Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

De norske terrormålene

24 ambassader og norske bedrifter i muslimske land er al-Qaidas fremste terrormål, etter at al-Qaida i går oppfordret til terror mot Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Justisministeren og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) satt i går kveld i krisemøte. Det hersket i natt full forvirring. Hvorfor er nettopp Norge nevnt?

Verken de ansvarlige politikerne, ekspertene eller PST kan gi et fullgodt svar på hvorfor norske interesser er terrormål.

- Jeg frykter at grunnen til at Norge er nevnt, er at al-Qaida allerede har blinket ut et norsk mål for et nytt terrorangrep, sa Stein Tønneson, direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO) til norske medier i går.

PST fikk meldingen om al-Qaidas nye terrormål gjennom media - ikke fra CIA, Mossad eller britiske MI6, som er de vanlige kildene.

Da de nye og svært alvorlige truslene ble kjent, gikk alarmen hos norske myndigheter. Justisminister Odd Einar Dørum avbrøt møtene på Stortinget, og returnerte umiddelbart til Regjeringskvartalet og krisemøter.

Vet ikke hvorfor

Etter hva Dagbladet erfarer, er PSTs foreløpige konklusjon at det absolutt er grunn til bekymring.

Problemet til PST og justisministeren er at de faktisk ikke vet hvor reelle truslene er.

- Vi vurderer situasjonen som alvorlig. Dette er første gang Norge er nevnt i en slik sammenheng. Samtidig har vi i gang et arbeid for å undersøke hva som ligger i trusselen, sa Dørum til Dagbladet i går kveld. Han sier at han ikke vil spekulere på årsakene til at Norge er nevnt.

Klokka 17 i går ledet Dørum et krisemøte med embetsmenn fra Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Statsministerens kontor og Politiets sikkerhetstjeneste.

Hvordan opplever du situasjonen?

- Jeg opplever det som en situasjon jeg skal jobbe med. Dette er noe av det vi har sett etter 11. september, at det kommer noe uventet, sier Dørum.

PST-sjef Per Sefland og hans nærmeste medarbeidere satt utover kvelden i lange møter i toppetasjen på politihuset på Grønland.

Der drøftet de hvilke råd de skal gi regjeringen etter terrortruslene mot norske statsborgere og norske interesser i muslimske land.

Noen timer tidligere - like før klokka 16.00 - var Dagbladet i kontakt med PST. Da hadde sikkerhetspolitiet, bare noen minutter tidligere, blitt varslet om truslene som tv-kanalen Al-Jazeera hadde formidlet.

Selv om møtevirksomheten, analysene og direkte kontakt med de hemmelige tjenestene i andre land allerede var i gang, hadde vakta ved PST bare følgende melding:

- Vi kan ikke kommentere dette nå. Vi har akkurat mottatt opplysningene.

Trusselbildet

Dagbladet får likevel bekreftet at PST umiddelbart vurderte opplysningene som svært alvorlige.

Ved siden av å bruke egen ekspertise var PST i løpende kontakt med det de kaller samarbeidende tjenester i vennligsinnede land.

Norge har et tett samarbeid med USA og Storbritannia. Det er også grunn til å anta at PST var i kontakt med det fjerde landet som ble truet - Australia.

Det vil være direkte overraskende dersom PST ikke kontaktet Mossad - Israels sikkerhetstjeneste. Israelerne er de som trolig har best forutsetninger for å vurdere det militante islamske trusselbildet.

Informerte kilder Dagbladet har kontakt med, mente seint i går kveld at situasjonen er vanskelig og uoversiktlig.

- Hva gjør PST nå?

- Vi arbeider kontinuerlig og analyserer de opplysningene vi henter inn. PST er i løpende dialog med Justisdepartementet, sier informasjonssjef Trond Hugubakken i sikkerhetspolitiet.

Det er ikke PST som bestemmer hvilke tiltak som eventuelt skal settes inn, men de gir råd til justisminister Odd Einar Dørum.

Det er ikke grunn til å anta at PST vil råde regjeringen til umiddelbart å be norske statsborgere i muslimske land om å komme hjem. Men det blir understreket at situasjonen må vurderes fra dag til dag, og at norske borgere i utlandet må være forsiktige.

Problemet til PST er at det nærmest er umulig å fastslå om truslene er ekte eller i beste fall et forsøk på propaganda.

De 55 norske ambassadene, generalkonsulatene og konsulatene i de aktuelle terrorområdene er foreløpig ikke stengt. Norske ambassader i flere av landene ba allerede i går det nasjonale politiet om å styrke sikkerheten ved ambassadene.

Overfor Dagbladet blir det understreket at norske myndigheter fortløpende må vurdere sikkerheten på utenriksstasjonene.

Også store bedrifter, som Hydro og Jotun, har flere anlegg som kan bli utpekt som terrormål.

Det er Forsvarets S-stab som har vurdert den interne sikkerheten ved de forskjellige utenriksstasjonene, men det er de enkelte lands politimyndigheter som skal passe på norske stasjoner i utlandet.

MULIGE TERRORMÅL? De norske ambassadene i Etiopia (dette bildet), Tanzania og Bosnia-Hercegovina regnes alle som mulige terrormål.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media