- De sa jeg hadde gjort nasjonen en tjeneste

Geir Winsrygg (39) satt og småpratet med medfanger på en celle. En bisetning om cyanid i Kongsberg startet kappjakten etter dødsgiften.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): For noen uker siden ble det slått alarm hos Politiets sikkerhetstjeneste – PST. Ringerike fengsel rapporterte om at flere fangegrupperinger – i Norges farligste fengsel – var på jakt etter det livsfarlige kjemiske stoffet.

Dagbladet kan eksklusivt fortelle den utrolige historien, hvor terroristjegerne fra PST i samarbeid med en av de innsatte i fengselet til slutt fikk kontroll over de 140 kiloene med cyanid.

Hadde giften kommet i feil hender kunne det i verste fall utslettet 2,8 millioner mennesker.

Politiets sikkerhetstjeneste bekrefter overfor Dagbladet at jakten har funnet sted.

- Vi fryktet at giften kunne havne i kriminelle miljøer. Giftstoffet er sikret nå, sier informasjonssjef Trond Hugubakken i PST. 

Både norske og utenlandske kriminelle skal ha forhørt seg om tønnene, da det i løpet av kort tid ble kjent blant de innsatte i Ringerike fengsel.

Flykaprer

Særdeles aktiv skal en tidligere dømt flykaprer ha vært får Dagbladet bekreftet. Mannen som nå soner en lengre straff skal ha vært blant de mest aktive i jakten på giftstoffet som kunne tatt livet av halve Norges befolkning.

Dagbladet er også kjent med at PST ikke ble spesielt beroliget av at terrortiltalte Arfan Qadeer Bhatti også satt i varetekt i Ringerike fengsel.

FIKK TAKK FRA PST: Geir Winsrygg (39) varslet om cyanid-tønnene i Kongsberg. PST og farlige kriminelle kappjaktet etter det farlige stoffet. FOTO: Tor Lindseth
FIKK TAKK FRA PST: Geir Winsrygg (39) varslet om cyanid-tønnene i Kongsberg. PST og farlige kriminelle kappjaktet etter det farlige stoffet. FOTO: Tor Lindseth Vis mer

– Min klient er totalt uvitende om denne cyanidsaken. Politiet har aldri hevdet overfor ham at de mener at han skal ha noe med denne giften å gjøre. Men vi begynner å bli vant med at media tildeler ham ansvaret for alt som måtte være galt i kongeriket uansett, sier advokat John Christian Elden som representerer terrortiltalte Arfan Qadeer Bhatti.

Tjuvegods

Egentlig begynner beretning om cyaniden, Norges farligste fanger og PST med at Kongsberg-mannen Geir Winsrygg (39) i 2000 kjøpte en skjærgårdsjeep og en motor til båten.

– Jeg handlet i god tro, og forsikret meg med Tollvesenet om at det ikke var noe galt. Men da jeg skulle selge båten, startet problemene, forteller Geir Winsrygg.

39-åringen solgte båten videre våren 2003, men ble beskyldt av kjøperen for å ha solgt tjuvegods.

– Jeg sjekket på nytt med Tollvesenet, de avkreftet at det var noe galt, og sa at dette måtte bero på en misforståelse, sier Geir Winsrygg.

Men noen uker senere – sommeren 2004 – ble han avhørt av politiet i Asker og fikk status som mistenkt for å ha solgt båten og motoren som tjuvegods. Han nektet senere å møte i retten og fikk en uteblivelsesdom mot seg på 10 måneder.

Winsrygg anket dommen, fikk soningsutsettelse, og jobber nå med å få saken opp på til ny behandling i rettssystemet.

– Plutselig, tidlig om morgenen tirsdag den 5. juni i sommer, banket det på døra. Seks politimenn fra Kongsberg la meg i jern og arresterte meg. Jeg skjønte ingenting. De hevdet at jeg ikke hadde møtt til soning og at det var fare for at jeg skulle rømme. Etter to døgn på glattcelle på politihuset i Kongsberg, ble jeg overført til Ringerike fengsel. Fengselet hvor de farligste fangene i Norge soner, forteller Geir Winsrygg.

Marerittet

I fengselet startet marerittet. Først ble Geir Winsrygg plassert på isolat i tre og en halv uke, uten kontakt med andre fanger.

– I 23 timer i døgnet satt jeg innelåst på cella. Så ble jeg plassert på avdeling B, sammen med flere av Norges angivelig farligste forbrytere. Noen av disse hjalp meg med å få kontakt med en advokat som kunne hjelpe meg med min sak.

Etter noen måneder i det fluktsikre fengselet utenfor Hønefoss sentrum, satt Winsrygg og to andre fanger på cella og pratet.

– Vi snakket om alt og ingenting. Blant annet om gruvene på Kongsberg. Jeg fortalte om alt som gjennom åra var blitt dumpet i gruvene. Nærmest i en bisetning kom jeg inn på at jeg visste om et par hundre kilo med cyanid, og at slikt farlig stoff burde vært sikret, forteller Geir Winsrygg.

Bisetningen skulle vise seg å starte PSTs jakt etter det livsfarlige stoffet. Winsrygg ble plassert på en sikkerhetscelle.

Flere kriminelle

Kilder med innsyn i cyanidsaken understreker overfor Dagbladet at det var flere forskjellige kriminelle miljøer som fikk opplysninger om de to tønnene med cyanid som var plassert utenfor Kongsberg.

– Det er vanskelig å vite hva som er sant, og hvem som egentlig var på jakt etter de 140 kiloene med cyanid. Men i fengselet gikk ryktene, og det var åpenbart en grunn til at sikkerhetspolitiet umiddelbart aksjonerte, sier en sentral kilde til Dagbladet.

Ved siden av den tidligere flykapreren skal også fanger fra det tidligere Jugoslavia og hardkokte norske kriminelle ha forhørt seg om muligheten for å få tak i cyanidtønnene.

I hendene på kriminelle kunne de to tønnene med cyanidpulveret vært livsfarlig. Dagbladet har ikke fått bekreftet hva de kriminelle miljøene i Ringerike fengsel hadde tenkt å bruke cyanidtønnene til.

Men som en sentral kilde i cyanidsaken sier:

– Du trenger ikke en særlig godt utviklet fantasi til for å forstå hvor galt det kunne endt, dersom de 140 kg med cyanid hadde kommet i hendene på feil personer.

PST kom i fengselet

Meldingene fra Ringerike fengsel om at flere av de farligste fangene i et norsk fengsel jaktet på stoffet alarmerende for sikkerhetspolitiet. Derfor ble det aksjonert umiddelbart og det ble etter det Dagbladet får opplyst satt inn alt av nødvendig ressurser for raskest mulig å få sikret de to tønnene med til sammen 140 kg cyanid.

Etter flere dager i totalt isolat, ble døra til Winsryggs celle plutselig åpnet.

– Jeg ble tatt med til besøksavdelingen, der ventet to ukjente menn som jeg aldri tidligere hadde sett. De kom fra PST, og ville snakke med meg.

– Mennene fra PST fortalte at årsaken til at jeg var satt på sikkerhetscelle, var av hensyn til min egen sikkerhet. Grunnen var at andre livsfarlige fanger hadde fått vite om cyaniden. PST hadde bedt fengselet behandle meg pent, og sa at de reagerte på hvordan fengselet hadde behandlet meg.

– Hva var det PST ville vite?

– Først ville de vite om det var sant at jeg visste hvor cyaniden var. Jeg bekreftet det.

– Hva sa du?

– Vi snakket sammen i et par timers tid. De var reale og behandlet meg ordentlig. Jeg fortalte hvor cyaniden kom fra, og at jeg visste hvor giftstoffet var lagret, sier Geir Winsrygg.

PST avtalte med Winsrygg at de skulle komme tilbake dagen etter – onsdag 21. november.

– Jeg ble hentet tidlig om morgen. Da vi kom til Kongsberg, slapp de meg ut. Vi avtalte å møtes om noen timer. I mellomtida skulle jeg sjekke hvor cyaniden var og gjøre en avtale slik at PST og eksperter på giften kunne hente det. Etter noen timer møtte jeg PST-gutta igjen. De kjørte meg tilbake til fengselet. Vi hadde da avtalt at tønnene med cyanid skulle plasseres på et spesielt sted til et bestemt tidspunkt neste dag, sier Winsrygg.

Sikret av forsvaret

Etter nok et døgn i fullstendig isolasjon på sikkerhetscella ble Winsrygg tidlig om morgen torsdag 22. november hentet av de samme PST-etterforskerne.

På ny gikk turen tilbake til Kongsberg.

– Vi var alene. Først da vi kom til Kongsberg dukket det opp flere biler fra PST og fra forsvaret. Blant annet et spesialkjøretøy, for å frakte giften.

– Jeg satt bak sotete ruter i baksetet på PST-bilen, og så aldri noen av de andre som var med på aksjonen. PST-betjentene sperret av et større område og eksperter fra Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller startet umiddelbart sikringen av det livsfarlige giftstoffet.

– Alt gikk som det skulle. Vi hadde funnet et sted – om lag fem kilometer fra Kongsberg sentrum – hvor de to tønnene ble plassert. Det ble gjort bare et minutt før PST sperret området, forteller Geir Winsrygg.

– Har du fått noen tilbakemelding fra PST?

– De spanderte jo en god middag på meg, og sa at jeg hadde gjort nasjonen en tjeneste. Samtidig er jeg overbevist om at jeg aldri hadde blitt løslatt fra fengselet hadde det ikke vært for PST.

Ringerike fengsel ønsker ikke å kommentere eller verifisere historien til Dagbladet.

PST BEKREFTER: Informasjonssjef Trond Hugubakken.