(Dagbladet): Landsmøter skal skape entusiasme og samhold. Men i forkant av Det demokratiske partiets landsmøte som begynner i dag, har en e-post-lekkasje sendt sjokkbølger gjennom partiet.
På fredag publiserte gruppa Wikileaks 19 252 e-poster og 8034 vedlegg fra toppledelsen i Det demokratiske partiet. E-postene mer enn antyder at partiledelsen aktivt motarbeidet Bernie Sanders' (75) valgkamp for å bli Demokratenes presidentkandidat.
Det har ført til anklager om korrupsjon og valgfusk, og førte til at Debbie Wasserman Schultz, generalsekretæren i den demokratiske nasjonale komité, ble tvunget til å gå av.
Nå får Wasserman Schultz ny jobb i Hillary Clintons valgkamp-apparat, den samme kampanjen hun og resten av toppledelsen i partiet har blitt anklaget for å hjelpe i valget mellom Sanders og Clinton.
Det melder Associated Press, som skriver at Clinton beskriver Wasserman Schultz som hennes «langvarige venn».
USA-ekspert Hilmar Langhelle Mjelde beskriver e-post-lekkasjen og det som framgår av den, som alvorlig.
- E-postene viser at det ikke var en reell nøytral kamp mellom de demokratiske kandidatene, og at toppledelsen hadde en forhåndsfavoritt. Det som er alvorlig er at kandidatene i utgangspunktet skal delta i nominasjonskampen på like vilkår, sier Mjelde, forsker ved Rokkansenteret, til Dagbladet.
- Det er jo dette Sanders-gjengen har sagt hele tida, at det interne systemet er rigget, legger Mjelde til.
Debatter få kunne se
Han gir dem til en viss grad rett i noe av kritikken deres, og peker særlig på gjennomføringen av debattene mellom Clinton og Sanders som eksempel.
- Det ble gjennomført få debatter, og det ble lagt på dager hvor det var presumptivt færre seere - for eksempel samtidig som en stor sportsbegivenhet. Debattene ble sett på som en risiko for Clinton, som selv om hun er en suveren debattant, ikke hadde mye å hente i debattene.
Hvor mye utslag den angivelige motarbeidelsen fra toppledelsen i Det demokratiske partiet har hatt å si for valget, er imidlertid uvisst.
- Prosessen er veldig demokratisk. Det er direkte valg, sier Mjelde og sikter til nominasjonssystemet.
- Valget ble ikke påvirket
Jan Arild Snoen, journalist og USA-kjenner, mener også at den direkte eller indirekte støtten til Hillary Clinton fra toppledelsens side har hatt lite å si for selve kandidatvalget.
- Gjennomføringen av valget ble ikke påvirket av dette, i alle fall ikke i vesentlig grad. Det er først og fremst et forsøk på å påvirke utfallet av nominasjonen. Det burde de ha holdt seg unna, og det er derfor at dette er et problem. Det er særlig et problem fordi det kommer i opptakten til landsmøtet, sier Snoen.
Motivasjonen for å angivelig motarbeide Sanders, var aldri basert i frykt for at 75-åringen faktisk skulle vinne nominasjonen, mener Mjelde.
- Den reelle frykten var at han skulle svekke Clinton for mye med sine mange tøffe angrep på henne. I slike valg er det som regel en etablissement-favoritt og en opprører. Demokratene trodde han bare kunne gjøre skade, og han har vært en stein i skoen for Clinton hele veien, sier forskeren.
Sanders taler i dag
Sanders skal etter planen tale i dag, når Demokratenes landsmøte åpner i Philadelphia. USA-kjenner Snoen mener Sanders-tilhengerne på bakgrunn av e-post-lekkasjen har fått mer å være sure for.
- Så får vi se hvor mye Sanders-tilhengerne vil bråke. Det er allerede demonstrasjoner utafor som består av en hard kjerne demokrater langt til venstre som uansett ville ha demonstrert. De har fått litt mer å demonstrere for, sier Snoen.
Men generalsekretæren Wasserman Schultz har allerede gått av - den største skalpen er tatt, en avgang Snoen beskriver som beleilig.
- Hun har blitt ansett som en dårlig leder ganske lenge, og det har vært snakk om å fjerne henne tidligere, men Obama har ikke villet bruke noe kapital på det, sier USA-kjenneren.
