RYDDER VEKK: Flere arbeidere i Mexico jobber med å fjerne all sargassotangen som har skylt i land. Den stinkende algen kan blant annet by på problemer for turistnæringen. Foto: NTB Scanpix
RYDDER VEKK: Flere arbeidere i Mexico jobber med å fjerne all sargassotangen som har skylt i land. Den stinkende algen kan blant annet by på problemer for turistnæringen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Sjøgress i Karibien

De kritthvite strendene i Karibien har blitt brune - og ingen vet hvorfor

- Det lukter helt forferdelig.

Hele verden reiser til Karibien for å oppleve kritthvite strender og krystallklart vann. I år har flere turister derimot blitt skuffet etter å endelig ha kommet fram til sandstranda.

For der de tidligere gikk med sand mellom tærne, ligger det nå tykke lag med illeluktende sargassotang, en type brunalge.

- Dette er et fenomen som ikke begynte før i 2011, forteller marinbiolog hos WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre til Dagbladet.

Eksplosjon i 2018

Til tross for at brunalgene bare har forekommet i noen få år, har det i perioder vært oppblomstring i Karibien også tidligere. Likevel kan ikke de tidligere mengdene måle seg med det nivået man ser i år.

TYDELIG VEKST: I grafen ovenfor kan man se en tydelig vekst fra 2011 og frem til i dag, hvor den brune grafen viser nivået for 2018. Grafikk: University of South Florida
TYDELIG VEKST: I grafen ovenfor kan man se en tydelig vekst fra 2011 og frem til i dag, hvor den brune grafen viser nivået for 2018. Grafikk: University of South Florida Vis mer

University of South Florida har forsket på de brune algene, og jobbet fram denne grafen basert på satellittbilder tatt hver måned over flere år. De forutså at veksten i 2018 kom til å bli rekordstor.

Forrige gang man hadde en stor vekst av brunalgene var i 2015. Foreløpig kan det se ut som om algeblomstringen kommer i perioder, og når en topp hvert tredje år. Toppen man ser i 2018 er likevel eksepsjonell sammenlignet med tidligere perioder.

I BØLGER: Vi så en tydelig vekst i brunalgene også i 2015, men veksten er mye større i 2018. Grafikk: University of South Florida
I BØLGER: Vi så en tydelig vekst i brunalgene også i 2015, men veksten er mye større i 2018. Grafikk: University of South Florida Vis mer

Hvorfor disse brunalgene invaderer den Karibiske kystlinja akkurat nå, er det foreløpig ingen som kan svare sikkert på. Fagmiljøet har på sin side kommet fram til noen mulige årsaker.

- Det er ingen som kan slå fast akkurat hvorfor dette skjer, men en av de mest diskuterte teoriene er at dette kan knyttes til økt tilgang på næringsstoffer fra blant annet Amazonaselva, forklarer Myhre.

Selv om forskere foreløpig ikke kan slå fast en årsak, er det flere som er sikre på at disse avrenningene er menneskeskapt.

- Dette har nok en direkte sammenheng med jordbruk og unaturlig gjødsel. Alt vi spiser og drikker går rett ut igjen i havet, også gjennom kloakk. Dette fører til et økt næringsinnhold i havet. Håndteringen vår av avfallsstoffer er rett og slett ikke god nok, sier Myhre til Dagbladet.

Turister og havskilpadder

Flere land i området har også tidligere slitt med dårlig vannkvalitet. Da OL skulle arrangeres i Brasil i 2016 var det flere rapporter som påviste dårlig vannkvalitet og høye nivåer av kloakk i vannet.

SKILPADDER: Disse små skilpaddene svømmer sammen med sargassotang. Foto: WWF
SKILPADDER: Disse små skilpaddene svømmer sammen med sargassotang. Foto: WWF Vis mer

Nå kan det altså se ut som om problemet også innhenter Karibien. Flere har uttalt at dette kan by på utfordringer for turistnæringen i området.

- Det er klart det byr på problemer når det er store stinkende mengder av tang som ikke skal være der, sier Myhre.

Stein Fredriksen, professor i biologi og toksikologi ved Universitetet i Oslo, mener også at den illeluktende tangen kan gjøre området mindre attraktivt for turister.

- Badestrendene blir jo direkte ødelagt. Når dette ikke blir plukket opp ligger tangen og råtner, og det lukter helt forferdelig. Dessuten blir vannet inn mot kysten kaffebrunt. Om strendene blir dekket av denne tangen, rømmer turistene. Det blir en katastrofe for næringen, sier han til Dagbladet.

Likevel er det andre konsekvenser som bekymrer både Myhre og Fredriksen mer enn turistenes problemer.

- Dyrelivet i området får helt nye utfordringer de må håndtere. Havskilpadder kan for eksempel få store problemer med tangen både på strendene og i havet. Tykke sammenhengende matter av sargassotang kan hindre skilpadder i å komme opp for å puste, og på strendene vil skilpaddemødrene måtte grave seg vei gjennom store mengder tang for å legge eggene sine, sier Myhre.

Varmere vann

RYDDER: Flere hjelpearbeidere jobber med å fjerne sargassotang som har blitt skylt opp på strendene. Foto: NTB Scanpix
RYDDER: Flere hjelpearbeidere jobber med å fjerne sargassotang som har blitt skylt opp på strendene. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Sargassotangen er en tang som trives i varme farvann, og det er derfor ikke utelukket at et skifte i havstrømmer også kan være årsaken til den voldsomme oppblomstringen.

En av de diskuterte teoriene innebærer også at de ekstremt høye havtemperaturene området opplevde i 2010 kan ha ført til endringer i havstrømmer og vinder i området, som igjen kan ha ført til et endret oppblomstringsmønster for sargassotangen.

Dermed øker sjansene for at denne algeoppblomstringen er menneskeskapt.

- Det er nærliggende å tro at vi mennesker er medskyldige. Stadig mer regnskog i Amazonas blir omgjort til landbruk, og havtemperaturene stiger i tråd med menneskeskapte klimagassutslipp. Mest sannsynlig er det nok mer enn bare en enkeltfaktor som ligger bak, sier Myhre.

Også Stein Fredriksen peker på temperaturendringene og havstrømmene som den mest sannsynlige faktoren.

- Temperaturen er nok en viktig årsak her. Med forandringer i havstrømmene kan det også bli høyere temperaturer.

Artikkelen fortsetter under videoen.

SØPPELØYA: Det flyter over med plast og søppel på Midwayøyene. I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet. Video: CNN Vis mer

Fredriksen er likevel klar på at alt foreløpig er usikkert.

- Det er foreløpig ingen som vet hvorfor dette skjer, men det er lett å komme med kvalifiserte gjetninger, sier han.

Må ta grep

I januar gikk statsminister Erna Solberg ut til World Economic Forum i Davos for å fortelle at Norge nå skal gå i bresjen for å utvikle et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi.

Med det skulle Norge stå i spissen for et globalt samarbeid som skulle sikre at havet blir en ressurs, også i framtida. Den tanken mener Myhre er god, men han poengterer at det er nødt til å gjøres mer enn det som allerede blir gjort.

- Vår grådighet har ført til at havet har mistet nesten 40 prosent av mengden dyr bare siden starten av 1970-tallet. En tredjedel av verdens kommersielle fiskebestander er overfisket, sier han, før han legger til:

- Jeg har tro på at Solbergs høypanel for bærekraftig havøkonomi kan levere, men da må panelet bli noe merenn et diskusjonsforum som til slutt skriver en rapport, holder en festtale. Dette panelet kan faktisk bli den redningsaksjonen havet vårt trenger, ved å få på plass en finansieringsmekanisme for å stanse temperaturøkningen og forsurningen i havet.

Stein Fredriksen mener utviklingen i havet er nødt til å snu.

- Hvis det fortsetter som dette, er det grunn til å bli bekymra, sier Fredriksen til Dagbladet.