De nyes inntog

Til Brussel reiser de nye EU-landenes ledere på rød løper. Til London, Paris, Berlin og Oslo kommer deres landsmenn i svette busslaster.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): Alle er de oppstemte over det historiske som skjedde da EU i helga tok et politisk kvantesprang og formerte seg fra 15 til 25. Og champagnen har rent fra Tallinn til Budapest, og ikke minst i EU-hovedstaden Brussel, der man har god trening i å feire seg selv. Men bakrusen kan komme fort både for dem på rød løper og for de 1500 som hver dag etter utvidelsen har snublet slitne av bussene på bussterminalen ved Victoria Station i Europas største og mest tiltrekkende metropol, London.

FOR ET LAND SOM POLEN

er det ikke tilfeldig at president Aleksander Kwasniewski i går innledet sitt første statsbesøk som nytt EU-medlem i Storbritannia. Den polske regjeringen dro i eksil til London da landet ble hærtatt av Hitler, akkurat som regjeringen Nygaardsvold og det norske kongehuset gjorde. Det er intet mindre enn frihet som følger i hans faner når han understreker at hans land igjen har sin plass i det siviliserte Europa, og ikke er styrt fra det polakker og andre østeuropeere oppfatter som det halvt asiatiske Moskva.

MEN EU'S NYE MEDLEMMER

ser ikke bare bakover. Det er stor framtidstro for mange av unionens 75 millioner nye medlemmer. Darek Mazur (25) står i London-regnet og studerer ei oppslagstavle der husvære og jobber annonseres på blant annet polsk, ungarsk og russisk, men ikke engelsk. Han er optimist og full av framtidstro, og sier han gjerne jobber som gatefeier, selv om han er utdannet elektriker. Han snakker ikke engelsk, men det gjorde heller ikke de som i sin tid tok Amerikabåten. Det ble jo folk av dem òg.

OG AKKURAT

som emigrantene til USA må de ta til takke med de dårligste jobbene. I vår tid betyr det å jobbe for en betaling som både er under tarifflønn og lovlig bestemt minstelønn. Dareks kusine Ivana jobber i en pub i London og tjener halvparten av det som er minstelønn etter loven, 25 kroner i timen. Det er selvsagt stikk i strid med alle lover og regler for de nye EU-borgerne, og kalles på brusselsk sosial dumping. Men Darek og de nye EU-medlemmene vet meget vel - mye bedre enn oss - at virkeligheten og lovverket ikke alltid stemmer overens. Og Pavel er innforstått med at han har kommet med Amerikabåten til Victoria Station, og er forberedt på å innrette seg deretter.

MEN DE NYE

EU-landene har også med seg en bagasje når de kommer inn i EU. En ting er økonomien, der innbyggerne i de nye EU-landene bare har et gjennomsnittlig bruttonasjonalprodukt som er på 40 prosent av det de etablerte medlemslandene har. En annen ting er den politiske kulturen som ikke alltid er slik man ønsker seg det i EU-hovedkvarteret i Brussel. Ta for eksempel den sparkede litauiske presidenten Rolandas Paksas, som ble avsatt av parlamentet i en riksrettssak for tre uker siden. Han hadde gitt statsborgerskap og opphold i landet til en meget tvilsom russisk forretningsmann som var ettersøkt for lyssky forretninger i hjemlandet. Men russeren var også en venn av den litauiske presidenten, og hadde støttet ham og hans valgkamp økonomisk. Med dette bakteppet hadde det vært mer oppsiktsvekkende om han hadde blitt sittende enn at han ble stemt ut av presidentstolen.

MEN HVA GJØR

Paksas? Jo, han tar avsettelsen til etterretning, men så sier han at han vurderer å stille som kandidat til presidentvalget til høsten, noe han ifølge politiske observatører i Litauen sannsynligvis kommer til å gjøre. Og vi kan spørre hva slags forståelse av konstitusjonelle regler det er som ligger til grunn for en vurdering som dette? Og vi kan svare at det ikke er en forståelse man er fornøyd med i Brussel.

EU HAR TATT

på seg nye problemer og utfordringer i forbindelse med utvidelsen. Eksperter diskuterer om utvidelsen er en stans i integrasjonsprosessen, eller om den nettopp er den ideen for ytterligere utvikling som EU trenger akkurat nå. For EU har i sin historie vært preget av å strekke seg etter politiske idealer. Det har vært som om eksistensberettigelsen har ligget i det å stadig sette seg nye mål. For Darek betyr EU-medlemskap foreløpig ikke mer enn at han ikke trenger å frykte å bli kastet ut som ulovlig innvandrer fra Storbritannia. Men bare det er ikke lite - for selvrespekten.