AVSKOGING: Ulovlig hogget regnskog, på et område som tilhører en leverandør til soyaselskapet Caramuru - som samarbeider tett med flere norsk oppdrettsgiganter. Leverandøren skal være bøtelagt for forholdet. Foto: Fra rapporten
AVSKOGING: Ulovlig hogget regnskog, på et område som tilhører en leverandør til soyaselskapet Caramuru - som samarbeider tett med flere norsk oppdrettsgiganter. Leverandøren skal være bøtelagt for forholdet. Foto: Fra rapportenVis mer

De leverer til Norges oppdrettsgiganter: Nå knyttes de til rystende anklager

Tre brasilianske selskaper som leverer soyaproteinkonsentrat til norske fiskefôrgiganter knyttes til grov kriminalitet i hjemlandet.

Slavelignende arbeidsforhold, voldelige konflikter om landområder, ulovlig avskoging, bruk av ulovlige sprøytemidler, soya dyrket på urfolksterritorier og landområder gitt til jordløse.

Det er de grove anklagene mot tre brasilianske soyagiganter som kommer fram i en rapport utarbeidet av Framtiden i våre hender og Regnskogfondet, med bistand fra organisasjonen Reporter Brasil, som Dagbladet har fått tilgang til.

Rapporten offentliggjøres i månedsskiftet oktober/november. Og funnene er rystende:

GIFT: Giftkontainere som ble brukt til å spraye soyaplantasjene ligger slengt der arbeidere måtte bo, med de farene det medfører for sykdommer. Foto: Det brasilianske arbeidsdepartementet / Fra rapporten
GIFT: Giftkontainere som ble brukt til å spraye soyaplantasjene ligger slengt der arbeidere måtte bo, med de farene det medfører for sykdommer. Foto: Det brasilianske arbeidsdepartementet / Fra rapporten Vis mer

Grove funn

Caramuru og Selecta kjøpte i 2016 og 2017 bønner av en produsent som har innrømmet okkupasjon av land i bosetningen Upper Juruena, ifølge rapporten. Upper Juruena er ett av flere områder staten har gitt til jordløse under den nasjonale jordreformen. Ved hjelp av en tredjepart har småbøndene blitt presset vekk fra jorden sin til fordel for soyaplantasjer.

Selecta har ifølge rapporten også kjøpt soyabønner av produsenter som er anklaget for å bruke illegale sprøytemidler kjøpt på svartebørsen, og som er under etterforsking for miljøkriminalitet.

Rapporten hevder også at de to i ulike perioder har kjøpt soyabønner fra en leverandør som er bøtelagt av miljødirektoratet både for avskoging og for å plante soya på et område som har vært svartelistet siden 2004.

En mangeårig hovedleverandør til Imcopa har dyrket soyabønner i ulike urfolksterritorier, hevder rapporten. Det er trolig lovstridig.

OPPDRETT: Marine Harvests anlegg i Indre Oppedal, 10 mil fra Bergen. Foto: AFP / NTB scanpix
OPPDRETT: Marine Harvests anlegg i Indre Oppedal, 10 mil fra Bergen. Foto: AFP / NTB scanpix Vis mer

Selskapene raser

Selecta bestrider anklagene i soyarapporten på det sterkeste, og mener det som framkommer i rapporten er feil.

I en uttalelse til Dagbladet skriver selskapets advokater, Gabriela Krön og Gabriel Rocco, at Selecta - nettopp på grunn av soyabransjens komplekse og uoversiktlige natur - har utarbeidet strenge retningslinjer for sine leverandører. Selskapet ble i 2015 godkjent etter ProTerra-sertifiseringen for soyabransjen, og advokatene gjør det klart at selskapet opererer etter de høyeste kvalitetsstandarder - og driver bærekraftig gjennom hele næringskjeden.

Selskapet besøker og kontrollerer leverandørene regelmessig - og oppgir selv at kontrollvirksomheten de utøver overfor leverandørene sine er så grundig at funnene i rapporten ikke kan stemme.

I soyarapporten står det at Selecta er kontaktet om alle funn, uten å ha svart på henvendelsene. Selectas advokater mener dette ikke er tilfelle. De skriver:

- Vi vil understreke at Selecta ikke på noen måte står inne for eller bekrefter faktaopplysningene og anklagene du nevner. Selecta har alltid vært nøye med å konsultere ANEC – organisasjonen som ettergår arbeids- og miljøovertramp hos soyaprodusentene – om sine leverandører. Ingen av leverandørene som nevnes i rapporten har fått påpek av ANEC i løpet av de siste fem årene. Selecta har også undersøkt om det foreligger søksmål mot de aktuelle leverandørene – og gått igjennom de aktuelle leverandørenes straffehistorikk, uten å finne noe kritikkverdig.

Sporbart

Caramuru har ikke besvart Dagbladets henvendelse.

Caramuru bekrefter ifølge rapporten at de har kjøpt soya fra en kontroversiell produsent, som skal ha begått omfattende miljøkriminalitet og som opptrer i ulovlige områder, men insisterer likevel på at de ikke har vært involvert i miljøkriminalitet.

I rapporten går det fram at Caramuru mener de ikke har ansvar for hvilke giftstoffer leverandørene deres bruker eller selger - og at det ikke er informasjon de har tilgang til. - Det er de aktuelle produsentene, leverandørene og teknikerne, og reguleringsorganene for disse, som har ansvaret for hvilke og hvor mye produkter som brukes, sier selskapet i rapporten.

Eliane Almeida, en talsperson for Imcopa, skriver i en e-post til Dagbladet at det aktuelle selskapet var en viktig leverandør tidligere, men at de nå leverer under tre prosent av den totale mengden soyabønner Imcopa skaffer.

- Imcopa garanterer sporbarheten til all vår soya. 100 prosent av soyaen fra denne leverandøren kommer direkte fra gårdene til Imcopa. All vår virksomhet er i tråd med ProTerra-sertifiseringen.

KUMMERLIG: Slik var arbeidere på en soyaplantasje tvunget til å bo. Foto: Det brasilianske arbeidsdepartementet / Fra rapporten
KUMMERLIG: Slik var arbeidere på en soyaplantasje tvunget til å bo. Foto: Det brasilianske arbeidsdepartementet / Fra rapporten Vis mer

Hvitvaskes

Rapporten kommer kort tid etter at det ble kjent at 207 miljøvernere ble drept i fjor. Aldri har det vært så farlig å kjempe for miljøet - og det farligste landet å forsvare miljøet i, er Norges nære samarbeidspartner Brasil. Urfolk er spesielt hardt rammet, noe som også kom fram i saken rundt Hydros aluminiumsanlegg i Amazonas.

Rapporten viser også hvordan manglende åpenhet gjør det vanskelig for oppkjøpere å få en reell garanti for hvor og hvordan soyaen er produsert, og verken myndigheter eller oppkjøpere av soya har kontroll på situasjonen.

Ifølge det brasilianske miljødirektoratet IBAMA blir soyabønner dyrket på ulovlige områder hvitvasket gjennom mellommenn, med påstander om at bønnene kommer fra soyaprodusenten sine lovlige plantasjer.

Rapporten er basert på intervjuer med bønder, advokater, NGOer, urfolksrepresentanter, offentlig ansatte i en rekke etater, og statsadvokater på delstatsnivå, føderalt nivå og i arbeidsretten. Reporter Brasil har også gjennomgått studier og annen informasjon produsert av sivilsamfunnsaktører, næringslivsaktører og den brasilianske staten.

Dagbladet har forelagt funnene fra rapporten for de norske oppdretts- eller fiskefôrselskapene Marine Harvest, Cargill, Polarfeed, Biomar og Skretting. Samtlige sier de tar funnene svært alvorlig - og flere varsler oppvaskmøter og sier avtaler kan være i fare. Les svarene nederst i saken - eller her.

RYSTET: Ny leder av Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.
Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
RYSTET: Ny leder av Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Vis mer

Kritisk

Framtiden i våre hender og Regnskogfondet er krystallklare i sin kritikk av virksomheten:

- Den brasilianske soyaen som ender opp i norsk fiskefôr kommer fra selskaper som åpenbart ikke har kontroll på eller tar ansvar for de alvorlige overtrampene som foregår i egen leverandørkjede. Det er helt uakseptabelt, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, til Dagbladet.

- Soyaproduksjonen i Brasil truer livsgrunnlaget til fattige småbønder og urfolk, sier Riise.

- Dette kan vi ikke akseptere. Vi forventer at norske myndigheter satser på de bærekraftige råvarene og at fiskefôrprodusentene faser ut soyaen.

- SVÆRT ALVORLIG: Det mener Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet. Foto: Civita
- SVÆRT ALVORLIG: Det mener Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet. Foto: Civita Vis mer

- Svært alvorlig

Øyvind Eggen, leder i Regnskogfondet, sier organisasjonen tidligere - ved flere anledninger - har dokumentert hvordan soyaindustrien står bak systematisk avskoging.

- Nå ser vi for første gang at norsk oppdrettsnæring bruker soya fra aktører som kan kobles til avskoging. Det er svært alvorlig. Oppdrettsnæringa må redusere soyaforbruket. I tillegg må de stille krav til at leverandørene deres rydder opp, og stanser alt oppkjøp av avskogingssoya, sier Eggen til Dagbladet.

- Soyaproduksjon er en av de viktigste grunnene til avskoging i Sør-Amerika. Norske myndigheter har ambisjoner om å femdoble lakseproduksjonen, og dette er helt uansvarlig dersom vi ikke finner mer bærekraftig fôr til fisken.

VERDENS STØRSTE: Marine Harvest er verdens største oppdrettsselskap, og kontrolleres av John Fredriksen. Her er Cecilie Fredriksen og daværende fiskeriminster Elisabeth Aspaker på Valsneset i Bjugn i 2014, da selskapets skip With Harvest ble døpt. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
VERDENS STØRSTE: Marine Harvest er verdens største oppdrettsselskap, og kontrolleres av John Fredriksen. Her er Cecilie Fredriksen og daværende fiskeriminster Elisabeth Aspaker på Valsneset i Bjugn i 2014, da selskapets skip With Harvest ble døpt. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Reagerer

Ola Helge Hjetland, kommunikasjonssjef i John Fredriksens Marine Harvest - verdens største oppdrettsselskap - sier de ser svært alvorlig på det som kommer fram.

- Vi ser svært alvorlig på anklagene som blir presentert i rapporten fra Regnskogfondet og Framtiden i Våre Hender. Dersom dette stemmer, er det klare brudd på både vår «Code of Conduct for suppliers», som alle leverandører må etterfølge, og vår «Feed policy», sier Hjetland og legger til:

- Vi vil nå sette oss grundig inn i dokumentasjonen og ta dette opp med våre leverandører så snart som mulig.

ETTERSPILL: Jim Olaisen i Polarfeed tar rapporten svært alvorlig. Foto: Polarfeed
ETTERSPILL: Jim Olaisen i Polarfeed tar rapporten svært alvorlig. Foto: Polarfeed Vis mer

Varsler etterspill

Jim Olaisen, fiskefordirektør i Europharma – som eier forselskapet Polarfeed, sier forholdene som beskrives er totalt uakseptable.

- Vi har bedt om et snarlig møte med representanter for vår leverandør Nordsildmel, og deres leverandør Caramuru. Sistnevnte har allerede sendt oss en del innledende informasjon om forholdene nevnt i rapporten samt informasjon om egne kontrollsystemer som er relevante i denne sammenhengen. Vi ønsker å raskt få klarhet i hva som har skjedd, hvordan det har skjedd og hvor kontrollsystemene eventuelt har sviktet. Det er åpenbart at eventuelle brudd med inngåtte avtaler vil kunne få konsekvenser for et framtidig samarbeid med både leverandører og underleverandører.

- Var dere klar over disse forholdene?

- Nei. Vi er imidlertid vel kjent med problemer knyttet til både arbeidsforhold, matsikkerhet og landkonflikter i deler av brasiliansk landbruk. Derfor er vi også svært opptatt av vårt eget ansvar og vår egen rolle, og stiller i den sammenhengen klare krav til leverandørene våre. Rapporten fra Framtiden i våre hender, Reporter Brasil og Regnskogfondet er potensielt meget viktig og viser at vi fortsatt kan ha en vei å gå for å kvalitetssikre at leverandører og underleverandører faktisk lever opp til forutsetningene i avtalene som er inngått.

Dagbladet har søkt Nordsildmel, uten hell.

Også Erlend Sødal, direktør i Skretting, verdens største produsent av fôr til oppdrettsfisk og reker, skriver i en e-post til Dagbladet at det som kommer fram er helt uakseptabelt.

UAKSEPTABELT: Erlend Sødal, direktør i Skretting, verdens største produsent av fôr til oppdrettsfisk og reker, skriver i en e-post til Dagbladet at det som kommer fram er helt uakseptabelt. Foto: Skretting
UAKSEPTABELT: Erlend Sødal, direktør i Skretting, verdens største produsent av fôr til oppdrettsfisk og reker, skriver i en e-post til Dagbladet at det som kommer fram er helt uakseptabelt. Foto: Skretting Vis mer

- Skretting setter pris på at Reporter Brasil, Regnskogfondet og Framtiden i våre hender har undersøkt produksjonsmetodene hos våre underleverandører. Det som kommer fram er helt uakseptabelt for Skretting, og hvis det stemmer, er det brudd på vår «Supplier Code of Conduct» som alle våre leverandører må signere og etterleve, skriver Sødal – og varsler etterspill:

- I den sammenhengen har vi bedt om snarlige møter med den øverste ledelsen for disse selskapene samtidig som vi nå kontakter en uavhengig revisor i Brasil for å sjekke både det som står i rapporten og selskapenes produksjonspraksis.

- Alvorlig

Jan Sverre Røstad, visedirektør i Biomar, opplyser at de har handlet fra alle de tre brasilianske selskapene.

- Dog i stadig mindre grad. I 2014 brukte vi ca. 60 000 tonn, mens vi i dag bruker godt under halvparten av dette, skriver Røstad i en e-post til Dagbladet.

- ALVORLIG: Jan Sverre Røstad, visedirektør i Biomar, opplyser at de har handlet fra alle de tre brasilianske selskapene. Foto: Biomar
- ALVORLIG: Jan Sverre Røstad, visedirektør i Biomar, opplyser at de har handlet fra alle de tre brasilianske selskapene. Foto: Biomar Vis mer

- Vi har ikke sett rapporten, men om funnene viser seg å stemme er dette alvorlig. Brasil har lenge vært det eneste markedet som har kunnet tilby ikke-genmodifisert soya, det eneste tillatte alternativet for Norge. Slik sett har vi måttet forholde oss til dette markedet. BioMar har over lengre tid jobbet med å finne alternative kilder for å redusere avhengigheten av brasiliansk soya. Det brasilianske soya-markedet er komplekst med mange mindre og større soya-bønder som leverer til videreforedling hos større produsenter. Dette medfører at det er vanskelig å spore/etterfølge hver enkel soya-bonde. For å sikre at våre leverandører har en bærekraftig praksis så kjøper BioMar kun fra sertifiserte leverandører. BioMar som selskap, og våre produkter skal ha en tydelig bærekraftsprofil. BioMar har strenge krav til sine leverandører. Alle varer fra 2015 er under sertifisering fra ProTerra. Dette er i henhold til krav i våre kontrakter. Våre leverandører skal overholde internasjonale og nasjonale lover og regler, og opptre korrekt i henhold til vår «code-of-conduct» og etiske retningslinjer.

- Vil dere ta opp dette med deres leverandører?

- Ja, når slike ting fremkommer tar vi det selvsagt opp med våre leverandører. Vi vil hele tiden forsikre oss om at de opptrer i forhold til våre krav. Om en leverandør ikke oppfyller kravene, herunder dens underleverandører, vil det naturlig nok kunne ha konsekvenser.

UNDERSØKER: Fredrik Witte, administrerende direktør i Cargill Aqua Nutrition Nordsjøen, opplyser at de tar rapporten på alvor. Foto: Cargill
UNDERSØKER: Fredrik Witte, administrerende direktør i Cargill Aqua Nutrition Nordsjøen, opplyser at de tar rapporten på alvor. Foto: Cargill Vis mer

Undersøker

Fredrik Witte, administrerende direktør i Cargill Aqua Nutrition Nordsjøen, skriver i en e-post til Dagbladet at de tar rapporten på alvor.

- Vi tar rapporten på alvor og er i dialog med våre leverandører for å undersøke påstandene om praksisen til deres underleverandører. Vi har så langt ikke funnet at noen av disse underleverandørene er i vår forsyningskjede. Dersom det etter videre undersøkelser skulle vise seg at de er i vår forsyningskjede og at det er hold påstandene, vil det være klare brudd på Cargills Supplier Code of Conduct og vi vil umiddelbart ta grep, sier Witte til Dagbladet.

- Cargill Aqua Nutrition forplikter oss til bærekraftig akvakultur og vi jobber på tvers av våre globale forsyningskjeder for skaffe alle våre råvarer på en ansvarlig måte. ProTerra sertifiserer soyaen vi kjøper. Vi har engasjert våre leverandører i dette arbeidet gjennom våre retningslinjer; Policy on Forests og Supplier Code of Conduct, som har til hensikt å beskytte mot handlinger som kan føre til forhold som nevnes i rapporten. Vår rolle i forsyningskjeden for soya kommer med et betydelig ansvar, og vi er i høyeste grad klar over behovet for å levere løsninger for våre kunder på en trygg, ansvarlig og bærekraftig måte.