De moderne sannsigere

Vi må tilbake til Romerrikets dager for å finne et samfunn like avhengig av spådomskunst som vårt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA BESTEMTE tegn i offerdyrets lever og i fuglenes flukt slag og politiske beslutninger. Vi henter ikke varsler fra dyreriket, men fra det tilsynelatende mer relevante og begripelige området som heter økonomi. Sosialøkonomene vurderer kompliserte modeller og variabler for å forutsi rett rentesats, lønnsvekst og grunnlag for statsbudsjettet. Men er de til å stole på?

ONSDAG offentliggjorde Dagens Næringsliv en undersøkelse av prognosene for en del hovedstørrelser i norsk økonomi fra 1991 til 2001, 198 i alt. Bare tre slo til. Det er fortsatt lettest å spå om fortida, men kanskje er det ikke bare framtidas iboende usikkerhet som fører til det nedslående resultatet. Det kan artikkelen «Revolusjonen har begynt» fra Die Zeit for 17. oktober tyde på: Det foregår en revolusjon i forståelsen av økonomiens minste og viktigste aktør: det økonomisk handlende menneske. Fra Adam Smith av har markedsøkonomiens forutsetning vært at vi alle tenker på egen nytte og utbytte som økonomiske aktører. Årets nobelprisvinnere i økonomi, Daniel Kahneman og Vernon Smith, er imidlertid blant ei gruppe atferdsøkonomer som gjennom eksperimenter mener å påvise at det økonomiske menneske handler langt mer sammensatt.

IKKE BARE er vi uhyre lite rasjonelle. Mer interessant er forskernes påvisning av at solidaritet og rettferdighetssans er styrende for økonomisk atferd. Hvis en paraplyforhandler høyner prisen under regnvær - noe som skulle overensstemme med teorien om tilbud og etterspørsel - får den knapt solgt paraplyer: Man tar heller en omvei til en annen butikk, og boikotter gjerne stedet i framtida. Også boikotten av konserner som driver rasediskriminering, blir økonomisk målbar. Trangen til å straffe andre for det vi oppfatter som urettferdig oppførsel, selv om dette går ut over egen økonomi, viser seg også gjennom et eksperiment:

DELTAKERNE blir delt i to grupper. Hvert medlem i den første gruppa får 10 euro, som han eller hun skal dele med et medlem i den andre gruppa. Tar den andre imot, er alt greit. Nekter vedkommende, får han eller hun ingenting - og den andre mister også alle sine 10 euro. Nå viser det seg at nesten alle avviser bare å få opp til tre- fire euro, noe den som bare tenkte økonomi, ikke ville gjøre. «Det gjensidige menneske» kaller en gruppe forskere i Zürich den økonomiske aktøren: Like viktig som økonomisk gevinst er viljen til å betale andre med samme mynt, og beredvilligheten til solidaritet og samarbeid - vel å merke så lenge de andre også er samarbeidsvillige.

PROGNOSENE Dagens Næringsliv omtaler, gjelder på det makroøkonomiske området og hever seg høyt over dem som vil straffe andre selv om de selv taper penger. Men makroøkonomien er ikke annet enn «summen av de tilsvarende mikroøkonomiske størrelsene», som professor Anders Dedekam skriver i sin lærebok i makroøkonomi. Og selv om det ikke ser slik ut, er det vi som bedriver økonomi, ikke økonomien som bedriver oss.