De kvinnene!

Ukjente brev fra Edvard Munch er en sjeldenhet. Nå går tre ganske innholdsrike budskap fra den store maleren under hammeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MULIGHETENE TIL å skaffe seg litterære godbiter er stor for den som tirsdag kveld oppsøker Håndverkeren i Oslo. Da arrangerer Cappelens Antikvariat sin vårauksjon - og katalogen rommer alt fra de første hundre detektivmagasinene til en komplett utgave av det nesten enda sjeldnere Rivertons Magasin. Hver av samlingene vurdert til 30 000 kroner. En utgave av Hamsuns «Sult» med en omstendelig dedikasjon fra dikteren selv er verdsatt til 40 000 kroner, mens en signert utgave av Claes Gills legendariske debut, «Fragment av et magisk liv», trykt med sigareskelokk i finer som omslag - går for 3500 kroner. Thorbjørn Egner har signert med en tegning av de tre røverne i en utgave av «Folk og røvere i Kardemomme By». Pris: 12 000 kroner.

MEN DE STØRSTE klenodiene i katalogen er likevel noen brev fra Edvard Munch til kollegaen Herman Olav Paulsen på Solør, datert 1884-1885. De koster fra 35 000-45 000 kroner. I det første av disse nøyer Munch seg med å glede seg til å reise til Paris, der han og Paulsen skal «slide gulvet i Louvre så den franske stat må koste ny maling». Han forteller at han bare driver med «nogle småtterier» og gleder seg «til å kunne begynne på noget større noget».

I NESTE BREV er Munch blitt forkjølet, han har gått uten «galoscher» og har «strax maatte putte mig under dynen» mens han «skjærer tender fordi jeg ikke kan komme på Atelieret og male». Han leser Dumas\' «Kameliadamen» og er i sving med et bilde av to kvinner på badet, den ene rødhåret. Men så skriver han om Christian Krohg: «... han lever nu som en tyrkisk pascha: for jeg træffer ham næsten alltid i hans atelier omringet av flere mere eller mindre skjønne \'damer\'. Forresten skal han nok like fru Engelhart, hvis sidste lille nok skal være tvivlsom... Hun skal reise for at blive malerinde og er begavet». Fru Engelhart er ingen ringere enn den seinere Oda Krohg - den legendariske femme fatale blant Christianias mer eller mindre desperate bohemer.

«DET MENNESKELIGE legemet, det er min overbevisning, er det skjønneste av alt,» skriver Munch. «og jeg tror man når den høyeste kunst udelukkende ved at male mennesket.» Ikke minst «skjønne kvinnelige figurer». Men faste forhold vil ikke Munch rote seg bort i. Paulsen derimot, har tydeligvis gått i fella. Munch advarer:«Men o vogt Dig, o vogt Dig, o Paulsen, for de falske kvinder. Frøken M. f. ex. Apropos når skal forlovelsen finde sted? Jaså da O Paulsen at du også har måttet bøie din stolte nakkke for kvinden. Jeg håber dog du snart må helbredes for deslige dårskaber - det kan forresten ikke nektes at det er nokså morsomt imellom at få sig en sådan liden akut hjærtelidelse. Jeg får det sådan et par gange om året muligvis på grund af min tilbøielighed for gigt; den skal jo slå sig på hjærtet. Men den går heldigvis aldrig over til at blive kronisk.»Men så er det som Munch angrer seg. Neste setning lyder slik: «Kvinden er forresten en deilig skabning; jeg tror jeg bare kommer til at male kvinden... Ja lev vel og skriv snart. Din heng. E Munch.»