De må dele på ansvaret

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Etter sentralbanksjef Svein Gjedrems årstale virker det som om alle, omsider, ser alvoret i den økonomiske utviklingen. Gjedrem snakker endelig så høyt og tydelig at det vil bli oppfattet i finansmarkedene. Partene i arbeidslivet har for lengst inngått en pakt om et moderat lønnsoppgjør i år. Og flertallet på Stortinget holder finanspolitikken innenfor såkalt ansvarlige rammer.
  • Men alle parter må ta ansvaret for at økonomien er i ulage og arbeidsledigheten stiger. Norges Bank fanget ikke tidlig nok opp illevarslende følger av for sterk kronekurs og var for sein i avtrekkeren med å sette ned renta. Lønnstakerorganisasjonene viste ikke noen vilje til moderasjon ved fjorårets lønnsoppgjør, som ble det dyreste på flere tiår. Det kom dessuten på toppen av flere år med rekordhøy reallønnsøkning. Næringslivets toppledere gikk som vanlig foran som dårlige eksempler ved å bevilge seg selv skammelig høye lønninger. Og politikerne har vært for slepphendte som arbeidsgiver i offentlig sektor og heller ikke riktig forstått rekkevidden av den nye pengepolitikken som ble innført for to år siden. Politikerne har gjennom liberaliseringen av kraftmarkedet dessuten ansvaret for at strømprisene er flerdoblet og fungerer som et isbad for norske husholdningers økonomi.
  • Det blir derfor like galt å gi lønnstakerorganisasjonene hovedansvaret for økningen i ledigheten som det blir å gi Gjedrem skylda, eller regjeringen, slik Ap-leder Jens Stoltenberg gjør. Lønnsmoderasjon er bare mulig hvis alle viser måtehold, ikke bare de som tjener alminnelige inntekter. Både toppledere og akademikere i privat virksomhet har forsynt seg for grovt av samfunnskaka. Og når forskjellene blir for store, smitter grådighet og usolidariske holdninger over til gamle studiekamerater i offentlig sektor og videre til gutta og jentene på gølvet. Nå er timelønnskostnadene i industrien 34 prosent høyere enn gjennomsnittsnivået hos handelspartnerne. Prisen som må betales for dette, er svekket konkurranseevne og høy arbeidsledighet. Og de som betaler den høyeste prisen, er de som blir arbeidsledige. Men det har hele makteliten ansvaret for.