De rikes dumhet

De vasser i penger og elsker å bruke dem på seg selv. Hvorfor er de rike så dumme?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

MANGEMILLIONÆR og investor Christen Sveaas har kastet seg inn i debatten om hvordan en ny hoppbakke i Holmenkollen skal finansieres. Han har regnet ut at en fullfinansiering av bakken bare utgjør tre til fire timer av statens oljeinntekter i løpet av et år. Her er et alternativt regnestykke: Ved å øke skatten for personer som Sveaas med 0,5 prosent, ville vi få råd til ti bakker i Holmenkollen. Hvor dum tror Christen Sveaas at folk er? Og minst like viktig: Hvorfor har den norske finanseliten mistet enhver bakkekontakt?

KALKULATORKNEPET til Christen Sveaas er sikkert velment. I likhet med mange andre brenner han for nasjonalklenodiet på toppen av Oslo. Men akkurat som Holmenkollbakken er et kraftfullt nasjonalt symbol, har også tenkemåten til Sveaas symbolkraft. Den er en typisk refleks av tidsånden: Alt kan forklares eller løses med regnestykker. Ingen kan benekte handelsregningens nytte, men i likhet med statistikk og markedsundersøkelser kan den også brukes til å manipulere og kamuflere.

DET SER VI i enhver valgkamp hvor politikerne overgår hverandre når det gjelder tall og prokuratorknep. I ærbødighet for markedsøkonomien gjelder det dessuten å vise lønnsomhet. Heller ikke lønnsomhetens betydning innenfor store samfunnsområder er det noen grunn til å betvile. Men samtidig er det påfallende hvordan mange strekker seg inn i fantasiens grenseland for å få regnskapet til å gå opp med et slags pluss. Likevel vil det alltid være slik at mange tiltak og velferdsordninger aldri vil gå med overskudd. Eldreomsorgen kan for eksempel aldri lønne seg. I så tilfelle måtte vi gjøre den så dårlig at de gamle døde tidlig og på den måten sparte samfunnet for betydelige beløp. Store deler av helsevesenet skaper bare livskvalitet. Og hva skal vi si om forsvaret? Kan den sikkerhet det er satt til å «produsere» måles på bunnlinjen?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer