De leder den norske beredskapen

Statens strålevern forteller om hvordan man unngår radioaktiv stråling og hva som gikk galt i Japan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ØSTERÅS: En egen stab ved Statens strålevern og meteorologer følger de ulike katastrofene i Japan time for time fra et situasjonsrom på Østerås.

På veggen henger en klokke som viser japansk tid. Tre videokanoner viser værvarsler og oppdaterer lokale forhold, mens dataskjermer holder orden på de siste nyhetsmeldingene og rapporter fra Det internasjonale atomenergibyrået IAEA.

Avdelingsdirektør for Beredskap Per Strand leder arbeidet med å holde oversikt og forberede eventuelle tiltak i Norge. Sammen med direktør Ole Harbitz vurderer han hvordan Norge skal svare på sammenbruddene ved japanske atomkraftverk.

- Vi har sett over noen dager at de kjemper med ryggen mot veggen. De endelige konsekvensene har vi ikke sett. Det er lov å håpe at det skal lykkes dem å få stabilisert dette, men det er også grunn til å være engstelig for en ny negativ utvikling, sier direktør Ole Harbitz ved Statens strålevern i dag.

Føler seg lurt Situasjonen ved Japans kjernekraftverk på østkysten har gått fra vondt til verre de siste dagene. Mange japanere sier til media at de opplever at regjeringen og selskapet som eier Fukushima Daiichi-verket, TEPCO, holder tilbake informasjon om hvor store skader som har oppstått og hvor farlig strålingen er for vanlige folk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Harbitz forstår at vanlige japanere kan føle seg lurt av den optimistiske tonen som dominerte hos den japanske regjeringen og fra TEPCO fram til i går.

- Ja, det forstår jeg. Kanskje det var en naturlig måte å reagere på. Man må har en viss grad av optimisme i en slik situasjon, sier Harbitz til Dagbladet.

Dessverre har det meste som kunne gå galt ved atomkraftverkene på landets østkyst i etterkant av jordskjelvet og den ti meter høye tsunamien faktisk gjort det. Seks reaktorer er ute av spill, enten brannskadde, uten nedkjøing eller fulle av sjøvann.

Sprekker Det franske atomsikkerhetsbyrået uttalte i dag at det er sprekkdannelser i forseglingen som skal hindre radioaktivitet fra å spre seg fra brenselskjernene i reaktor nummer to.

Dette avvises så langt av Japan, men også CNN hevder de har sikre kilder på at sprekkene er der.

FRYKTER BRANNER: Direktør Ole Harbitz i Statens strålevern forklarer hvordan ulykkene kunne skje i atomkraftverket i Fukushima. Foto: Øistein Norum Monsen/DAGBLADET.
FRYKTER BRANNER: Direktør Ole Harbitz i Statens strålevern forklarer hvordan ulykkene kunne skje i atomkraftverket i Fukushima. Foto: Øistein Norum Monsen/DAGBLADET. Vis mer

Spredning til luft og vann vil være avhengig av om branner eller eksplosjoner sender radioaktivt støv opp i atmosfæren.

Statens strålevern mener at forskjellen på Tsjernobylkatastrofen og Fukushima Daiichi i utgangspunktet er stor. Den viktigst er Tsjernobyl var utstyrt med grafittstaver som tok fyr og sendte store mengder radioaktivt støv opp i atmosfæren i flere døgn.

- Våre prognoser viser en helt annen utvikling i Japan enn ved Tsjernobyl, sier avdelingsdirektør for beredskap Per Strand, til Dagbladet.

Kan ikke styre I går ettermiddag ble de ansatte i kontrollrommene ved fire av reaktorene på Fukushima Daiichi-verket beordret til å evakuere. Atomfysiker Nils Bøhmer, som er daglig leder i miljøstiftelsen Bellona, mener dette er viser at man har gitt opp å unngå en nedsmelting av reaktorkjernene.

- Jeg tviler på at det finnes andre steder å styre reaktorene fra, sier Harbitz til Dagbladet.

I så fall er japanerne prisgitt effekten av vannet de pøser inn for å kjøle ned reaktorkjernene og en nedsmelting kan skje i løpet av kort tid.

FØLGER VÆRET: Avdelingsdirektør Per Stranda i Statens Strålevern i situasjonsrommet der de følger værmeldinger, nyheter og rapporter fra IAEA. Foto: Øistein Norum Monsen/DAGBLADET.
FØLGER VÆRET: Avdelingsdirektør Per Stranda i Statens Strålevern i situasjonsrommet der de følger værmeldinger, nyheter og rapporter fra IAEA. Foto: Øistein Norum Monsen/DAGBLADET. Vis mer