- De rikeste har fått nok

Kåre Willoch gir skattereformen fra 1992 skylda for Forskjells-Norge. - Det får da være måte på hvor mye de rike skal ha, sier han og råder kaksene til å skjule luksusen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Willoch reagerer på oppførselen til lønnsadelen.

- Noen påstår at man må bruke sin rikdom som man vil. Det er et ukultivert standpunkt. Påfallende forbruk har aldri vært god kultur, sier han.

- En viss diskresjon i framvisningen av rikdom, er alminnelig dannelse. Jeg ser båtracet i Oslofjorden som en typisk manifestasjon av en ny ukultur.

Utjamningsmeldinga er god lesning for Kåre Willoch, statsministeren som ville ha større forskjeller mellom folk da han overtok makta i 1981.

- Lite

- Hvor sterkt ansvar har du selv for at forskjellene har økt?

- Meget lite. Systemet den gangen var tilstivnet, upraktisk og ødeleggende. En liberalisering var absolutt nødvendig. Likheten måtte bli mindre. Vi startet opp den prosessen.

- Og dermed var du selv med på å øke inntektsforskjellene?

- Ja, det kan du si, men det vi gjorde var nødvendig. Seinere, under Ap-regjeringen, gikk det for langt. Skattereformen i 1992 var en voldsom overdrivelse i den gale retningen. Det får da være måte på hvor mye de rike skal ha.

- Ikke for mye

- Bør vi nå ta mer fra de rike og gi til de fattige?

- Svaret er ja, men det betyr ikke at man kan gjøre hva som helst. Ingen er tjent med at vi tar for mye.

- Hva skal til for å utjamne forskjellene?

- Det viktigste nå er å skattlegge kapital- og arbeidsinntekt likt. Dessuten er grønne skatter på forbruk av ikke-fornybare ressurser riktig, såfremt det medfører lavere skatt på arbeid og pensjon. I tillegg til skatten må vi gjennomgå hele stønadssystemet.