisasjoner og enkeltmennesker drives av en farlig grådighetskultur. De skjuler sine forretninger gjennom stråselskaper, eller offshoreselskaper som de kalles, i de mange skatteparadisene. Isle of Man, Guernsey, Jersey, Gibraltar, Cayman Islands og Panama er eksempler på adresser de velger for å skjule sine reelle aktiviteter, sier hun til Dagbladet.

- Det har lenge vært snakk om å legge press på disse stedene for å få åpnet opp for innsyn utenfra. Hvorfor skjer ikke det?

- Svaret ligger muligens i at disse stråselskapene yter andre tjenester. Vi har mistanke om at mange i den legale økonomien gjør hemmelige operasjoner gjennom disse selskapene. Det dreier seg ikke nødvendigvis om hvitvasking av penger, men de skjuler utbytte fra innsidehandel og gjør hemmelig posisjonering i andre selskaper før de legger inn overtakelsesbud.

- Samtidig vet vi at enkelte politiske partier er blitt finansiert gjennom stråselskaper i skatteparadiser.

Andre selskaper skjuler reelle tap og fordringer ved å kjøpe og selge dem til seg selv gjennom egeneide selskaper i skatteparadisene. På den måten blir ikke de sanne regnskapene lagt fram for de øvrige aksjonærene. Disse selskapene kan også benyttes for å unngå å betale skatt.

Dette betyr altså at sterke krefter klarer å motarbeide en ønsket oppløsning av hemmelighetene i skatteparadisene. Mange anstrenger seg for å få innført amnestilover som verner samfunnets ledere. Det er heller ikke uten grunn at alle de store bankene har etablert filialer på disse skattefrie og ugjennomsiktige øyene, sier Eva Joly.

Enorme beløp

Det finnes flere avvikende tall for hvor mye penger som er i omløp blant kriminelle miljøer på verdensbasis hvert år.

Det internasjonale pengefondet har anslått 500 milliarder dollar. Eva Joly viser til en FN-komité som anslår 1000 milliarder dollar årlig. Det er like mye som alle papirpengene som er trykket opp i USA.

- Av dette beløpet anslås det at 440 milliarder dollar tjenes på omsetning av narkotika. Resten omsettes i annen kriminell virksomhet. Rundt 15 prosent av totalbeløpet går til mellommenn og ytterligere 15 prosent forblir i svart omsetning. Om lag 700 milliarder dollar skal hvitvaskes før pengene loses inn i legale virksomheter. Store deler av disse pengene brukes til korrupsjon. Det burde være gode nok argumenter til å iverksette en solid motoffensiv mot disse kreftene, sier Eva Joly.

Hun beklager at det finnes så få spesialister i justismyndighetene på dette betydningsfulle området.

- Vi er et noen titalls mennesker i Europa som har fått erfaring i å jobbe mot disse kreftene. Vi slåss mot landegrensene og nasjonal juss. Altfor mange politikere er opptatt av å holde strafferetten innenfor egne landegrenser. Nå må noe gjøres, sier Eva Joly.

Felles domstol

Hun ser ingen annen utvei enn å gjøre som man har gjort for å ivareta menneskerettighetene, altså å opprette en felles domstol for hele Europa.

- Det burde være mulig å få europeiske land til å oppgi en del av sin suverenitet slik at vi kan få en overnasjonal institusjon som tar seg av etterforskning og rettsbehandling i saker som dreier seg om korrupsjon og hvitvasking av penger fra kriminelle aktiviteter.

Vi må forbedre det juridiske samarbeidet mellom landene slik at norske etterforskere kan komme til Frankrike og andre land og få rask hjelp. Jeg ønsker også en omvendt bevisbyrde i økokrimsaker der vi finner skjulte penger i et skatteparadis. De mistenkte må da selv bevise hvor pengene stammer i fra.

I Italia ble 20 mafialedere løslatt i fjor på grunn av at det overarbeidede og underbemannede rettsapparatet var ute av stand til å organisere ankebehandlingen innen «rimelig tid». En av mafialederne hadde da tilstått drap.

I tillegg må strafferammene for økonomisk kriminalitet heves. I Frankrike har vi fem år. I Norge er det seks år. Det er for lav straff når det dreier seg om milliardbeløp, sammenliknet med straffen for grove ran.

- Vi må i det hele tatt tilpasse oss en verden som styres av mektige personer med stort pengebegjær. Vårt tankegods om det gode i mennesket kan gjøre oss naive og lite effektive når vi skal forsøke å begrense den farlige utviklingen vi ser i økonomien. Norge har vært beskyttet på grunn av stor åpenhet, men jeg tror ikke det vil være mulig for noe land å stå imot den griskheten vi opplever blant mange mennesker i dag, kombinert med en globalisert finansverden, sier Eva Joly.

<B>KORRUPSJONSHEGEREN:</B> - Vi må tenke nytt for å kunne etterforske korrupsjon, mener forhørsdommeren Eva Joly.