De rike svikter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det var en dyster rapport FNs høykommissær for flyktninger la fram tidligere denne uka: De vestlige land bryter alle prinsipper for beskyttelse av flyktninger når de forsøker å hindre mennesker i å krysse landegrensene på leting etter asyl. Høykommissæren mener at presset mot disse prinsippene er sterkere enn noen gang siden de ble utviklet for snart hundre år siden.
  • Den herskende tankegang blant vestlige land blir mer og mer at flyktningene bør være der de er. Dette skjer i en tid da trolig flere er på flukt enn noen gang i historien. Den ene flyktningkatastrofen avløser den andre som følge av kriger og annen nød. Overgrep mot andre mennesker er dagligdags over store deler av verden, og lokalsamfunn går i oppløsning.
  • Denne utviklingen er så alvorlig at høykommissæren i rapporten er nær ved å antyde at hennes apparat like godt kan legges ned, og stillingen som høykommissær avskaffes. Høykommissæren blir stadig stilt overfor sterkere krav om å støtte tilbakesending av flyktninger, selv når dette strengt tatt verken er trygt eller skjer frivillig.
  • Høykommissærens problemer henger sammen med at FNs rike medlemsland viser en stadig mindre vilje til å betale for det langsiktige arbeidet med tilsynelatende uløselige flyktningproblemer. Dette har vært tilfellet spesielt under de store flyktningkatastrofene i det sentrale Afrika de siste årene. Høykommissærens folk blir stadig oftere stående som hjelpeløse tilskuere til flyktningtragediene.
  • Det paradoksale i dette er at viljen til å hjelpe synker med økende velstand i den industrialiserte og nyindustrialiserte del av verden. Men det sier seg også selv at problemene henger sammen med det omfanget katastrofene får i vår tid. Høykommissærens mandat er utformet i lys av den kalde krigen, da individuelle flyktninger fra kommunistland var den fremste utfordring til vår humanitet. I dag dreier det seg om etniske konflikter der hele lokalsamfunn blir fordrevet fra sine områder. Det krever både større og annen innsats enn det Høykommissæren er utstyrt for. Desto større blir den tragiske dimensjon i denne utviklingen. Dette er et av de store moralske svik i vår tid.