De seks variantene:

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selektiv spising (Selective eating):

Barn som bare vil spise noen få, ofte mellom fem og tolv, sorter mat, har denne typen spiseforstyrrelse. Mange barn har dette i treårsalderen, men vokser det av seg. Noen fortsetter til de blir tenåringer. Barna føler seg presset til å spise ulike matsorter, og bestemmer seg for å ikke gjøre det. Så lenge barna har normal vekst og høyde er det ufarlig, og man trenger ikke behandling.

Faed (Food avoiding emotional disorder):

Barn som ikke spiser mat av følelsesmessige årsaker. De er ikke opptatt av mat, og årsakene til at de nekter å spise har ingenting med kroppsidealer å gjøre. Det kan skyldes depresjon, smerter, ingen appetitt eller angst. Noen forskere mener dette er anoreksi i en tidlig fase.

Svelgeproblemer (Functional dysphagia):

Barn som ikke klarer å svelge mat. Barna er ofte redde for å spy, og tør derfor ikke ta til seg maten. Sykdommen har ingen organisk årsak, men er psykisk betinget. Frykt, angst og fobier ligger ofte til grunn. Barna trenger behandling.

Tilbaketrekning (Pervasive refusal syndrome):

Barn som ikke vil spise, drikke, snakke eller stelle seg. De vil ikke behandles. Disse barna er alvorlig syke og det skyldes som regel en traumatisk opplevelse. Jenter mellom 7 og 15 år rammes oftest.

Bulimi og overspising:

Sykdommen rammer sjelden barn. Bulimikere spiser store mengder mat som de kaster opp etterpå. «Overspisere» spiser voldsomme mengder mat uten å kaste opp etterpå. Beregninger viser at om lag 5% av kvinner i løpet av livet vil få denne typen spiseforstyrrelse.

Anoreksi:

Er ikke en fysisk sykdom, men en psykisk lidelse der barnet vegrer seg mot å innta mat. Anorektikere søker seg mot tynnhet og frykter mat. Bryter oftest ut i 15-årsalderen.