De onde rytterne

I Darfur kjemper verden for å hjelpe over en million flyktninger og hindre at de blir flere. Flyktningenes egen regjering gjør det motsatte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EL FASHER, NORD-DARFUR

(Dagbladet): -  Der flyr de ut for å bombe en ny landsby, konstaterer Nafisa Khamis tørt gjennom tung helikopterdur. To MIG-24-angrepshelikoptre sveiper i lav høyde over flyktningleiren Abu Shouk og hennes hytte laget av kvister og plastduk. Dette er hennes hjem etter at helikoptrene bombet landsbyen hennes for en måned siden. Nå er de samme helikoptrene på vei for å spre mer død. Vi får det bekreftet seinere på dagen fra en svensk observatør på landsbygda nord for El Fasher, hovedstaden i Nord-Darfur: En halvtime etter at vi så helikoptrene feie forbi, slapp de sin dødelige last over en ny landsby og fordrev dermed nye flyktninger inn mot leirene, nye mennesker prisgitt hjelp fra utlandet.

KRISEN I DARFUR

startet i en årelang konflikt om land mellom fastboende bønder av afrikansk opprinnelse og nomader som fører sine aner tilbake til arabiske folk. Fra nord sprer Sahara-ørkenen seg og presser nomadene og deres flokker av kameler og hester inn på bøndenes land. Og i konflikten har regjeringen i Khartoum støttet de 15 prosent av Darfurs befolkning som er av arabisk opprinnelse. Darfurerne av afrikansk opprinnelse følte seg tilsidesatt, undertrykt og diskriminert. Dette er grunnen til at opprørsbevegelsene Sudans frigjøringsbevegelse (SLA) og Bevegelsen for rettferd og likhet (JEM) startet sitt væpnede opprør i Darfur vinteren 2003. 25. april det året angrep de El Fasher, tok flyplassen, ødela fem fly, to angrepshelikoptre og stakk av med store mengder våpen og biler.

REGJERINGENS

svar var enkelt, grusomt og klassisk strategi mot en usynlig gerilja: Tøm vannet som fisken svømmer i. Men de var engstelige for å bruke sin egen hær for å tømme landsbygda for sivile, fordi mange av soldatene og offiserene selv er fra bondebefolkningen i Darfur. I stedet knyttet de allianser til røverbander som i årtier har herjet i Darfur, og opprettet militser ledet av arabiskættede klanledere. Janjaweed - som direkte oversatt betyr «onde ryttere» - gikk fra å være betegnelsen som folk i Darfur alltid har brukt på røverne, til å bli regjeringens livsfarlige redskap i krigen mot opprørerne. De onde rytterne fikk biler, satellitt-telefoner, våpen og frie hender til å myrde, brenne og plyndre fritt. Og deres herjingstokter ble og blir støttet av soldater og regjeringens angrepshelikoptre og bombefly.

FØRST I SOMMER

begynte det internasjonale samfunn med USA og FN i spissen å engasjere seg i Darfur-konflikten. Sikkerhetsrådet truet med sanksjoner og sendte rapportører til området, og Den afrikanske union har nå 80 observatører og 300 soldater på plass. De skal vokte et område på størrelse med Frankrike. De står som hjelpeløse tilskuere til regjeringens opptrapping av krigen mot sivile. Nå letter angrepshelikoptrene daglig fra flyplassene i El Fasher og Nyala i Sør-Darfur. Raketter og bomber blir helt åpenlyst lastet om bord på de samme flystripene der digre transportfly lander med sine forsyninger til flyktningene. -  Det er helt absurd. Der er vårt fly med matforsyninger. Der er helikoptrene som gjør at vi må få inn flere fly med mat, sier en FN-representant og peker på maskinene på flystripa i El Fasher.

Også opprørerne gjør sitt for å forverre situasjonen. Landsbyer befolket av darfurere med arabiske røtter rundt Geneina i Vest-Darfur er angrepet og brent ned av SLA. Observatører i Darfur sier klart at Khartoums terrorkampanje neppe vil stoppe uten at også opprørerne presses til å overholde våpenhvilen inngått i april, og være konstruktive i fredssamtalene som nå pågår i Nigeria.

NAFISA KHAMIS

i Abu Shouk-leiren trekker på skuldrene over fredssamtalene. Hun reiser aldri hjem til landsbyen Korma uten at soldater fra andre land passer på henne. Hun vet av egen blodig erfaring at det ikke er noe skille mellom Janjaweed og regjeringens soldater - for henne er de alle onde ryttere. Og her ligger Darfurs utfordring: Makter ikke verdenssamfunnet å beskytte befolkningen mot alle onde ryttere, blir kvisthytta i leiren og maten fra hjelpeorganisasjonene framtida for Nafisa Khamis og 1,4 millioner andre fordrevne.