- De lot seg blende av Kadhafi

Norske storselskaper lot profitt gå foran hensynet til menneskeretter da de investerte i Libya, mener Amnesty.

OLJEFELT: Statoil eier en andel av Mobruk-feltet 800 kilometer øst for Tripoli. Nå er selskapets kontor i Libya stengt mens opptøyene raser. Foto: HYDRO/SCANPIX
OLJEFELT: Statoil eier en andel av Mobruk-feltet 800 kilometer øst for Tripoli. Nå er selskapets kontor i Libya stengt mens opptøyene raser. Foto: HYDRO/SCANPIXVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En rekke norske selskaper, med Statoil og Yara i bresjen, har vært tungt inne i libysk næringsliv siden Muammar Kadhafi inviterte vestlige selskaper til å investere i landet på midten av forrige tiår. Nå er virksomheten satt på vent i og med opptøyene i landet, og det kan bli svært vanskelig å drive videre med Norges bebudede militære innsats i en flernasjonal intervensjonsstyrke.

Menneskerettsorganisasjoner som Amnesty har hele tida kritisert norske selskapers engasjement i Libya, spesielt med tanke på at landet fremdeles rangerer i det absolutte bunnsjiktet hva angår menneskeretter.

- Kadhafi var den samme i 2004 som han var i 1969. Norsk næringsliv og myndighetene burde sett at de interne forholdene i landet var uholdbare - men mye tyder på at inntektene var viktigere, sier Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs til Dagbladet.

Stengt kontor Statoil har eierinteresser i de libyske oljefeltene Mabruk og Morzuk, og sysselsetter 30 medarbeidere ved lokalkontoret i Libya. Kontoret har vært stengt siden 21. februar og selskapets norske representant sendt hjem.

Bård Glad Pedersen, Statoils pressetalsmann for internasjonal utvikling og produksjon, avstår fra å konkludere om Statoils eventuelle videre engasjement i Libya.

- Hovedfokuset vårt nå er sikkerheten for våre medarbeidere i landet. Det er ikke opp til oss å vurdere den politiske situasjonen, sier Glad Pedersen til Dagbladet.

STORKONTRAKT: Kadhafis oljeminister Shukri Ghanem (t.v.) signerer en lukrativ kontrakt med gjødselsprodusent Yaras daværende konsernsjef Thorleif Enger i februar 2008. Foto: MAHMUD TURKIA/AFP/SCANPIX
STORKONTRAKT: Kadhafis oljeminister Shukri Ghanem (t.v.) signerer en lukrativ kontrakt med gjødselsprodusent Yaras daværende konsernsjef Thorleif Enger i februar 2008. Foto: MAHMUD TURKIA/AFP/SCANPIX Vis mer

- Men det kan jo bli vanskelig å fortsette et engasjement i landet i dagens situasjon, spesielt dersom Norge går inn på militær side mot det sittende regimet?

- Statoil driver ansvarlig i samsvar med norske myndigheters reguleringer og relevante sanksjoner. Det er ikke vår rolle å trekke politiske konklusjoner.

- Andres debatt - Var det overilt å investere i Libya?

- Det var ingenting i norsk utenrikspolitikk eller internasjonale reguleringer som tilsa at det var feil å gå inn på eiersida i oljefeltene. Vi har handlet i tråd med internasjonal lov og egne etiske regler.

- Organisasjoner som Amnesty har kritisert norske selskaper for å engasjere seg i Libya, med tanke på at landet har svært dårlig status med hensyn til menneskerettigheter.

- Det er en klar deling mellom politikk og selskapers virksomhet. Selskapene skal respektere menneskerettighetene i landet de engasjerer seg i, samt garantere for medarbeidernes sikkerhet. Statoil er godt innenfor disse rammene, sier Glad Pedersen.

- Lett å være etterpåklok Gjødselsprodusenten Yara eier halvparten av en stor fabrikk ved byen Brega, men har for lengst trukket ut sin norske ansatte. I likhet med Statoil vil heller ikke de konkludere om den politiske situasjonen i landet.

HARDE KAMPER: Et opprørskjøretøy blir truffet av en rakett avfyrt av Kadhafi-lojale styrker. Opptøyene i Libya har satt en effektiv stopper for norsk næringsvirksomhet i landet inntil videre. Foto: GORAN TOMASEVIC/REUTERS/SCANPIX
HARDE KAMPER: Et opprørskjøretøy blir truffet av en rakett avfyrt av Kadhafi-lojale styrker. Opptøyene i Libya har satt en effektiv stopper for norsk næringsvirksomhet i landet inntil videre. Foto: GORAN TOMASEVIC/REUTERS/SCANPIX Vis mer

- Det viktigste for oss har vært å sikre de ansatte og fabrikken samt tømme ammoniakken som har vært oppbevart på anlegget, sier Yaras informasjonsdirektør Asle Skredderberget til Dagbladet.

Også han understreker at selskapet følger norske og internasjonale regler og sanksjoner.

- Var det overilt å investere i Libya, med tanke på det vi nå vet?

- Det er lett å være etterpåklok. Da vi etablerte oss i landet, var båndene mellom Libya og Vesten tilnærmet normalisert, både på politisk og næringslivsmessig plan. Ingen kunne forutse at det kunne gå så galt.

- Hva med kritikken fra menneskerettsorganisasjonene?

FRYKTELIGE MENNESKERETTSBRUDD: Ifølge Amnesty og andre menneskerettsorganisasjoner har Kadhafis behandling av egne borgere hele tida vært fryktelig. Her fra en minnemarkering for de over 1200 fengselsinnsatte som angivelig ble massakrert av diktatorens styrker i 1996. Foto: ASMAA WAGUIH/REUTERS/SCANPIX
FRYKTELIGE MENNESKERETTSBRUDD: Ifølge Amnesty og andre menneskerettsorganisasjoner har Kadhafis behandling av egne borgere hele tida vært fryktelig. Her fra en minnemarkering for de over 1200 fengselsinnsatte som angivelig ble massakrert av diktatorens styrker i 1996. Foto: ASMAA WAGUIH/REUTERS/SCANPIX Vis mer

- Jeg synes vi har en ålreit arbeidsdeling mellom norske myndigheter og næringslivet; så lenge myndighetene mener det er greit å investere i et land, vil vi rette oss etter det - og omvendt. Vi kunne ikke investert slik i dag, sier Skredderberget.

- Ikke noe skille Amnesty-leder Egenæs kjøper ikke argumentet om skillet mellom næringsliv og politikk.

- Da Statoil, Yara og Jotun i fjor anmodet UD om å åpne ambassade i Tripoli, beskrev Statoils konsernsjef Helge Lund selv hvordan det ikke eksisterte noe skille mellom stat og næringsliv i Libya, sier Egenæs til Dagbladet.

- Derfor kan ikke de norske selskapene bare se bort fra det politiske aspektet, siden de jo befatter seg direkte med myndighetenes forlengede arm. I møte med libysk næringsliv har de dermed plikt til å ta opp menneskerettsspørsmål, fastslår Amnesty-generalsekretæren.

Han mener norsk næringsliv og stat lot seg blende av Kadhafis sjarmoffensiv mot Vesten og så bort fra sakens mer ubehagelige sider.

- Han gjorde noen kosmetiske forandringer som ble godt mottatt i Vesten, som å gå mot al-Qaida og gå inn for å stoppe flyktningstrømmen til Europa. Men internt var det politiske prosjektet hele tida det samme, det samme var måten han behandlet sin egen befolkning på, sier Egenæs.

SJARMERTE VESTEN: Gjennom populære tiltak som å gå imot al-Qaida og motarbeide flyktningstrømmen til Europa innyndet Muammar Kadhafi seg hos vestlige politiske ledere og selskaper. Imens turet han internt i Libya fram som han alltid hadde gjort, framholder Amnesty. Foto: SABRI ELMHEDWI/EPA/SCANPIX
SJARMERTE VESTEN: Gjennom populære tiltak som å gå imot al-Qaida og motarbeide flyktningstrømmen til Europa innyndet Muammar Kadhafi seg hos vestlige politiske ledere og selskaper. Imens turet han internt i Libya fram som han alltid hadde gjort, framholder Amnesty. Foto: SABRI ELMHEDWI/EPA/SCANPIX Vis mer

- Det kunne man sett også i 2004 - men norske myndigheter var svært ivrige på å komme inn i land der det fantes oljeinteresser, og rushet inn i Libya sammen med næringslivet.

Egenæs håper dagens situasjon kan virke som en lærepenge når det gjelder nye slike «rush».

- Statoil er for eksempel på vei inn i Turkmenistan, som også har en svært dårlig historikk med menneskeretter. Men jeg har ingen tro på at det blir annerledes her.

- Upolitisk Malingprodusent Jotun driver salgsvirksomhet i Libya gjennom agentselskaper, og har kontorer i Benghazi og Tripoli. Begge kontorene er nå stengt, og de 55 libyske og egyptiske ansatte dimittert. Urolighetene kommer ubeleilig for selskapet, som har en fabrikk under oppføring i landet.

- Vi får vente og se. Vi håper på en fredelig og bærekraftig løsning for Libya, sier kommunikasjonsdirektør Fredrik Tangeraas til Dagbladet.

Han framholder at da Jotun reetablerte seg i Libya på 2000-tallet - etter først å ha hatt et over 20 år langt engasjement som endte i nasjonalisering av selskapets fabrikk i 1985 - var forholdene ganske annerledes enn i dag.

PRESSET PÅ FOR AMBASSADE: StatoilHydros konsernsjef Helge Lund var blant næringslivslederne som i fjor ivret sterkt for åpningen av en norsk ambassade i Tripoli. Foto: ERLEND AAS/SCANPIX
PRESSET PÅ FOR AMBASSADE: StatoilHydros konsernsjef Helge Lund var blant næringslivslederne som i fjor ivret sterkt for åpningen av en norsk ambassade i Tripoli. Foto: ERLEND AAS/SCANPIX Vis mer

- Libya var inne på et normalisert spor, sier han.

- Hva med kritikken fra menneskerettsorganisasjonene?

- Jotun er i utgangspunktet upolitiske. Vi fokuserer på det vi er best til - å produsere og selge maling. Politikk utøves og ivaretas best av myndighetene, sier Tangeraas.

KRITISK: Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs mener de norske selskapene burde holdt seg unna Libya. Foto: CORNELIUS POPPE/SCANPIX
KRITISK: Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs mener de norske selskapene burde holdt seg unna Libya. Foto: CORNELIUS POPPE/SCANPIX Vis mer