TOK ANSVAR: Pål Aksel Næss, overlege og ansvarlig kirurg i mottak, og Tina Gaarder, kirurg og leder for avdeling for traumotologi, hadde sammen med flere ansvaret ved akuttmottaket på Oslo Universitetssykehus Ullevål den 22. juli i fjor. - Alle gjorde en kjempeinnsats, og viste en utrolig stå på-vilje. Alle, fra spesialiserte medisinerne til de som skal vaske rommene og klargjøre for neste runde, stilte opp og gjorde det de skulle gjøre, sier Næss. - Man blir ydmyk når man opplever noe slik, sier Gaarder.  Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet
TOK ANSVAR: Pål Aksel Næss, overlege og ansvarlig kirurg i mottak, og Tina Gaarder, kirurg og leder for avdeling for traumotologi, hadde sammen med flere ansvaret ved akuttmottaket på Oslo Universitetssykehus Ullevål den 22. juli i fjor. - Alle gjorde en kjempeinnsats, og viste en utrolig stå på-vilje. Alle, fra spesialiserte medisinerne til de som skal vaske rommene og klargjøre for neste runde, stilte opp og gjorde det de skulle gjøre, sier Næss. - Man blir ydmyk når man opplever noe slik, sier Gaarder. Foto: Thomas Haugersveen / DagbladetVis mer

De reddet 30 av 31 terrorofre

Ansatte på akuttmottaket forteller om kvelden og natta de tok imot flere titalls hardt skadde ungdommer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I akuttstua på Oslo universitetssykehus Ullevål (OUS Ullevål) står det tre bårer med hjul på. I det sterile rommet er medisinsk utstyr festet til veggene og i taket. Datamaskiner er slått av. Bårene er tomme. 

De ansatte ved sykehusets akuttmottak tar oss med tilbake til hvordan det var i dette rommet om ettermiddagen, kvelden og natta 22. juli i fjor. Dagen da det lå ungdommer med alvorlige skuddskader i sengene. Dagen da de ansatte ved sykehuset gjorde den samme jobben de alltid gjør - bare raskere. 

Helgen da de reddet 30 av 31 pasienter.

LANDER: Den første pasienten fra Utøya ankom akuttmottaket på Ullevål klokka 19.57. Helikopterpilotene ga da personellet på sykehuset flere detaljer om skadeomfanget på Utøya.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
LANDER: Den første pasienten fra Utøya ankom akuttmottaket på Ullevål klokka 19.57. Helikopterpilotene ga da personellet på sykehuset flere detaljer om skadeomfanget på Utøya. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix Vis mer

KLOKKA 15.25.22 eksploderte bomba. Kirurgekteparet Tina Gaarder og Pål Aksel Næss var i ferd med å starte sommerferien denne ettermiddagen.

- På callingen kom det en melding om en eksplosjon. Slike meldinger er ikke uvanlige, og oftest viser det seg ikke å være så alvorlig, forteller Næss.

Likevel gikk de ned til akuttmottaket for å få en klarhet i hva som hadde skjedd. 

PRESSEBRIEF: Pål Aksel Næss møtte pressen tre ganger på OUS Ullevål den 22. juli i fjor.  Klokka 23.30 deltok han i en pressekonferanse sammen med Jens Stoltenberg. - Jeg tror vi fikk sagt det folk trengte å høre; at vi hadde kontroll over situasjonen, og at vi kunne ta imot flere personer om det skulle vise seg å være nødvendig, sier han.
Foto: Aleksander Andersen / Scanpix .
PRESSEBRIEF: Pål Aksel Næss møtte pressen tre ganger på OUS Ullevål den 22. juli i fjor. Klokka 23.30 deltok han i en pressekonferanse sammen med Jens Stoltenberg. - Jeg tror vi fikk sagt det folk trengte å høre; at vi hadde kontroll over situasjonen, og at vi kunne ta imot flere personer om det skulle vise seg å være nødvendig, sier han. Foto: Aleksander Andersen / Scanpix . Vis mer

KLOKKA 15.48 gikk katastrofealarmen på akuttmottaket. Fire minutter seinere ankom de første to pasientene fra regjeringskvartalet. Ingen visste foreløpig hvor mange som var skadd. Eller om alle de andre grusomhetene som skulle komme. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tina Gaarder leder avdelingen for traumatologi ved OUS Ullevål. Hun er utdannet gastrokirurg og har blant annet jobbet som lege ved feltsykehus i Bosnia og Afghanistan, men mest trening i skadebehandling - utenfor Ullevål - har hun fra arbeid ved sykehus i Johannesburg. Den 22. juli i fjor var det hun som hadde lederansvar inne på akuttstua. Hun tok avgjørelser, hun tok seg av den første behandlingen og hun fulgte pasientene opp på operasjonsstuene hvor hun overvåket mange av prosedyrene. 

- Vi visste at dette er det eneste sykehuset i regionen med infrastruktur og erfaring for å takle en slik situasjon. Da nyttet det ikke å bli stresset eller tenke at «dette får vi ikke til» - for vi hadde ikke noe valg, sier Gaarder. 

REHNOLDSARBEIDEREN: Renholdsarbeider Dahir Ahmed Haji befant seg i moskeen på Tøyen da bomba gikk av i Oslo, men innfant seg fort på jobb da han forsto hva som hadde skjedd. Han sørget for at akuttrommene ble vasket, og var klare for hver nye pasient som kom inn. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet
REHNOLDSARBEIDEREN: Renholdsarbeider Dahir Ahmed Haji befant seg i moskeen på Tøyen da bomba gikk av i Oslo, men innfant seg fort på jobb da han forsto hva som hadde skjedd. Han sørget for at akuttrommene ble vasket, og var klare for hver nye pasient som kom inn. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet Vis mer

Pål Aksel Næss er barnekirurg og overlege ved avdelingen for traumatologi. Terrordagen ledet han arbeidet i akuttmottaket og styrte personellressursene der, samt kontakten med skadestedet. I tillegg tok han imot pasientene ved hovedinngangen og vurderte dem på stedet. 

- Da pasientene kom, så jeg på dem i kanskje ti eller femten sekunder etter at det prehospitale personellet hadde gitt en kort rapport. Var det en pasient som så ut som et kritisk tilfelle, så trengte vedkommende en akuttplass og et team. Hvis det så ut som pasienten ikke var det, fikk den en annen prioritet, sier han. 

Medievakt Anders Bayer ved sykehuset glemmer aldri synet av Næss denne kvelden: 

BILAG: Artikkelen står i et 40 siders magasin som følger med papiravisa til Dagbladet i dag, onsdag 11. april.
BILAG: Artikkelen står i et 40 siders magasin som følger med papiravisa til Dagbladet i dag, onsdag 11. april. Vis mer

- Han sto ved hovedinngangen iført katastrofedress, mens båre etter båre med pasienter kom inn. Han var så fokusert som jeg aldri har sett noe annet menneske være. Han stilte såkalt øyeblikksdiagnose, og sendte pasientene videre til akuttstua hvor traumeteam sto klare, sier Bayer.  

KLOKKA 16.00 tok akuttmottaket imot den tredje og den fjerde pasienten fra regjeringskvartalet. Ti minutter seinere kom ytterligere tre hardt skadde. Dersom Næss mente at pasientene hadde livstruende skader, ble de sendt rett til akuttstua.  Der sto et team på mellom fem og åtte personer klare for hver enkelt pasient. Teamene besto av blant annet en kirurg, en anestesisykepleier, en anestesilege, en operasjonssykepleier og en mottakssykepleier. De stilte foreløpige diagnoser og ga livreddende behandling, før de fulgte pasientene til operasjonsstuene eller overvåkningsavdelingene. 

Vanligvis er en pasient i akuttstua i 20 minutter. I en katastrofesituasjon er det for lenge. 

ALLE BIDRO: Kirurgene Tina Gaarder og Pål Aksel Næss tror en av suksessfaktorene etter 22. juli, var en velfungerende logistikk. Pasienter som ikke var rammet av terrorhandlingene ble sendt til andre sykehus i regionen i dagene etterpå slik at OUS Ullevål kunne konsentrere seg om pasientene fra terrorhandlingene. Om utstyr manglet, ble dette sendt med taxi. Men det viktigste var at alle yrkesgrupper greide å gjøre jobben sin, mener de.  Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet
ALLE BIDRO: Kirurgene Tina Gaarder og Pål Aksel Næss tror en av suksessfaktorene etter 22. juli, var en velfungerende logistikk. Pasienter som ikke var rammet av terrorhandlingene ble sendt til andre sykehus i regionen i dagene etterpå slik at OUS Ullevål kunne konsentrere seg om pasientene fra terrorhandlingene. Om utstyr manglet, ble dette sendt med taxi. Men det viktigste var at alle yrkesgrupper greide å gjøre jobben sin, mener de. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet Vis mer

- Likevel måtte vi gi en tilfredsstillende behandling, sier Næss.

- Vi vurderte pasientene, og gjorde det som var helt nødvendig for å redde liv. Deretter flyttet vi dem videre, slik at akuttplassene alltid sto ledig for nye pasienter, sier Gaarder. 

KLOKKA 16.40 kom den åttende hardt skadde pasienten. I akuttstua er det tre sengeplasser, men i en katastrofesituasjon ryddes det plass til tre akuttrom til i umiddelbar nærhet. Til sammen gir dette seks plasser. Det betyr imidlertid ikke at det er ideelt at seks pasienter behandles samtidig. 

SYKEPLEIEREN: Cathrine Knudsen jobbet i traumeteamene som tok imot de hardest skadde pasientene 22. juli.     Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet
SYKEPLEIEREN: Cathrine Knudsen jobbet i traumeteamene som tok imot de hardest skadde pasientene 22. juli. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet Vis mer

- En utfordring var at vi ikke visste hvor mange pasienter som ville komme. Derfor måtte vi beregne kvaliteten av behandlingen ut fra de opplysningene vi til en hver tid hadde, sier Næss.

KLOKKA 17.04 kom den niende pasienten, og elleve minutter etter det tok sykehuset imot enda en hardt skadd person. Omtrent samtidig gikk en falsk politimann med en grusom plan i land på Utøya. 

I løpet av kvelden ble blodtype 0- etterlyst av Blodbanken. Ifølge medievakt Bayer måtte politiet omdirigere trafikken utenfor sykehuset, fordi så mange blodgivere ønsket å bidra. Arbeidsbemanning var heller aldri noe problem. Om lag 150 personer jobbet i mottaket denne kvelden og natta. 

SEKSJONSLEDEREN: Jens Christian Holmberg hadde ansvaret for alle sykepleierne som var på jobb på akuttmottaket den 22. juli. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet
SEKSJONSLEDEREN: Jens Christian Holmberg hadde ansvaret for alle sykepleierne som var på jobb på akuttmottaket den 22. juli. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet Vis mer

En av dem var Jens Christian Holmberg. Han jobbet som assisterende seksjonsleder og hadde ansvaret for alle sykepleierne på akuttmottaket. En annen var ledende sykepleier og koordinator Gaute Bærem. Han dirigerte videre alle telefonene som kom inn, og hadde direkte kontakt med nødetatene og politiet. 

KLOKKA 17.50 kom det første varselet om skyting på Utøya fra akuttmedisinsk kommunikasjonssentral i Oslo og Akershus. 

- Vi hadde snakket om at det kunne være flere mål, så vi hadde tenkt tanken, men vi hadde aldri tenkt den tanken, sier Holmberg. 

DIRIGERTE TRAFIKKEN: Politiet holdt vakt utenfor Ullevål Universitetssykehus kvelden 22. juli. Dessuten dirigerte de om trafikken, blant annet fordi svært mange ønsket å bidra som blodgivere.  Foto: Eirik Helland Urke / Dagbladet
DIRIGERTE TRAFIKKEN: Politiet holdt vakt utenfor Ullevål Universitetssykehus kvelden 22. juli. Dessuten dirigerte de om trafikken, blant annet fordi svært mange ønsket å bidra som blodgivere. Foto: Eirik Helland Urke / Dagbladet Vis mer

Da de mottok denne første beskjeden var omfanget uklart. 

- Vi måtte bare ha det i bakhodet og fortsette med de pasientene som var her, inntil vi fikk mer informasjon, sier Holmberg. 

Det tok en og en halv time før den første pasienten fra Utøya ble flydd inn til mottaket. 

KOORDINATOR: Gaute Bærem var koordinator 22. juli. Han tok i mot og dirigerte videre alle telefoner fra politi og nødetatene. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet
KOORDINATOR: Gaute Bærem var koordinator 22. juli. Han tok i mot og dirigerte videre alle telefoner fra politi og nødetatene. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet Vis mer

- Vi som var på jobb var like sjokkert som resten av Norges befolkning. Vi så på TV for å få informasjon når vi hadde ledige stunder, sier Holmberg.  Overlege Pål Aksel Næss brukte noen ledige minutter på å oppdatere folket om situasjonen. 

KLOKKA 17.35 deltok han på den første pressekonferansen fra sykehuset. Han møtte pressen tre ganger denne natta, den siste sammen med statsminister Jens Stoltenberg. 

- Jeg mente det var nødvendig å gi den generelle informasjonen vi kunne tillate oss å gi ut. Jeg tror vi fikk sagt det folk trengte å høre; at vi hadde kontroll over situasjonen, og at vi kunne ta imot flere personer om det skulle vise seg å være nødvendig, sier han.

KLOKKA 19.57, da den første Utøya-pasienten ankom, fikk personalet på akuttmottaket flere detaljer om skadeomfanget av helikopterpilotene. 

- Vi visste ikke hvor lenge det ville vare, eller hvor mange pasienter som kom til å komme, så vi forberedte oss bare på at dette kunne vare lenge, sier Holmberg. 

Da det ble tydelig at man sto overfor en ny katastrofe med nok et ukjent antall pasienter som ville trenge livreddende behandling, ble det desto viktigere å sørge for at pasientene fra regjeringskvartalet var avklart. Da de første Utøya-pasientene kom, måtte det være lagt en videre behandlingsplan for pasientene som ble skadd i eksplosjonen.

MEDIEVAKT: Anders Bayer jobber som medievakt ved OUS Ullevål. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet
MEDIEVAKT: Anders Bayer jobber som medievakt ved OUS Ullevål. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet Vis mer

- Det sto mellom 10 og 12 personer rundt hver pasient. Det var 15-åringer og 17-åringer med skuddskader som lå der, som gjorde at hele situasjonen ble stressende. Mye av min funksjon akkurat da ble rett og slett å få ned stressnivået, sier Tina Gaarder. 

- Hvordan gjorde du det? 

- Man må av og til heve stemmen for å bli hørt. Deretter understreker man at disse pasientene faktisk har overlevd under langvarig evakuering og transport. Så er det viktig å minne teamene på at de kun har èn pasient hver om gangen. Det er behov for veiledning i forenklet beslutningstaking, og sørge for at akuttplassene igjen blir ledige.

MISTET GUNNAR:  23 år gamle Gunnar Linaker kom til OUS Ullevål 22. juli med livstruende skader. Den unge mannen døde påfølgende dag.
Foto: Privat
MISTET GUNNAR: 23 år gamle Gunnar Linaker kom til OUS Ullevål 22. juli med livstruende skader. Den unge mannen døde påfølgende dag. Foto: Privat Vis mer

KLOKKA 21.04 kom den tiende Utøya-pasienten til sykehuset.

- Var det noen som ikke taklet presset? 

- De som jobbet i disse teamene er vant til å jobbe med hardt skadde i alle aldersgrupper - også ungdommer. Var det noen team som manglet kompetanse, så justerte vi teamet, sier Gaarder. 

KONTROLL: Informasjon om hvilket rom pasientene befinner seg på blir kontunuerlig oppdatert. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet
KONTROLL: Informasjon om hvilket rom pasientene befinner seg på blir kontunuerlig oppdatert. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet Vis mer

- Så følelsene tok aldri overhånd? 

- Nei, der og da følte vi minst mulig. Denne typen utfordringer er vi vant til, vi driver med behandling av alvorlig skadde til daglig. Man kan kanskje kalle det en katastrofal ro, sier Gaarder. 

- Man takler det profesjonelt. Det at unge mennesker er involvert, eller hvordan omstendighetene rundt er, tar man ikke stilling til. Man gjør jobben sin, også jobber man til man er ferdig med det, utdyper Næss. 

Sykepleier Cathrine Knutsen, som jobbet i mottaksteamene, beskriver det litt annerledes: 

- Jeg sto midt i det, og fikk ikke tenkt så mye der og da, men hele dagen var rar, litt uvirkelig. Jeg har sett hardt skadde pasienter før, men ikke så mange og så unge på en gang. Omfanget og alderen gjorde jobben annerledes for meg. Jeg tror mange tenkte «dette skjer ikke», sier hun. 

KLOKKA 23.28 ble det sendt ut følgende statusrapport fra OUS: «Mottatt i alt 23 pasienter. Ti fra Oslo og 13 fra Utøya.» Tallet fortsatte å stige i løpet av natta.

KLOKKA 08.00 neste morgen ble det etter et statususmøte med beredskapsledelsen klart at 27 pasienter hadde ankommet. Av pasientene fra Utøya trengte ni kirurgisk behandling allerede den første natta. 

Totalt tok sykehuset imot 31 personer som ble skadd i terrorhandlingene. 30 av dem overlevde. 

Men en person gikk det ikke å berge. 23 år gamle Gunnar Linaker kom til sykehuset 22. juli med livstruende skader. Den unge mannen døde påfølgende dag. 

31 TERRORPASIENTER: Akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus Ullevål tok imot 31 pasienter som ble rammet av terrorhandlingene den 22. juli i fjor. 30 av pasientene overlevde.  Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet
31 TERRORPASIENTER: Akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus Ullevål tok imot 31 pasienter som ble rammet av terrorhandlingene den 22. juli i fjor. 30 av pasientene overlevde. Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet Vis mer

- Det var forferdelig trist at vi mistet Gunnar. Å finne ham døende på sykehuset var vanskelig. Samtidig var det godt for oss at vi fant ham der, slik at vi fikk tatt farvel med ham. Vi er veldig takknemlige for hvordan sykehuset møtte oss og tok i mot oss, og vi skjønner at de gjorde alt de kunne for å redde Gunnar, sier farens hans, Roald Linaker til Dagbladet.

Det tok lang tid før det var sikkert at de 20 pasientene ved OUS, som ifølge anerkjente retningslinjer hadde det som defineres som alvorlige skader, ville overleve. I etterkant kan kirurgene Næss og Gaarder erkjenne at de er stolte av at sykehuset bidro til å berget så mange liv. 

- Vi er glade for at vi fikk være med på å redusere skadeomfanget. Det var givende, og resultatet kan vi nok vurdere som tilfredsstillende, sier Næss.

BLYDRESSER: Pasienter med alvorlige skader har ofte mistet mye blod, og kommer inn med nedsatt kroppstemperatur. Redusert kroppstemperatur fører til økt blødningstendens. For å motvirke varmetap hos skadepasientene holder derfor akuttstua 28 grader. Alle i rommet må bruke tjukke blyfrakker, for å unngå stråling når røntgenbildene tas. Men tross varmen, og uvissheten om hvor mange pasienter som ville komme i løpet av kvelden og natta, klarte alle å holde hodet kaldt Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet
BLYDRESSER: Pasienter med alvorlige skader har ofte mistet mye blod, og kommer inn med nedsatt kroppstemperatur. Redusert kroppstemperatur fører til økt blødningstendens. For å motvirke varmetap hos skadepasientene holder derfor akuttstua 28 grader. Alle i rommet må bruke tjukke blyfrakker, for å unngå stråling når røntgenbildene tas. Men tross varmen, og uvissheten om hvor mange pasienter som ville komme i løpet av kvelden og natta, klarte alle å holde hodet kaldt Foto: Thomas Haugersveen / Dagbladet Vis mer

Da de tok imot de skadde pasientene brydde de seg ikke om hvem som sto bak handlingene. 

- Vi hørte lite om de som døde på Utøya. Vi har vært inne i vårt system i våre vanlige hvite og grønne klær, uten å bli utsatt for de andre belastningene. For oss har det vært et privilegium å hovedsaklig jobbe med pasienter som har overlevd, sier Gaarder.

Gaarder og Næss jobbet hele natta igjennom den 22. juli. Først ved morgengry en gang gikk de hjem og hvilte, før de dro tilbake på jobb senere samme morgen. De ønsket mest mulig kontinuitet for pasientene, og var derfor mye til stede de første tre ukene.

- Men vi passet på å få den hvilen vi måtte ha, sier Gaarder. 

- Hva husker dere best? 

- At det var mye arbeid. Vi skjønte tidlig at det var lett å trå feil. Vi måtte prøve å unngå å gjøre gale vurderinger som kunne ha konsekvenser for pasienten, selv om arbeidspresset var stort i begynnelsen. I tillegg var det krevende å skaffe seg oversikt over alle pasientene, samt sørge for at alle fikk en optimal behandling, sier Næss.  

- Vi hadde blant annet dobbeltkjøring på pasientidentitet i flere døgn. Vi måtte ikke koble feil nummer og navn, sier Gaarder.  

Ekteparet har jobbet sammen i mange år, og opplevde det som en styrke da det sto på som verst etter terrorhandlingene. 

- Det er færre ord som skal til. Du vet at du ikke blir misforstått, fordi vi har jobbet så tett innpå hverandre så lenge. Det er klart det gjør det enklere, sier Gaarder

- En av de aller første tankene jeg hadde, var at jeg var veldig glad for at Tina var på jobb, for det gjorde utfordringen mye mindre enn halvparten så stor. Det var en veldig styrke. Dessuten tror jeg at det å ha noen som du kan diskutere alle pasientene med, kom pasientene til gode, sier Næss.