De mistet sine barn

- De lovet oss at de skulle gjøre alt som sto i deres makt for å hindre flere ulykker på jernbaneoverganger. Nå føler vi oss nesten forrådt av NSB.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

19. september 1998 mistet Lars Magne Markgård, Erik Bjørøyen, Anne Flomm Gulbrandsen og Torill Karstad sine barn. De ble drept da bilen de satt i ble påkjørt av et godstog på en jernbaneovergang av et tog på Gol i Hallingdal. I går foreldrene sammen. Sjokket over enda en dødsulykke på en jernbaneovergang river opp vonde sår.

Slag i ansiktet

- Det var som å få et slag i ansiktet når jeg leste om dødsulykken på tekst-tv. Jeg ble bare kald innvendig, sier Anne Flomm Gulbrandsen. Datteren Lisbeth (20) satt i ulykkesbilen sammen med Geir Ole (18), Rune (22), Ingunn (19) og Ellen (20). De fem ungdommene var sjanseløse da godstoget traff bilen på jernbaneovergangen. Overgangen var bare sikret med halvbommer.

- Det var ikke måte på hva NSB og Jernbaneverket skulle gjøre for å bedre sikkerheten. Likevel tok det flere måneder før overgangen der Geir Ole omkom, ble utbedret.

- Selv da valgte man ikke å bruke helbommer som gjør det umulig å krysse jernbanelinja når det kommer tog, sier Erik Bjørøyen. Han er bitter over at sikringen av jernbaneovergangene går så sakte.

Ga løfter

- NSB visste godt at overgangen på Gol var farlig. Lokalsamfunnet hadde i årevis forsøkt å få til en bedre sikring. Lokførerne hadde sagt ifra, men sikringen kom først på plass etter at ulykken var et faktum. Nå har det skjedd en ny ulykke på en overgang som man kjente til var uforsvarlig sikret. - Hvor mange er det egentlig som må omkomme, før det blir fortgang i sakene, spør Erik Bjørøyen.

Støtte og omtanke

Torill Karstad og Lars Magne Markegård mistet datteren Ingunn. - Vi tenker veldig på de pårørende etter ulykken i Egersund. Vi vet jo hvordan de har det, hvor maktesløs man føler seg i en slik situasjon. Det går ikke an å sette ord på det. Vi fikk veldig god hjelp med å bearbeide sorgen, men den er en del av oss hele tida, sier Torill Karstad, og fortsetter: - Støtten og omtanken fra venner, familie og naboer ble det som hjalp oss på beina igjen. Ingen må være redd for å vise omtanke for pårørende i en slik situasjon, sier Torill Karstad.

Redde foreldre

- Ulykken og omstendighetene er så like. Det var nesten som å oppleve alt på nytt igjen. Heldigvis kunne vi sitte sammen og snakke ut om det vi føler, sier Anne Flomm Gulbrandsen. - Hvor mange tusen foreldre sitter det egentlig der ute og er livredde for usikrede planoverganger. Det er en skam at man ikke kan gjøre noen enkle utbedringer. Jernbaneverket og NSB snakker om hvor mange hundretalls millioner utbedringene vil koste. Man kan vel ikke måle menneskeliv i kroner og øre, sier Anne Flomm Gulbrandsen.

MISTET SINE BARN: Lars Magne Markgård, Erik Bjørøyen, Anne Flomm Gulbrandsen og Torill Karstad mistet hvert sitt barn på grunn av en delvis sikret planovergang på Gol i 1998.