De rødgrønne har skapt et nytt skatteparadis

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En gang var jeg på skoletur til Isle of Man, en liten britisk undersått i Irskesjøen med nordiske aner. Av en eller annen grunn dro mange norske skoler til Isle of Man den gangen. Ellers hadde jeg knapt hørt om øya.

Prisen var selvfølgelig medvirkende. Det var billig. Isle of Man er et av Europas pussige små skatteparadiser, komplett med kasino og golfspillende pensjonister. Ingen utbytteskatt, formueskatt, dokumentavgift eller bedriftsbeskatning. 1000 år etter vikingene, registrerte derfor norske redere skipene sine på pardisøya.

Det er blant annet herfra rederne nå flagger hjem. I reklamen heter det at norsk rederibeskatning er blitt konkurransedyktig. Norge kan konkurrere med verdens fremste skatteparadiser.

Det framstår som et paradoks at de rødgrønne bare noen dager etter å ha skjelt ut Stein Erik Hagens skatteflukt, lar seg hylle for å gi skattelette til rikere nordmenn, som selv lever i utlendighet. Forklaringen er selvfølgelig at skattetilpasningen kommer en hel næring til gode, en næring med stoltere tradisjoner enn billigmat og med flere nye arbeidsplasser i en teknologibasert sektor, mens Hagens skattevegring først og fremst gjelder ham selv.

Høyre og Frp vil likevel kunne trekke frem rederinæringen som et eksempel på at norsk næringsliv må ha konkurransedyktige rammebetingelser, slik det så nøytralt heter når folk ikke støtter seg på kommunikasjonseksperter. Dessuten må man ha flinke lobbyister for å nå fram. Hagen burde kanskje vurdere å hyre inn Rederiforeningen neste gang han vil klage sin nød til Kristin Halvorsen.

Men hjemflaggingen skyldes ikke norsk politikk alene. Over hele verden er skatteskruen i ferd med å strammes, ikke løsnes. Skattetilpasning og hvitvasking anses å ha vært en medvirkende årsak til finanskrisa, og det har utløst en samlet jakt på smutthull og gråsoner. Ikke minst europeiske skatteparadis har fått kniven på strupen av EU, og det er allerede blitt tøffere å gjemme bort formuer i utlandet. Vanskeligere skal det bli.

Dermed fremstår Norge, i John Fredriksens ord, som «ikke så gæernt»q. Skulle man tro enkelte næringslivsfolk har Norge lenge vært helt spennvilt. Det er heller ikke riktig. Det er ikke dyrt å være rik i Norge. Mange økonomer, både fra høyre- og venstresida, har de siste dagene avvist skattekritikken Hagen startet. Riktignok sies det at økonomifaget er i krise etter at økonomene verken forutså finanskrisa, eller dens utvikling, men regnestykkene er enkle og budskapet klart:

Skattetrykket for rike i Norge er ikke spesielt høyt. Man skulle bare visst hvordan det er i andre land.

Det er næringen som nå flagger hjem, som startet den lite ærerike tradisjonen med å flagge ut. Fordi den kunne.

Men hjem til Norge vil de likevel ikke, rederne. De har utvandret med familie og formue. Den eneste grunnen til å flagge skip hjem, er at det er god business. Reder Herbjørn Hansson sier til og med at flagget knapt har symbolsk verdi.

De heiser det norske bare så lenge det lønner seg.