Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

De nyttige idiotene

De stilte mannsterkt opp i går, til det som skulle være en ganske alminnelig politisk stand i Fredrikstad. Det er et dagligdags innslag i gågater og kjøpesentra. Folk flest haster forbi, tar pliktskyldigst mot lappene med partipropaganda og putter dem i nærmeste søppelkurv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik var det ikke i Fredrikstad i går. For her var ikke bare Øystein Hedstrøm. Han hadde mobilisert sine likesinnede fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe til en maktpolitisk demonstrasjon, - mot egen partiledelse. Hedstrøm står langt fra alene i egne rekker. Ingen tror på hans forklaring om at møtet kom i stand bare for å spre Fremskrittspartiets budskap og kapre enda flere velgere. Han ofret til og med en feriedag for partiets skyld.

Dette står om Hedstrøms nominasjon i Østfold. Ledelsen i fylkespartiet vil kvitte seg med ham. Det skjer med Carl I. Hagens velsignelse. Riktignok sier partiets nestleder og kronprins Terje Søviknes at han ikke har innvendinger mot et slik offer fra Hedstrøms side. Men kamuflasjen skjuler den beinharde maktkampen som nå raser i Hagens rekker. Hva slags parti skal Fremskrittspartiet være?

Siden Carl I. Hagen rykket inn på Stortinget etter Anders Langes død høsten 1974, har det vært stadige utrenskinger og oppryddinger i partiet. Selv gikk jo Hagen ut og dannet Reformpartiet, men forsonte seg snart med Erik Gjems Onstad. Men det varte ikke lenge, for nå hadde Hagen selv grepet tøylene og kvittet seg med Gjems Onstad. Den mest omfattende utrenskingen skjedde i 1994, da de farlige ny-liberalistene ble kastet på dør på Bolkesjø, og stortingsgruppa ble splittet. For bare to år siden var det opprør i Oslo-partiet, der Hagen led nederlag. I Oppegård ble Oddbjørn Jonstad partiløs.

Det har hele tida vært noe naturstridig over Hagens forsøk på å gjøre Fremskrittspartiet stuerent og regjeringsdyktig med et helhetlig program. Protestpartiet har dype røtter, for det er jo partiets eksistensberettigelse. Hva er populisme om den ikke skal være foranderlig og skifte i takt med vær og vind? Slik politikk kan raskt dreies fra samer og enslige mødre til bensinpriser. Selv ikke høyere skatter har vært tabu når det har passet. En politikk etter innfallsmetoden kan bare være styrt fra én person. Definisjonen finnes bare i Carl I. Hagens hode. Det finns bare ett unntak: Fremmedfiendlighet og motstanden mot innvandring har vært en konstant faktor og partiets røde tråd fra stiftelsen på Saga kino våren 1973.

Derfor er det et paradoks at det nå er de sterkeste innvandrermotstanderne som står på stand i Fredrikstad i noe som likner et partiopprør. Hva er Hagen uten disse frontførerne i innvandringsdebatten? Trenger han ikke Hedstrøm og Vidar Kleppe for å puste til ulmebrannen på grasrota? Fremskrittspartiet hadde i alle fall ikke hatt oppslutning fra hver femte velger uten at partiets folk holdt liv i denne debatten.

Derfor kan ikke Hagen sette makt bak sine krav om at alle utspill på forhånd skal være kvalitetssikret av partiledelsen. Hva slags prosess og kvalitet skulle det være? Appellen til grasrota ville forstumme, særdraget av folkeforlystelse ville bleikne. Det er mulig Hedstrøm blir sparket i Østfold. Det vil kunne forklares som en lokal sak. Men aldri i verden om Hagen kaster ut Kleppe, Jan Simonsen, Fridtjof Frank Gundersen og Dag Danielsen i samme slengen. Da vil partisplittelsen være et faktum, og det våger ikke Hagen.

Hagens drøm er å danne regjering med Høyre, KrF og Venstre. Men Valgerd Svarstad Haugland har allerede knust den drømmen. KrF vil ikke ta FrP inn i noen slags regjeringsvarme. Hagens håp er at Fremskrittspartiet blir så stort at det vil være umulig å komme utenom ham hvis en ny regjering skal dannes. Men da tåler han ikke en alvorlig splittelse i egne rekker. Derfor er det også noe halvhjertet over aksjonen mot "verstingene". Han fortsetter sin ferie i Spania. Han har bruk for dem.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media