De må ta telefonen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Oppklaringsmøter og selvkritikk har preget de siste episodene av såpeoperaen «Teleriet» basert på sammenslåingen av Telia og Telenor. Styreformann Jan Stenberg og konsernsjef Tormod Hermansen forsøker å glatte over de alvorlige samarbeidsproblemene som er avdekket. De vil arbeide tappert og muntert videre, men forbrødringen stikker neppe dypt.
  • Sammenslåingen av Telia og Telenor er tuftet på en visjon om at de to argeste telekonkurrentene i Norden sammen blir sterke nok til å stå imot angrep og økende konkurranse fra bransjens multinasjonale giganter. Dette skal bl.a. videreutvikle kompetanse, gi økt lønnsomhet og trygge arbeidsplasser. Men allerede der starter de ansattes interessekamp. Fusjoner som ikke fjerner arbeidsplasser, er uinteressante.
  • Motsetningene i denne svensk-norske fusjonen er dype og har ligget der fra første dag. Fra norsk lillebrorside har man understreket likeverd, på svensk storebrorhold er man opptatt av at selskapet skal være svensk. Arbeidet med å fylle en knapp fusjonsavtale med innhold støter på stadige hindringer. Utallige utfordringer med høyt konfliktpotensial står i kø: eierstrategi, plassering og bemanning av forretningsområder, fjerning av tusenvis av arbeidsplasser, EU-gransking, børsintroduksjon og nedsalg osv. osv.
  • Påtroppende konsernsjef i det nye Telianor, Tormod Hermansen, er ikke kjent for å gi seg før han får det som han vil. Hans posisjon er ikke svekket etter de siste dagers turbulens, trass i at han åpent har utfordret sin styreleder. Fusjonen går sin gang. Alle parter ser ut til å gå videre med den overbevisning at dette skal la seg gjennomføre. Også vi tilhører dem som tross alt mener at fusjonen er liv laga. Men da må disse menneskene som nå bruker masse tid på krangling og konspirasjon i rimelighetens navn vise større evne og vilje til å snakke sammen enn det som er avslørt de siste dagene. De er jo eksperter på kommunikasjon...?