De nye kaos- kameratene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsminister Kjell Magne Bondevik forsikrer at han og Høyre-leder Erna Solberg er samkjørte og at det ikke er uenighet mellom dem. Annet kan han ikke si. Når han derimot understreker at det er landsmøtet i Kristelig Folkeparti som skal ta stilling til spørsmålet om videre regjeringssamarbeid, blir den formelle selvfølgeligheten så tydelig at den overskygger det mange har trodd var en annen selvfølgelighet, nemlig at dersom regjeringen sitter fram til neste valg, går den til valg for å bli sittende i fire nye år. Det siste er med andre ord ikke så selvfølgelig lenger. Valgforsker Frank Aarebrot har rett i at man skal spisse ørene når det selvfølgelige blir sagt. I politikk kan ord og vektlegging av synspunkter røpe mye, og det blir mer og mer tydelig at KrF-ledelsen forsøker å underbygge en ny posisjon ved å være strengt formelt korrekte. Det er ikke lenge siden statsminister Bondevik utfordret venstreopposisjonen ved å spørre om hvilken samlet politikk den ville føre i en regjeringskoalisjon. Motsatt har den borgerlige regjeringen vist at den kan samarbeide, og derfor vet velgerne hva de går til. Et år før valget har vi all grunn til å tvile på om samarbeidsregjeringen fortsetter, paradoksalt nok ikke fordi den er kastet av velgerne, snarere fordi den ikke kan samarbeide lenger. Det kaoset den tillegger opposisjonen, truer den selv med tiltakende styrke. Høyre-leder Erna Solbergs manglende «nese» for situasjonen de siste dagene har ikke bedret situasjonen i Kristelig Folkeparti. Det er her regjeringens problem nå ligger. Partiet er åpenbart i strid med seg selv om veivalget. Antakelig er det for seint å vente til landsmøtet. Et nei til videre regjeringssamarbeid vil være en nådeløs dom over fire år i regjering og et vanskelig utgangspunkt for en valgkamp. Tillitsvalgte i Kristelig Folkeparti leter allerede etter en mulighet til å bryte samarbeidet, og ønsker seg en sak som ikke bare kan rettferdiggjøre et brudd, men også virke samlende og styrke troverdigheten. Spørsmålet om hva KrF vil, må besvares tydelig før det blir altoverskyggende.